– Dårlig kvalitet lønner seg

– Det lønner seg å ha dårlig kvalitet i barnehagene. Det er en sammenheng mellom hvor mye eller lite penger man legger ned i barnehagen, og hvor mye man kan ta ut som utbytte, sier Claussen.

Les også: Møtte familiebarnehagen med vantro

Triksing med systemet

Claussen mener at barnehageloven og dens forskrifter er mangelfull på flere punkter, og hevder at det åpner for utnytting av systemet.

– Mange eiere kan trikse, de vet hvordan de skal utnytte systemene for å hente ut så mye penger som mulig, sier han.

LønnsomtLØNNSOMT: Førsteamanuensis Clas Jostein Claussen mener eiere utnytter systemet for å ta ut mest mulig utbytte.I Claussens arbeid med å kartlegge de private barnehagene på oppdrag for fagorganisasjonen Utdanningsforbundet i 2009, har han kommet over flere barnehager som han mener utnytter lovverket.

– Jeg har sett flere tilfeller hvor eiere har klart å spare inn betydelige summer. Et eksempel var en familiebarnehage i Telemark som søkte om tilskudd til utgiftsførte arbeidsklær til de ansatte. De fikk 60-70 000 kroner til klær, selv om barnehagen kun telte fire ansatte, sier han.

– Kjenner oss ikke igjen

– Denne beskrivelsen er ikke noe Private Barnehagers Landsforening kjenner seg igjen i, sier viseadministrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjeldrup.

Han forteller at de ansatte i de private barnehagene legger ned en fantastisk jobb daglig, og synes det er trist at det stilles spørsmålstegn ved alle private barnehagers motiv for å levere gode barnehagetilbud til barn og foreldre over hele landet.

– PBL kan svare for snaut 2000 medlemsbarnehager, og vi har hoved-, lønns- og arbeidsvilkår for våre medlemmer, sier Schjeldrup.

Han legger til at private barnehager hvert år scorer høyest på alle nasjonale brukerundersøkelser i Norge.

Les også: – Et paradoks at vi godtar dagens situasjon

Det lønner seg å drive flere familiebarnehager

Tall Journalen har fått tilgang til viser at eiere med flere enn én familiebarnehage har betydelig mer i inntekt enn eiere av kun én familiebarnehage.

En eier som har 18 familiebarnehager hadde en inntekt på over 2 millioner i 2013, Mens en eier av kun én familiebarnehage hadde en inntekt på bare litt over 20 000 kroner det samme året.

Nytt finansieringssystem skulle gi økt trygghet

I 2011 ble et nytt finansieringssystem for barnehagesektoren innført. Barnehagesektoren ble rammefinansiert, og det helhetlige finansieringsansvaret for barnehagene, inkludert ikke-kommunale barnehager, ble lagt på kommunene. Tidligere lå dette på statlig nivå, og kommunene fikk alle pengene fra staten.

– Da finansieringen lå på statlig nivå kunne kommunene sende inn så mye penger de ville til barnehagene uten at det ville gå ut over deres egen økonomi. Nå når finansieringen er lagt på kommunene og deres budsjett, kniper de igjen, mener Claussen.

Trond Erik Lunder i Telemarksforskning jobber med familiebarnehagenes finansiering.

– Det har tradisjonelt ikke har vært spesielt god butikk å drive familiebarnehage, men jeg tror lønnsomheten kan ha økt etter at det kom nye tilskuddsordninger.

Lunder påpeker også at det kan være vanskelig å skille personers private økonomi og barnehagens økonomi dersom familiebarnehagen er registret som et enkeltpersonforetak.

– Jobber eier i barnehagen vil selv ta ut et utbytte og ikke lønnsinntekt, sier han.

Lett å gjemme utbytte

Camilla Hille i Venstre, forklarer at den politiske tanken bak det nye finansieringssystemet var å forsøke å lage regler for utbytte i privateide barnehager som mottok full finansiering fra staten, men det gikk ikke som de ønsket.

– Dette med utbytte er en vanskelig sak, sier Hille.

Hun forteller at Venstre er i mot utbytte for privatskoler, og at de har diskutert utbyttebegrensning også når det gjelder andre velferdstjenester.

– Det nye finansieringssystemet er fortsatt uforutsigbart, og det er mange måter for eiere å gjemme utbytte på, mener Hille.

– Ikke en sektor du går inn i for å tjene penger

Live Husan i Krf mener at det er viktig at barnehagene får en økonomi som sikrer god og stabil drift, men at det er viktig at offentlige midler går til driften av barnehagene.

– Krf har foreslått en utbyttebegrensning, nettopp for å forhindre at offentlige midler som er ment til barnehagedrift i stedet havner andre steder, sier hun.

Hun mener økonomisk utnyttelse av systemet er resultatet av en systemfeil, som må rettes opp.

– Vi mener offentlige midler skal gå til det de er bevilget til, i dette tilfellet barnehagedrift. Et godt tilbud for barna og ordentlige lønnsvilkår for de ansatte. Dette er ikke sektoren du går inn i for å tjene penger og ha fokus på profitt, lønnsomhet og effektivitet, sier Husan.

Stiller krav til barnehagene

Kommunikasjonsrådgiver Ajfer Husejin i Kunnskapsdepartementet forteller at for at en familiebarnehage skal motta støtte må barnehagen være godkjent av kommunen. Familiebarnehagen må dermed oppfylle kravene som stilles i barnehageregelverket for familiebarnehager.

– I barnehageloven stilles det krav til at offentlig tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode, samt at barnehagen kan ha et rimelig årsresultat, sier Husejin.