Den avslåtte billedkunstneren
Han har sju års kunstutdanning og en rekke separate utstillinger bak seg. Men selv etter 16 år som søker, har billedkunstneren Chris Reddy (45) aldri fått arbeidsstipend fra Kulturrådet.
Inn en brun tredør langs trikkeskinnene på Bislett i Oslo, har billedkunstneren Chris Reddy (45) nylig åpnet sitt eget galleri. Hver eneste vegg - og til og med gulvet - er prydet av Reddys gjenkjennelige fargepallett i det nye Reddymade Artshop. Uttrykket har han jobbet med siden 1983. Da begynte han å male grafitti, noe som introduserte ham for sitt livs mål; å kunne leve av kunsten sin.
– Jeg ble kunstner fordi jeg var nødt til å uttrykke meg visuelt, sier han.
En syv år lang kunstutdanning ved Kunstakademiet i Kabelvåg, Universitetet i Tromsø og Kunstakademiet i Oslo fulgte, og ved sistnevnte akademi var det kun 21 av 439 søkere som kom inn i 2012. Prestisjeskolen gir Reddy en faglig tyngde som mange andre kunstnere ikke presterer å få.
– Jeg kaller meg for Reddymade inspirert av begrepet «readymade» innført av den franske kunstneren Duchamp. Han signerte et fabrikkert urinal som sitt eget verk, og «readymade»-kunsten skapte hodebry for utstillingsjuryen han sendte det til for å stille verket ut. Kunne dette aksepteres som Duchamps kunstverk, spør han.
Les mer om granskingen av Statens kunstnerstipend her:
- En strippet stipendordning
- Ikke nok stipend til alle
- Se videoreportasje fra Reddymade Artshop under:
Selvstendig
Mens Reddy flittig refererer til kunstteorier, blir han stadig avbrutt av besøkende til hans nyåpnede galleri. For som skapende kunstner og gallerist ved sitt eget galleri, har han hektiske arbeidsdager.
– Jeg vet enda ikke hvordan dette kommer til å gå, men håper selvsagt på det beste. Jeg blir mindre produktiv av å måtte være her, men på en annen måte er jeg glad for å møte folk, sier han.
En eldre mann kikker inn gjennom vinduene. Reddy prøver å vinke ham inn, og lykkes ved sitt andre forsøk. De veksler kunstuttrykk i nærmere en halvtime før den eldre mannen peker på et verk han liker bedre enn de andre.
– Kanskje du skulle hatt det på veggen din, foreslår Reddy.
– Jeg har ikke plass, svarer mannen raskt.
Uten arbeidsstipendet må Reddy selge kunst for flere titusen kroner i måneden for å dekke utgifter for lokalleie og innkjøp av materiale.
– Jeg har selvsagt mindre tid nå enn før til å skape kunst, sier Reddy.
KUNSTNERISK FRIHET:Kunstner Muhammad Ali Fadlabi mener kommersielle sponsorer hindrer kunsten i å være fri. (Foto: Danby Choi)
I 2014 var Chris Reddy den offisielle Sjakk-OL-kunstneren i Tromsø. Da fikk han et prosjektstipend fra Sparebank-stiftelsen på 250 000 kroner. Med sin kunst skulle arrangementskunstneren fremme begivenheten med sitt kunstuttrykk, og det innebar massiv eksponering i Sjakk-OL-byen Tromsø.
– Det er selvsagt helt optimalt å jobbe som kunstner med et stipend i ryggen, slik at jeg kan drive med det jeg kan aller best uten å måtte prioritere enten middag eller maling, sier han.
Billedkunstneren og statsviteren Muhammad Ali Fadlabi er tidligere mottaker av arbeidsstipend og flere prosjektstøtter. I 2014 fikk han støtte til kunstprosjektet "Kongolandsbyen" fra blant annet Kunst i det Offentlige Rom (KORO). Selv ønsker han heller statlig kunststøtte enn kommersielle sponsorer fordi han mener at de kommersielle ofte har andre formål enn de statlige:
– Det er en meget stor forskjell i å få kommersiell spons og stalig kunstnerstipend. Når man støttes av staten er man mye mer fri, og man kan rive seg løs fra alle kommersielle krav. Kunsten blir nok mye mer påvirket av å jobbe kommersielt, siden man ofte får oppdrag og føler på å rettferdiggjøre sin støtte fra det private, sier Fadlabi.
– Alternativet er jo å prøve å få solgt kunsten sin. Påvirker dette kunsten på noen måte?
– Det vil jeg også absolutt si. Når man skaper kunst for å selge den så kan kundenes krav spille til rolle for kunsten, og plutselig er man designer. Kunsten må jo være fri, sier han.
SkaardalUtvalgsleder for Statens Kunstnerstipend, Alfhild Skaardal (nr. 4 f.v.), tror ikke bekjentskap med noen i komiteene eller juryene kan utgjøre forskjeller i søknadsbehandlingen. (Foto: Kulturrådet Presse)
Ifølge Kulturrådet selv er det den kunstneriske kvaliteten som skal prioriteres høyest når en søknad om et arbeidsstipend vurderes. I tillegg til bør også den kunstneriske kompetansen og aktiviteten spille rolle.
Men til tross for sin sju år lange kunstutdanning og sine 16 år som søker av arbeidsstipend fra Kulturrådet, har Reddy aldri fått innvilget støtte fra Statens kunstnerstipend. Derfor er han redd komiteene og juryene vurderer andre kriterier enn kun den kunstneriske kvaliteten når søknader innvilges eller avslås:
– Av de jeg gikk med på Akademiet i Oslo, er det mange som har fått flere arbeidsstipender. Flere av dem har fortalt meg om hvordan de på forhånd har møtt flere av de i tildelingsjuryen, og til og med satt seg inn i lyssettingen i rommene der søknadene leses, sier Reddy.
– Tror du at komiteene legger mer vekt på selve søknaden enn den kunstneriske kvaliteten?
– Jeg tviler ikke på at for eksempel nettverk og språk i søknaden også vurderes, sier han.
Utvalgsleder i Statens kunstnerstipend, Alfhild Skaardal, bekrefter at søknaden i seg selv kan gi utslag:
– Å ha en gjennomarbeidet søknad er viktig, men jeg tviler på at smisking kan påvirke resultatene. Stipendkomiteene velges bare for tre år av gangen og jobber i grupper. Det at en eller to kjenner noen kan neppe være utslagsgivende. Derimot synes jeg ikke noe om at kunstnere prøver å smiske til seg et stipend, men jeg kan jo heller ikke bekrefte at noen faktisk gjør dette, sier Skaardal.
– Noen har ringt meg på forhånd av søknadsprosessen og sagt at «nå er det på tide at jeg får stipend». Men det vil jeg si kun har hatt en negativ virkning for vedkommende, sier Haugerud.
Chris Reddy mener selv at kunstnerstipendene nesten utelukkende skal vurderes på kunstnerisk aktivitet, og at verken det tematiske eller kvaliteten bør vurderes.
– Det er ingen som kan vurdere kunstnerisk kvalitet. Her er alle uenige, og selv om komiteene består av et flertall, vil subjektive vurderinger utgjøre resultatene. Edvard Munch ble aldri særlig anerkjent i sin tid, men er jo kanskje Norges mest respekterte kunstner i dag, sier Reddy
ReddymadeChris Reddy må selge kunst for flere titusen kroner i måneden for å holde sitt nyåpnede galleri på Bislett, Reddymade Artshop, i live. (Foto: Danby Choi)
Som billedkunstner i Oslo, er Chris Reddy i kunstnergruppen med minst sannsynlighet for å få støtte fra Statens kunstnerstipend. Journalens utregninger viser at det fra 2010 til 2014 ble det delt ut i overkant av 42 millioner kroner til billedkunstnere, og av de 3584 søkerne av disse midlene, fikk 364 billedkunstnere i Oslo innvilget sin søknad. Det vil si at kun hver tiende søker fikk.
– Jeg synes jo at dette er veldig synd fordi at billedkunstnerne og de såkalte frie kunstnerne kanskje er de som trenger det aller mest, sier Reddy.
Utvalgsleder Alfhild Skaardal mener problemet ikke ligger i at billedkunstnerne ikke er dyktige nok:
– Vi prioriterer til en viss grad de kunstnergruppene som er mest avhengige av stipendene. Men problemet ligger i at det er altfor lite penger å dele ut, ikke i at det er altfor få gode kunstnere. Tvert imot, sier Skaardal.
I det interaktive kartet under kan du se antall søkere, tildelinger, registrerte kunstnere og tildelingsprosenten blant billedkunstnere i 2014 fordelt på fylkene. Du kan også lese mer om kvotefordelingen av Statens kunstnerstipend til kunstnergruppene som trenger det aller mest her.
