Ett måltid mindre om dagen førte til underernæring

 

John sitter i godstolen foran TV-en. En skål med Twist står på bordet ved siden av stolen, litt utenfor Johns rekkevidde.

– Jeg pleier å by de som kommer innom på litt slikkepott, som jeg kaller det, sier John blidt og peker på Twistskålen.

John bor alene i en omsorgsbolig på Bjerke og mottar både hjemmesykepleie og hjemmehjelp daglig.

Hjemmehjelpen er akkurat på vei ut døra. Hver mandag har han satt av 30 min til å handle inn ukens mat, per Johns bestilling.

På kjøkkenbenken har han satt igjen elleve esker med ulike ferdigmiddager: fårikål, torsk, kokt laks, karbonader og lapskaus. I tillegg har han kjøpt to grovbrød, to epler og to pakker kaffe.

– Jeg bruker å be om vanlig brød, smør, pålegg og middagsretter med kjøtt og fisk, forteller John.

TwistTIL BESØKET: John bruker å be hjemmesykepleierne som er innom på Twist. Foto: Marit GrøtteJohnBLE VEID: John ble kartlagt for underernæring for en måned siden. Foto: Marit Grøtte

 

Sluttet å spise

I slutten av februar fikk sykepleierstudent Linn Hønsvik (29) i oppgave av praksisstedet å kartlegge matvaner og vekt hos fem brukere, inkludert John, som en del av hennes utdanningsløp.

Linn noterte Johns høyde på 178 cm og vekt på 59,9 kg, to kilo mindre enn ved sist veiing. Det ga en kroppsmasseindeks (KMI) på 18,8, som ifølge Helsedirektoratets retningslinjer viser at han er moderat underernært for alderen.

Denne kartleggingen tok over 30 minutter, og sammen kom de fram til at det var endringer i måltidene som kunne ha forårsaket vektnedgangen.

– Jeg hadde sluttet å spise om kvelden, siden jeg ikke var sulten. Jeg spiste bare frokost og middag. Men nå har jeg begynt med kveldsmat igjen, forteller John.

Selv ser ikke John på seg selv som underernært.

– Jeg kunne ikke tenkt meg det. Jeg føler meg hverken trøtt eller slapp. De som er underernærte er vel gjerne litt slapp og daff, sier han.

Hør hva John tenker om underernæring:

Sykdomsforløp og forebygging

I 2011 var det omtrent 108.000 personer over 67 år som mottok hjemmetjenester, ifølge SSB.

Ifølge Helsedirektoratets retningslinjer anslås det at 10 prosent av hjemmeboende syke eldre er underernærte. En studie fra 2003 av eldre med hjemmesykepleie i Bærum og Oslo kommune viste derimot at 46 prosent var underernærte eller i risiko.

Underernæring hos eldre betegnes som et ufrivillig vekttap på mellom 10 og 15 prosent i løpet av tre til seks måneder. Et slikt vekttap kan være så alvorlig at det kan forårsake dødsfall.

Hovedårsaken til underernæring er, ifølge Helsedirektoratet, sykdom.

Flere tiltak for forebygging av underernæring blir foreslått i Helsedirektoratets retningslinjer for underernæring. Blant annet finnes det flere skjema, eller screeningverktøy, man kan fylle ut sammen med helsearbeidere for å kartlegge faren for underernæring.

Men for hjemmeboende eldre er tiden mellom hver screening ofte lang. I ett av Helsedirektoratets foreslåtte verktøy, MUST (mini underernæringsscreeningverktøy), anbefales det ett år mellom hver screening, dersom personen ikke er i faresonen for underernæring.

GrafGRAF: Sykdom på grunn av underernæring. Illustrasjon: Thomas BøhmerI løpet av 12 måneder kan det likevel skje dramatiske endringer.

Underernæring kan føre til blant annet tap av muskelmasse, nedsatt immunforsvar, infeksjoner, liggesår og innleggelse på sykehus.

Seks måneder med kontinuerlig vekttap kan i verste fall ende med dødsfall.

 

 

Sosiale årsaker

Professor emeritus i klinisk ernæring, Thomas Bøhmer, mener underernæring blant eldre er knyttet til andre faktorer enn sykdom.

– Det som gjør underernæring så vanskelig, er at det er knyttet til så mye annet enn sykdom. Mat er ikke bare kost, det er også en sosial situasjon. Man ser ofte at eldre som bor alene ikke spiser selv, men er de på besøk hjemme hos familie, da er det noe helt annet. Da får de plutselig et økt matinntak. Det finnes et større sosialt behov enn de er villig til å erkjenne, sier Bøhmer.

