Svake miljøkrav til nye gruveprosjekter

Torsdag 20. mars godkjente Regjeringen planene for gruvedrift i Nussir i Finnmark. Selskapet har søkt om å få legge avfallet fra gruven på fjordbunnen i et sjødeponi.

I år skal Regjeringen ta stilling til enda en gruvesak. I Førdefjorden i Sogn og Fjordane har et annet selskap bedt om å slippe ut tre ganger så mye avfall i året, i et tempo på 11 tonn i minuttet. Det stilles ikke konkrete krav til miljøvennlig gruvedrift i Norge i dag.

Flere gruveselskaper planlegger å bruke sjødeponi for å kvitte seg med restmassene etter mineraluttak. Selv om sjødeponi er bedre enn landdeponi, kan det få negative konsekvenser for miljøet.

Les mer: Kritiske stemmer forsvinner

Maglende krav til norsk gruveindustri by jloge

 

Bruk avgangen

Allan Krill Guro FlaarønningProfessor Allan Krill ved NTNU mener at det forskes altfor lite på bruk av steinen som blir til overs etter mineraluttak. Foto: Guro Flaarønning. Professor Allan Krill på institutt for geologi og bergteknikk ved NTNU i Trondheim ser store verdier i naturen.

Han mener det er sløsing av ressurser å dumpe berg, enten det er i deponier på land eller i vann. I det planlagte Engebøprosjektet i Naustdal, skal berget males så fint at det kan brukes til andre formål.

- For selskapet haster det å få ut så mye titanoksid som mulig på så kort tid som mulig. Så det er enkelt og billig for dem å bare dumpe det de ikke har bruk for. Som geolog reagerer jeg veldig sterkt på dette, sier Krill.

Det er flere ting en kan bruke den såkalte avgangsmassen til. For eksempel murstein, slipesand, eller diker.

Steinen i Engebøfjellet er uten tungmetaller og radioaktive stoffer, og den er ekstra tung. Derfor ble det laget avtaler med Nederland allerede på 60-tallet om å eksportere steinmasser fra Engebø, som Nederland kunne bruke til å bygge diker.  

Professor Allan Krill kritiserer både andre geologer og norske myndigheter for å miste langtidsperspektivet og velge de kortsiktige løsningene.

- Norge bør våkne og skjerpe seg. Geologene og kontrollmyndighetene er så ivrige etter å ha aktiviteter. De ser at dette er bra i dag, her blir det litt penger å tjene over 15 år. Og så tenker de ikke på det lange perspektivet, advarer Krill.

Ikke realistisk

Vevringtunellen Engebø Marie Røssland Rutilen i Engebøfjellet ble oppdaget da tunellen ble laget på 60-tallet. Det har vært vanskelig å få igang gruvedrift på grunn av usikkerhetene knyttet til sjødeponi.

Gruveselskapene mener at sjødeponering er et nødvendig premiss for at det skal være mulig å drive Engebøfjellet. Premisset har lagt der helt siden Conoco/DuPont undersøkte fjellet på 90-tallet.

Ivar Fossum er daglig leder i Nordic Mining, og han bekrefter at det er kostnadene som gjør de må benytte seg av et sjødeponi.

- Hvis man legger økonomi til side, så har man en mye større frihetsgrad til å gjøre ting på sin måte, svarer Fossum til Krill sine forslag.

Samtidig er Fossum trygg på at deponiet ikke blir så stort som det er planlagt, nettopp fordi selskapet kommer til å selge avgangsmassene. Men dette kan de ikke skrive kontrakter om før driften er i gang.

Konsekvensutredningen for prosjektet i Førdefjorden viser flere alternative bruksområder for massene. Selskapet måtte utrede det, men det er ingenting som pålegger dem å benytte seg av alternativene.

Still krav

Etter flere år med lite gruvedrift, er næringen i kraftig vekst igjen. Mads Løkeland i Naturvernforbundet mener at vi må bruke denne anledningen til å starte på nytt med sterke miljøkrav. Han frykter at vi gjør det motsatte.

- Nå virker det som om Norge nå legger seg på et nivå som på mange områder er svakere enn i mange andre land, sier Løkeland.

Det er få land i verden som tillater sjødeponi. Vi er i selskap med Papua Ny-Guinea, Tyrkia og Indonensia.

Løkeland er enig med NTNU-professoren, og mener at løsningen er å stille flere krav til industrien. Han viser til India, som har en målsetning om å drive gruver uten avfall og til Polen hvor det er avgifter på deponier for å motivere selskapene til å bruke mest mulig av restmassene til andre formål.

- Slike tiltak vil minske interessen for å drive med deponi og gjøre det lettere å finne alternativ bruk, mener Løkeland.

Naturvernforbundet har også sagt at sjødeponi må forbys, slik at selskapene helt klare rammer å forholde seg til.

- Hvis [gruveindustrien] ikke er i stand til å drive miljømessig forsvarlig, så får de heller vente til prisene blir så høye at de da kan gjøre det. Å vise til at det ikke lønner seg hvis man ikke får lov til å ødelegge miljøet, det synes Løkeland blir veldig merkelig.

Ny forskning

Regjeringsplattformen åpner for mer bruk av sjødeponi, men sier også at hvert enkelt tilfelle skal utredes. Eirik Lae Solberg, statssekretær i Nærings- og handelsdepartementet forsikrer om at ingen prosjekter vil få tillatelse til sjødeponering hvis ikke det er miljømessig forsvarlig.  

På spørsmål om regjeringen vil stille flere krav til gruvenæringen, svarer Solberg at de vurderer forskningsprosjekter som kan være med på å redusere gruvevirksomhetens belastning på miljøet.

Han mener at Mineralstrategien uansett må utdypes med flere tiltak enn det som allerede er planlagt.