Galskap for en tier

Jeg er nærsynt og tør derfor ikke å juble med en gang. Der fremme, under det grønne Coop Mega-skiltet, skimtes to farger jeg kjenner godt. Jeg går fortere, myser med øynene. Kan det virkelig stemme? En vanlig middagsshopping er på vei til å bli noe veldig mye bedre. Hjertet banker fortere, en forsiktig glede kribler fra brystet. Gult tall på rød bakgrunn, hurra, dette er virkelig sant! Det er tikroners-marked, og jeg ramler inn i butikken i blind lykkerus.

Helt siden jeg kan huske har jeg elsket tilbud, salg og ikke minst gratisprodukter. Utdeling av vareprøver på tyggis ved Egertorget, sier du? Etter fire-fem runder rundt kvartalet hadde jeg nok tyggis til resten av året. En nøkkelring som holder båtnøkkelen flytende om du mister den i vannet? Tja, jeg har aldri eid en båt, men gi meg to-tre stykker av den - det er jo tross alt gratis. Nederst i klesskapet ligger et titalls klesplagg med salgslapp på. Jeg vedder på at jeg faktisk har spart opp mot en femtilapp på flere av dem. Dessuten renner toalettmappen min over av små sjampo- og balsamflasker fra hotellopphold.

Jeg kjenner hvordan kroppen stiller seg inn i jaktmodus. Sansene skjerpes; alle farger blir sterkere, alle lukter kraftigere. Hjertet banker fortere, jeg er livredd for å gå glipp av noe nå. Selvsagt kunne jeg tittet på tilbudsvarene i en katalog, men det er en alt for naiv taktikk. Jeg er ikke dummere enn at jeg vet hvordan butikkene alltid unngår å nevne de beste tilbudene. En gang fant jeg en hel kurv med kjøkkenruller til ti kroner som IKKE var oppgitt i katalogen.

Jeg raser gjennom de ulike seksjonene og hylleradene. Stopper opp ved hver tier-plakat. Oppvaskhansker? Ja, det er jo faktisk kjempefornuftig og nyttig. Jeg fortrenger det faktum at jeg bor hjemme hos mamma og slett ikke trenger å kjøpe husholdningsvarer. Dessuten har vi oppvaskmaskin. Jeg småløper videre. Tre store yoghurtbegre med kirsebærsmak hives nedi kurven. Jeg kan ikke fordra kirsebær, men virkelig, tretti kroner for tre yoghurtbegre? Kupp. En rull bakepapir (jeg skal sikkert bake en dag), sjokolader (tre for ti, MEGAKUPP!) og en müslibar (et forsøk på å gjøre opp for sjokoladene) blir også med. Dessuten er det gratis vareprøver på en urteblanding med et rart navn. Jeg stapper en håndfull nedi jakkelomma. Titter et svakt øyeblikk lengselsfullt mot Pepsi Max-en, før jeg tar meg sammen. Den er da ikke på tikroners!

I fornøyelse drar jeg kortet i kassen og tenker på alle pengene jeg har spart. Middagsshoppingen ble riktignok litt dyrere enn ventet, så jeg har ikke råd til å dra ut i helgen. Men pytt-sann, hvem trenger alkohol når du har tikroners-rusen?