BøhmerSOSIALT: Professor Thomas Bøhmer mener at den eldres sosiale situasjon har stor betydning for ernæring. Foto: Marit GrøtteBøhmer tror at en av grunnene til at mange ikke anerkjenner underernæring er at man tenker at vektnedgang er vanlig når man blir eldre.

– Vi tror at gamle skal se sånn ut, men det er ikke tilfelle, slår Bøhmer fast. 

Han mener hjemmesykepleiere burde snakke med pasientene om dårlig matinntak og finne ut om de er deprimerte eller ensomme. Han oppfordrer også til flere veiinger av pasientene, samtidig som man må følge nøye med på vektendringer.

– Noe av problemet i hjemmesykepleien er at det er så mye brudd i kontinuitet. Da er det ekstra viktig å veie pasientene systematisk, slik at de ulike sykepleierne kan ha noe å sammenligne med når de kommer på hjemmebesøk. Men hva får vel hjemmesykepleien bevilget av tid? Ofte får de jo beregnet noe sånt som ti minutter per besøk, avslutter han.

Forsvinne i løse lufta

John og LinnTRE TILTAK: Hjemmesykepleier Linn Hønsvik ga John tre enkle tiltak som han kunne gjøre for å gå opp i vekt. Foto: Marit GrøtteLinn Hønsvik sitter i sofaen ved siden av John. Det er hennes siste dag i praksis før hun skal tilbake til skolen.  

– Jeg har en bunke med rapporter som skal føres inn i databasen, det er jo en jobb i seg selv. Men er det noe poeng i å gjøre dette om det ikke skjer noe videre? spør hun.

Sammen med John har Linn kommet fram til tre enkle tiltak for å snu hans vektnedgang: Drikke mer, spise et kveldsmåltid og drikke næringsdrikker i tillegg til måltidene.

Ifølge koordinerende sykepleier skal tiltakene nå ha blitt loggført i hjemmetjenestens datasystem. Det er også notert at John skal veies én gang i måneden, i tillegg til å få hjelp til matlaging.

Likevel er Linn bekymret for at arbeidet hun har gjort sammen med John kommer til å havne i glemmeboka.

– Det går jo fort i svingene, man må bli ferdig raskt for å gå til nestemann på lista. I tillegg er det jo helt tilfeldig hvem man får tildelt på arbeidslista. Da kan ting raskt skli ut og forsvinne i løse lufta, forteller hun.

Hør hvordan John endret matvanene sine:

Delikat mat

Underernæring blant eldre er en sak Pensjonistforbundet er opptatt av. Rådgiver Anne Hanshus er klar på at tilbudet til hjemmeboende eldre ikke er godt nok.

– Betydningen av å sette av nok tid og kompetanse til mat er ikke vektlagt nok. Helsepersonell sier selv at de har for liten kompetanse, forteller Hanshus.

Hun mener at det er viktig å sikre at ernæring blir en del av behandlingen i helse- og omsorgstjenestene.

– Dette innebærer at det legges mer vekt på betydningen av spisesituasjonen. Det sosiale miljøet har mye å si. Det å spise sammen med andre øker appetitten, sier hun.

Hanshus påpeker flere ting som kan gjøres for å bedre situasjonen for de hjemmeboende eldre.

– Det er viktig at de eldre blir spurt om hva de ønsker av mat. Lite matlyst er et vanlig problem, og det blir ikke bedre av ferdigmat. Det beste er hjemmelaget mat som lukter godt og stimulerer sansene. Maten burde også se delikat og fersk ut, mener Hanshus.

– Man burde sette av nok tid dersom personen trenger assistanse, og servere god mat som er fersk og ikke vakuumpakket, legger hun til.

Ferdigmat

FjordlandFERDIGMAT: John spiser ferdigmat fra Fjordland til middag hver dag. Foto: Marit GrøtteLikevel er det ikke uvanlig med ferdigmat i hjemmetjenesten. I en undersøkelse utført av Høgskolen i Østfold, svare 45 prosent av helsepersonell fra 273 kommuner at det alltid serveres ferdigmat som varmes opp hjemme hos brukeren.

Hjemme hos John er det Fjordland som blir middagsløsningen stort sett hver dag. John forteller at han aldri har laget middag selv fra bunnen av.

I nærmere 30 år var det hans samboer som laget middag. Etter at hun døde for 15 år siden har det blitt lite hjemmelaget mat.

– Fjordland er bra og lettvint for sånne som meg, men der er ikke like godt som hjemmelaget, sier John.

Hør hvorfor John foretrekker Fjordland: