Satser på "Menn i helse"

Med et økende behov for flere helsefagarbeidere og annet helsepersonell når ”eldreboomen” treffer oss i fremtiden har man satt inn store krefter for å rekruttere personell til helse- og omsorgssektoren rundt om i landet.

Kompetanseløftet 2015 viser at Helsedirektoratet jobbet hardt for å øke rekrutteringen til sektoren, men prosjektleder Tonje Thorbjørnsen ser store utfordringer med å øke rekrutteringen fra et ungdomskull til å velge helse- og oppvekstfaglinjen på videregående skole.

Med behov for å rekruttere på et bredere grunnlag har Helsedirektoratet satt mer fokus på voksenrekruttering – og rekruttering av menn.

Til helse- og oppvekstfag rekrutteres det nesten utelukkende jenter, og det er tøft å få unge gutter til å velge denne retningen.

– Det er mer realistisk å rette oppmerksomheten mot voksne menn, sier Thorbjørnsen

Steg for steg mot hele landet

I dag jobber svært få menn i helse- og omsorgssektoren, men det har Trondheim kommune tatt på alvor.

I 2010 startet Trondheim kommune et prøveprosjekt ved navn Menn i helse (MiH) for å få flere menn inn i sektoren.

Her tilbys menn i kommunen en praksisplass som helserekrutter i sektoren, og etter fullført åtte ukers praksis får de mest interesserte og best egnede mennene tilbud om å utdanne seg til Helsefagarbeider med støtte fra NAV.

– Det er et fantastisk prosjekt. Disse mennene har hatt yrkeskarrierer de har måttet forlate og har havnet i NAV-systemet.

Det er menn som ofte har familie og ikke har råd til å forlate en jobb med fast inntekt, og derfor er det flott av NAV kan være med å støtte disse mennene i løpet av utdanningen, sier Tonje Thorbjørnsen i Helsedirektoratet.

Hun roser Trondheim kommune for deres vellykkede initiativ for å rekruttere menn inn i sektoren, og kan fortelle at det nå arbeides hardt med å utbrede dette prosjektet til hele landet.

– Vi skal bli landsomfattende etter hvert, men vi er helt i startfasen. Det er mange fylker som har vist interesse, men vi må ta det steg for steg, sier hun.

– Vi må naturligvis vurderer hvilke forutsetninger hvert fylke har for å gjennomføre dette prosjektet og hvilket rekrutteringsgrunnlag de har for å få menn til å gå inn i sektoren.

I 2011 gjennomførte 47 menn i Trondheim kommune perioden på åtte uker som helserekrutt. Dette er langt over målet kommunen hadde satt seg, som var på 20. I tillegg vil et flertall av helserekruttene etter endt praksis gå videre for å utdanne seg som helsefagarbeider.

Her har kommunen opprettet en klasse for 20 av rekruttene som får ta VG1 og VG2 på kun et år hvor de får fagbrev som helsefagarbeidere.

Tunge løft og ryggsmerter

Svenske Magnus Andersson har jobbet i pleie- og omsorgssektoren siden 1988. Han har arbeidet i Norge i over 20 år på både sykehjem og som hjemmesykepleier, og de siste åtte årene har han jobbet i hjemmetjenesten i bydel Sagene i Oslo.

Han ser mange fordeler ved å få menn inn i yrket.

– Det er jo mange tunge løft i denne jobben, og mange kvinner sliter med ryggsmerter etter mange år i jobben. I tillegg er det en fordel for brukerne at de også kan forholde seg til menn når det kommer til stell, som for eksempel dusj, sier Andersson.

Den svenske 43-åringen er ikke kjent med prosjektet Trondheim kommune har satt i gang, men ser svært positivt på det.

– I min hjemby i Sverige gjorde de noe lignende for noen år siden. Det var mange kvinner som jobbet på sykehjem og i hjemmetjenesten som slet med ryggsmerter, og da opprettet kommunen en slags skole for menn for å få dem inn i helsetjeneste, sier han.

Selv har han jobbet mange år i sektoren og var aldri i tvil om hvorfor han skulle jobbe med omsorg.

– Det er et svært givende yrke. Jeg er jo et servicemenneske og liker å hjelpe mennesker.

I tillegg er det en svært spennende jobb fordi man får nye utfordringer hver eneste dag, sier Andersson.

Utfyllende kompetanse

I følge Helsedirektoratets årsrapport i 2011 for Omsorgsplan 2015  jobber det omtrent 11,4 prosent menn i brukerrettet pleie- og omsorgstjenester i Norge.

Sektoren er i stor grad kvinnedominert, men Thorbjørnsen mener det store fordeler ved å få menn inn i helsesektoren.

– Det er viktig å gjøre en større jobb for å få voksne menn inn i helsesektoren. Disse mennene har gjerne stiftet familie og har derfor erfaring med omsorg for egne barn og familie, og derfor vil det også falle mer naturlig for disse mennene å gå inn i et pleie- og omsorgsyrke, sier hun.

Hun mener det er også er svært viktig å få menn inn i slike yrker.

– Halvparten av brukerne er menn, og det kan være fint for dem å ha en mannlig pleier, men det er også viktig å få inn menn med tanke på arbeidsmiljøet i sektoren.All forskning viser at en arbeidsplass med variasjon av menn og kvinner i staben gir et bedre arbeidsmiljø, sier hun.

– Menn tilfører jo andre ting i tjenesten og det er en positiv ting. Det kan gi en utfyllende kompetanse som er positivt både for arbeidsmiljøet og for brukerne.

Enhetsleder for hjemmetjenesten i bydel Sagene i Oslo, Turid Melhuus, mener hjemmetjenesten passer bedre for menn enn for eksempel sykehjem.

– Hjemmetjenesten er et sted hvor man kan være mye mer selvstendige enn på andre arbeidsplasser i denne sektoren. I tillegg er det mange mannlige brukere der ute og mange av dem ønsker at en mann skal ta seg av stell, for eksempel dusj, sier hun.

Hun forstår at det kan være vanskelig å rekruttere menn inn i sektoren fordi menn og kvinner fremdeles tar tradisjonelle yrkesvalg, men i bydel Sagene er faktisk nesten 25 prosent av de ansatte menn.