Krigen som ikke kan vinnes

Etter graffitien kom til Oslo i 1984 finnes det fortsatt rundt 50-60 crews og til sammen over 300 taggere som sprayer i hovedstaden, etter det Journalen kjenner til. Daglig føres det opp nye verk i hele byen på alt fra søppelkasser og lyktestolper til murvegger, t-baner, trikkevogner og vinduer. Bare på bildedelingstjenesten Instagram ligger det over 7000 bilder av nye og eldre verk under emneknaggene #Oslograff og #Oslograffiti.

– Graffitimiljøet er i høyste grad levende. Det er mange crews og writere som har graffiti som livsstil. De bruker all tid og penger på det, sier en graffitimaler bekreftende til Journalen.

Etter at graffitimiljøet etablerte seg i Oslo på midten av 1980-tallet har myndighetene jobbet målrettet mot aktiviteten. Men til tross for omfattende innsats for å hindre tagging og graffiti, er det fortsatt stor aktivitet i miljøet i dag.

Derfor har Oslo kommune ført en nulltoleransepolitikk mot tagging og graffiti siden 2001, og kommunen bruker opp mot 100 millioner kroner årlig på å fjerne graffiti og tagging.

– Nulltoleransepolitikken betyr at all tagging skal fjernes på kommunens eiendom, og vi anmelder alt, sier byråd for miljø og samferdsel Guri Melby (V.).

Få tiltak som hjelper

Hvor mye graffiti og tagging faktisk koster å fjerne finnes det liten oversikt over. I private foretaks budsjetter er fjerningen ofte en del av drift og vedlikeholdspostene, og derfor kan ingen peke på hvor mange midler som faktisk settes inn mot graffiti. Det anslås likevel at graffiti og tagging koster Oslo kommune og kollektivtransportselskapene rundt 120 millioner kroner i året til sammen.

Da taggingen igjen økte i 2009, kom byrådet i 2010 med en ny tiltaksplan mot tagging for perioden 2011 - 2018. Her slår byrådet fast at arbeidet de påbegynte i 2001 med «tipunktsplanen» - som skulle sørge for en begrensing - ikke fungerte.

Den nye tiltaksplanen konkluderte med at kommunen og politiet måtte samordne innsatsen, og at politiet måtte følge opp problemet. Politiets siste taggeteam ble imdilertid oppløst i 2011.

– Da gikk de som hadde vært involvert over i andre stillinger, sier stasjonssjef ved Sentrum politistasjon, Bjørn Hansen.

Én av de to etterforskerne som jobbet opp mot miljøet fra 2009 til 2011 har overfor Journalen uttrykt at de ønsket å jobbe tettere med miljøet og få en bedre forståelse av det.

Slik ble det ikke, og Oslo-politiet har i dag ingen etterforskere som jobber tett opp mot miljøet.

Graffiti_GSFSKATE AND BREAKDa Taggerfri-kampanjen gikk under navnet Stopp Tagging kjørte de en tosiders annonse i Natt & Dag der de skrev «Nordens flotteste skatepark ville passet perfekt i Oslo». Annonsen fikk kraftig kritikk av skateboardmiljøet i Norge, som mente det var urettferdig at skateboard ble satt opp mot taggerproblematikken. Ved Gamlebyen sport og fritid er det rullebrettpark og en lovlig graffitivegg.Varierte strategier og metoder mot tagging har blitt forsøkt, men ifølge planen for 2011-2018 er det lite som har fungert så langt. Statistikken over anmeldt tagging svinger fra år til år, uten noen stor nedgang over tid.

– Det er urealistisk å skulle stoppe all tagging, da ville det mest effektive være å forby spraybokser. De som har som mål å gjøre hærverk håper vi politiet følger opp, sier Guri Melby.

I 1995 mottok Oslo politidistrikt omlag 5500 anmeldelser for tagging. I 1998 sank tallet til 3000, og frem til 2001 lå tallene relativt stabilt. Svingningene i antall taggeranmeldelser er avhengig av hvordan anmeldelsesrutinene til kollektivtransportselskapene er, opplyser politiets strategi- og analysegruppe overfor Journalen. I 2013 er antall anmeldelser på 2190 i Oslo.

Selv om 1990-tallets taggetopp ikke har gjentatt seg, er graffiti fortsatt høyst til stede ifølge statistikken og kilder i miljøet.

Hatet mot Rusken

Rusken-general Jan Hauger og prosjektleder i «Taggerfri fasade», Marit Elise Aune, jobber daglig med å begrense tagging i Oslo. Rusken-generalen har vært myndighetenes ansikt for taggerne siden 2007. Han mener tagging er en stor utfordring i hovedstaden.

Graffiti_RUSKENREN BY:- Her ser det ikke ut, sier ruskengeneral Jan Hauger om de nedtaggede veggene i Oslo sentrum. Han ønsker en ren by og et taggefritt Oslo. – Etter 22. juli var det satt inn plater i mange av de knuste rutene. Der var det en ti meter stor piece av meg foran Rusken-bilen med en flaske syre i hånda, ler Hauger.

Men problemet er større en humoristiske stikk mot Rusken-generalen på midlertidige flater. I dag er det blitt et trivsels- og levekårsspørsmål for innbyggere i Oslo.

– Store deler av indre by hvor det vokser opp barn og unge, blir daglig utsatt. Mange av taggerne kommer fra rekkehusbebyggelse eller villastrøk utenfor byen hvor det ville vært utenkelig om noen tagget. Det kan ikke være en aksept for det, sier Marit Elise Aune.

– Taggerne må innse at dette koster samfunnet svært mye penger. Men å møte taggerne med pekefinger og mer forbud vil vi ikke. Da viser vi verken kunnskap eller evne til å lytte, mener Hauger.

Oslo kommune har telt antall tagger i hver bydel i 2013. Se forskjellene mellom bydelene her:

Søppelplukke-strategien

Graffiti_restaurantFORSØPLING:Private gårdeiere rammes hardt av tagging. Derfor tilbyr Oslo kommune en tjeneste der man kan få fjernet tagging innen 48 timer. I dag tilbyr Oslo kommune abonnementordningen «Taggerfri fasade» som sørger for at abonnenter i Oslo og offentlige bygg får taggingen fjernet innen 48 timer. Aune og Hauger mener at rask fjerning er et av de gjennomførbare tiltakene som faktisk fungerer.

– Terskelen for å forsøple er større der det er ryddig, forklarer de.

Rusken-general Hauger viser frem bilder av nedsprayede søppelkasser, lyktestolper og strømbokser, og peker på at de er «visuelt forsøplet». Derfor har kommunen valgt å ta i bruk en «søppelplukke-strategi».

På samme måte som gatene blir ryddet hver dag, blir veggene renset. Hauger oppfordrer også private bygårdseiere til å være raske med å fjerne taggingen.

 –Kommunen har liten påvirkningskraft på de private, men det er viktig at disse taggene ikke blir for eksponert og blir fjernet raskt.

Prosjekt «Taggerhue»

Graffiti_spraybokserPOSTORDE- Å forby spraybokser ville vel vært den eneste måten å stanse tagging på, sier byråd for miljø og samferdsel, Guri Melby (V). Sprayere kan likevel få tak i disse boksene både på postorde og i spesialbutikker.Strategien Oslo kommune fører i dag er imidlertid vidt forskjellig fra hvordan den en gang var. I 1994 kom kampanjen «Taggerhue» som skulle latterliggjøre taggerne. En nedtagget buss rullet rundt i gatene i to uker for å sette et eksempel. En reklame på t-banen viste en tomskallet ung gutt, med kun en kule, lik de vi finner i spraybokser, i hodet. På kino kom den karakteristiske sprayboks-lyden da gutten ristet på hodet.

Datidens byrådsleder Rune Gerhardsen sa i etterkant av kampanjen at han ville lagd den samme kampanjen igjen fordi situasjonen var så tilspisset.

– Vi ville aldri laget noe sånt i dag, sier Marit Elise Aune.

– Den var både fordomsfull og klisjéaktig, mener både Hauger og Aune. 

Fjerning, forebygging og initiativ til positive aktiviteter blant ungdom er de tiltakene både Ruske-generalen og Taggerfri-lederen nevner som viktigst i dagen miljø.

– Det viktigste er å ta handlingen og ikke personer, mener Jan Hauger.

– Dette er komplekst og vanskelig, fordi vi har liten direkte kontakt med miljøet. Det er også for liten felles strategi og samhandling i kommunen. Vi kan ikke gi oss på grunn av det. Det viktige er å ta de som rekrutterer, sier han.