- Jeg vil ikke leve ”det gode liv”

- Jeg ønsker å leve på et rolig sted, et fredelig sted der det ikke finnes noe vondt. Der jeg kan være lykkelig og ha familien min rundt meg. Jeg trenger ikke mye penger, men jeg ønsker å alltid være lykkelig, sier Maini Militão.

I Brasil skiller man mellom ”Det gode liv” og det å leve et godt liv.

- Det gode liv er penger, mange menn, mange eiendeler og fester. Det gode liv er penger, mye penger - men det er ikke lykke. Det finnes personer som er fattige, de har nesten ingenting, men de har mat, og de er lykkelige. For å leve et godt liv, trenger man bare god helse, mat og utdanning, mener Maini.

17-åringen sitter i hjemmet sitt i Altamira, en by midt inne i Amazonas-regnskogen i Brasil. Her bor hun sammen med sin to år yngre søster. Av og til bor de to alene, da passer de på hverandre. Andre ganger syder huset av tilreisende aktivister, journalister og urfolksledere som er i Altamira for å kjempe mot eller skrive om demningen.

For øyeblikket deler de huset med en student fra den nærmeste storbyen, Belém og en norsk journaliststudent. To aktivister fra San Francisco, en meksikansk filmskaper og et par journalister fra New York har nettopp reist.

Maini og søsteren pleide bo sammen med familien sin på en plantasje i regnskogen, der de dyrket kakao og høstet kastanjer. De var ikke rike, men de klarte seg godt. Men for to år siden fikk de beskjed om at de måtte flytte. Den brasilianske regjeringen ønsket å øke energiproduksjonen og hadde bestemt å bygge verdens tredje største demning i Amazonas.

Der Maini og familien pleide å bo, langs innsjøen som skal forsyne gigantdemningen Belo Monte med vann. Fordi familien Militão ikke aksepterte summen de ble tilbudt av energiselskapet, har de ennå ikke fått erstatning for eiendommen sin. De venter fremdeles på svar fra rettsystemet. De vet ikke når det kommer.

Drømmer om jussstudier

Mens de venter, bor foreldrene og lillebroren til Maini hos noen venner av familien et stykke utenfor Altamira, langt fra nærmeste skole. Maini og søsteren bor i et hus som leies av den frivillige organisasjonen Amazon Watch, slik de kan fortsette skolegangen.

I skriveboka har Maini laget fire spalter, én til portugisisk - som hun kan – de andre til spansk, engelsk og norsk – som hun pugger. Maini har alltid likt å lære nye ting. Og hun mangler ikke ambisjoner.

- Jeg ønsket å studere juss, samfunnsvitenskap, historie, antropologi og regnskap, forteller Maini.

Nå står valget mellom juss og biologi for 17-åringen. For å studere juss, må Maini til storbyen Belém, men uten økonomisk støtte kommer hun ikke til å ha råd til å leve i storbyen.

 -Det har skjedd mange triste ting med familien vår. Før hadde vi gården vår, det var en garanti. Men det har vi ikke lenger, og dermed er framtiden mye mer usikker, forklarer hun.

Nærhet til naturen

Uansett hva framtiden bringer, vet Maini hvordan hun vil leve livet sitt. Hun ble født i storbyen São Paulo, men husker ingenting derfra. Familien flyttet til Amazonas da hun var bare seks år gammel, og hun vokste opp på gården der hun stelte kakaoplantene og høstet kastanjer.

- Jeg ønsker å bo på ei elvestrand i skogen, nær naturen, sier Maini.

- Der skal jeg bo sammen med mine barn, min ektemann. min mor, min søster og mine brødre. Og min far. Vi skal bo i et stort hus, fortsetter hun drømmende om framtida.

Hvor mange rom huset må ha, og om det blir to eller fem barn, er ennå ubesvarte spørsmål, først er målet å få seg en utdannelse. For Maini handler ikke livet om materielle verdier, det handler om familie og utdanning.