Røyken din bidrar til mer barnearbeid og slaveriliknende arbeidsforhold i Malawi, ifølge fagforening og forskere. Utnytter barn og fattige
«Vi jobber som okser som drar kjerrer, og samtidig blir vi pisket. Og vi har ingen steder å melde fra til.»
«De trekker oss i lønn for redskapene vi trenger. Men når sesongen er over tar de redskapene tilbake, og vi må kjøpe dem tilbake neste år. De selger de samme redskapene flere ganger.»
«Ofte har vi kvinner problemer med at vi blir gravide, men ikke får tid til å hvile. Og på grunn av arbeidet mister du barnet.»
«Vi gjør sjefene rike, men fortsetter å være undertrykte. Den dagen en ”tenant” blir rik, er den dagen Jesus kommer tilbake til jorden!»
Vitnesbyrdene ovenfor tilhører anonyme arbeidere i tobakkindustrien i Malawi, gitt til den tyske organisasjonen Blue 21 for noen år siden.
– Arbeidsforholdene for mange En av tobakksdyrkerne er forferdelige. Barnearbeid, elendig lønn, ingen rettigheter og gjeldslaveri er normalen, forteller lederen av den største fagforeningen for tobakksarbeiderne i Malawi, Raphael Sandramu til Journalen (hør hva Sandramu og menneskerettighetsaktivis John Kapito fortalte om arbeidsforholdene for tobakkarbeiderne til Blue 21 nederst i saken).
Vi møter Sandramu på tobakkauksjonen i Malawis hovedstad Lilongwe. Nesten 10.000 sekker fylt med 80 til 100 kilo tobakk fyller det enorme auksjonslokalet. Den søtlige lukten av tobakk er overveldende.
«Moderne slaveri»
Sandramu samarbeidet med Blue 21 i 2009 om en rapport som slår fast at arbeidet ved tobakksfarmer i Malawi bare kan beskrives som «moderne slaveri».
– Det har ikke blitt noe bedre med årene, slår fagforeningslederen fast.
Når man snakker om etisk handel tenker man gjerne på organisasjoner, initiativer og sertifiseringsordniger, som for eksempel Fairtrade.
Produsenter av malawisk sukker, ris og jordnøtter har alle nytt godt av Fairtrade-merkelappen. Bedre priser for varene sine og bedre arbeidsforhold er noen av eksemplene på de positive effektene av fokus på etisk handel.
For varen som står for nærmere 70 prosent av Malawi eksportinntekter er historien imidlertid en annen.
– Tjener penger på barnearbeid
– Det er ingenting som heter Fairtrade-tobakk, sier Marty Otañez til Journalen. Han er førsteamanuensis i politisk økologi ved Universitetet i Denver, og har publisert flere forskningsrapporter om tobakksindustrien. Han har gjort feltarbeid i Malawi flere ganger, og står bak nettsiden fairtradetobacco.org.
Malawi står for nesten sju prosent av all tobakken som blir solgt på verdensmarkedet, og finnes blant annet i sigaretter fra Malboro og Lucky Strike.
Samtidig er Malawi landet med mest barnearbeid i det sørlige Afrika. Blue 21 anslår i sin rapport at over 500.000 tobakksdyrkere ikke har ordentlig arbeidskontrakt.
Men alternativene er ikke mange i et land der 74 prosent av befolkningen lever under FNs fattigdomsgrense. For veldig mange er tobakksdyrking er den eneste måten å brødfø familien sin på.
I en forskningsrapport fra 2006 slår Otañez og forskerkollegaene hans fast at tobakksindustrien aktivt bidrar til å øke andelen barnearbeid i landet. Han tror på ingen måte at noe er forandret de siste sju årene.
– Siden da har sigarettprodusenter og tobakkbladkjøpere helt klart fortsatt å tjene penger på ubetalt barnearbeid, og har skadet livene til tobakksdyrkere i Malawi og tobakksdyrkende andre utviklingsland, slår han fast.
Forsøkte
For seks år siden begynte imidlertid den britiske sigarettprodusenten 1st Nation et prosjekt i Malawi, der de betalet uavhengige tobakksdyrkere gode priser, og ga dem gode arbeidsvilkår.
– Det er flott hvis folk kjøper malawisk fairtraderis, chillepepper og jordnøtter, men hvis landets hovedeksportvare er tobakk ignorerer fairtradeorganisasjoner elefanten i rommet, sa han da.
Kommunikasjonssjef i Fairtrade, Reyika Fick bekrefter overfor Journalen at de fortsatt ikke har noen planer om å begynne å sertifisere tobakksprodukter. Hun vil ikke utelukke at tobakk kanskje kan havne under Fairtrade-fanen en gang i framtiden.
– Vi er for alle initiativer som støtter produsenter med bedre avtaler. Fairtrade kan imidlertid ikke være til stede i alle områder og produkter, men vi må fokusere arbeidet vårt der vi tror det kan ha mest innvirkning for nye og allerede eksisterende Fairtrade-produsenter ut fra visjonen vår, skriver hun i en e-post.
Bransjen taus
Journalen har forsøkt å innhente kommentarer til påstandene om barnearbeid og utnytting av fattige arbeidere fra de tre største tobakksprodusentene i Malawi.
Alliance One, som er den største kjøperen av tobakk i Malawi, har ikke svart på noen av Journalens henvendelser. Limbe Leafs representant var bortreist og ikke tilgjengelig for kommentar. Vedkommende har heller ikke svart på senere henvendelser, mens Japan Tobacco International henviste til firmaets holdning til disse spørsmålene på sine nettsider. De ville imidlertid ikke kommentere forholdene i Malawi spesielt.
Selv om alle firmaene skriver fine ord om sosialt ansvar og fordømmer barnearbeid, er ikke Otnañez nådig i sin dom over dem.
– Det såkalte «ansvaret» sigarettprodusenter og tobakkskjøpere har tatt er latterlig. Mest utrolig fordi industrien bare bruker symbolske summer på «sosialt bedriftsansvar», samtidig som den fortsette å kjøpe tobakk som er produsert av barn og gjeldsslaver. Tobakksfirmaene burde heller betale rettferdige priser og lønninger, og slutte med prisfiksingen de holder på med, tordner han.
Hør hva menneskerettighetsaktivist John Kapita og fagforeningsleder Raphael Sandramu uttalte om arbeidsforholdene til malawiske tobakkdyrkere til Blue 21 i 2009: