Tross teknologirevolusjon på det afrikanske kontinentet, mener kommunikasjonsforsker Ibrahim Saleh at internett ennå ikke er for folk flest. - Internett bare for eliten

- Man snakket mye om internett og sosiale media under revolusjonen i Egypt, men sannheten er at bare et lite fåtball av afrikanere har tilgang til internett.

Det sier Ibrahim Saleh. Den egyptiske forskeren underviser i politisk kommunikasjon ved Senter for Film og Media studier ved Universitetet i Cape Town, Sør Afrika.

Globale forventninger

Den arabiske våren som startet i 2011 er av mange forklart som en "Twitter-revolusjon". New York Times-spaltisten Jose Antonio Vargas mente den egyptiske revolusjonen ble født på Facebook og Aftenposten beskrev hvordan internettaktivister og bloggere i 2011 ble foreslått til Nobels Fredspris.

Selve Twitter ble til og med vurdert som en god kandidat, beskrev Dagbladet. Men internett er overvurdert som faktor i revolusjonen i Nord-Afrika, mener Saleh.

Han understreker at han er glad for den teknologiske revolusjonen som skjer i Afrika, men at betydningen av for eksempel internett er sterkt overdrevet.

- Flere akademikere og journalister prøver å forklare ting slik at det skal passe inn hos et globalt publikum, til deres forventninger, for eksempel at den egypitske våren var en Twitter-revolusjon blant unge menn. Da ignorerer man kvinnene, de eldre, alle som banket på dører og snakket med hverandre, sier Saleh.

For selv om rundt 70% av befolkningen i Afrika har mobiltelefon, er det få som har tilgang til internett. Rundt 15% på det afrikanske kontinentet har tilgang til internett, ifølge Internet World Stats.

Saleh forklarer det med at internett fortsatt er dyrt, og at mange ikke har egen datamaskin. I tillegg mangler mange afrikanere ferdigheter og interesse til å bruke internett, mener han.

- For den typiske afrikaner er det fortsatt viktigere å ha mat på bordet enn å tenke på for eksempel menneskerettigheter.

Ikke nettaktivisme

For de som har internettilgang i dag i Afrika, bruker de fleste det til å kommunisere med venner og familie, mener han. Det er fåtall som bruker det til aktivisme, spredning av nyheter eller politiske diskusjoner. Det kan blant annet skyldes ulike lands historie, som sitter igjen hos mange, mener forskeren.

- Ett eksempel er her i Sør Afrika, hvor det under apartheid var mange som ikke fikk lov til å mene noe offentlig. Når en er i et klasserom i dag, ser en at svarte elever ofte er mer motvillige til å snakke i klassen enn det de andre er, forteller han.

- Dessuten liker folk bedre å møtes face to face, slik er det fortsatt for mange, sier Saleh.

Forskeren tror at med en ny generasjon, vil flere og flere få tilgang til og ferdigheter i internettbruk. Samtidig mener han at det kan være en lang vei å gå:

- Ja, situasjonen forbedrer seg, men gå rundt i townshipene, i de rurale områdene, vil folk ha internettilgang der? Jeg tror ikke det. Enkelt forklart på grunn av kostnadene. De kommer til å ha mobiltelefoner, men ikke internett. Det er fortsatt for eliten.

- Er internett en demokratisk verdi?

- Det er en indikator, men den står ikke alene. En trenger ferdigheter, motivasjon og tilgang. I dag blir internett mye brukt til presentasjon, ikke deltakelse. Vi må først og fremst overvinne fattigdom og arbeidsledighet, deretter få utdannelse. Først da vil store deler av Afrika forandres.