- Jeg drømmer ikke, jeg lever

Baseball-stadioen er stappfull. Rop stiger og fra tid til annen kaster en av de mange tilskuerne matrester ut mot banen. Mellom radene beveger Manuel (70) seg sakte. Bena hans er ikke så sterke som de engang var, i hendene bærer han et fat med mango.

- Jeg har kun en drøm, og det er å overleve. Jeg drømmer ikke, jeg lever, sier Manuel.

Han  og en kompis kjøper inn mango fra en farm hver morgen, deretter går Manuel rundt på markedet og på sportsarrangementer og forsøker å selge frukten.

Gjennomsnittslønnen hans per dag ligger på rundt fem norske kroner. Også hans kone jobber som fruktselger.

Å overleve

- Jeg kan ikke huske å ha hatt noen tanker om hva som ville vært drømmejobben. Det har alltid bare handlet om å overleve, sier Manuel.

Nicaragua er et av verdens fattigste land., ifølge FN lever store deler av befolkningen under fattigdomsgrensen. Det vanligste yrke er bonde, eller selger.

- Dersom en ikke er fra en familie med midler, eller har arvet en gård er alternativet enten å gjøre slik som meg eller stjele. Jeg kan i hvert fall si at jeg ikke er en kjeltring, sier Manuel og smiler.

Liker å jobbe

- Selvfølgelig tenkte jeg da jeg var yngre at det hadde vært fint å gå på skole og få en utdannelse, men mat er absolutt det viktigste og jeg giftet meg ung, noe som gjorde det enda viktigere å kunne putte mat på bordet, sier Manuel.

Ute på banen har hjemme laget tatt seieren, og Manuels fat har blitt betydelig lettere. Som for de fleste i Nicaragua er ikke pensjon et alternativ, men Manuel synes ikke det er noe problem.

- Jeg har alltid tenkt at jeg kom til å jobbe til jeg dør. Det er noe ærlig ved det, avslutter han.