Denne skal stoppe demente fra å vandre
GPS-sporing skal hindre at personer med demens forsvinner. Det byr imidlertid på flere etiske og tekniske utfordringer - og ingen vet hvem som skal betale for sikkerheten.
– Det ser ut som en vanlig klokke. Den er vanskelig å ta av, og det skal også være en bevisst handling å slå av klokken. Samtidig er det viktig å understreke at dette ikke er et tvangsmiddel.
Daglig leder i firmaet Demenshjelpen, Arnfinn Madsen, forklarer hvordan en GPS-klokke fungerer. Etter at han i februar 2014 startet firmaet med kona, har GPS-klokken vært et av produktene som har fått mest oppmerksomhet.
– Det mest innlysende er jo at denne kan redde liv. I tillegg har den en generell positiv helseeffekt fordi den stimulerer til fysisk aktivitet. Man tør å bevege seg mer ute, sier han.
Les også: – Kan ikke tenke meg en mer uverdig måte å dø på
Sporing uten samtykke
I 2013 vedtok regjeringen at det skal være lov til å bruke sporingsteknologi på personer med demens som ikke selv er i stand til å gi samtykke til det.
Det utfordrer personvernlovgivningens forbud mot overvåkning. Særlig i private hjem er det vanskelig å vite om prinsippet følges.
– Generelt kan jeg si at det er ganske enkelt å få satt GPS-klokke på privatpersoner. Men med en gang det skjer gjennom kommunen må det tas personvernhensyn. Da må man inn med lovverket, sier Madsen i Demenshjelpen.
Gro Stueland Skorpen er kommunikasjonsrådgiver i Datatilsynet. Hun forklarer at de i utgangspunktet er positive til bruk av teknologi som GPS-sendere.
– Datatilsynet er positive til velferdsteknologi. Målet er at det skal være med på å gi brukerne større trygghet. Det må være viktigere enn kommunenes ønske om å spare penger på å bruke slik teknologi, sier hun.
Skorpen forteller at Datatilsynet ikke har ansvaret for å kontrollere hva som skjer innenfor hjemmets fire vegger.
– Grunntanken er at bruker skal samtykke uansett om dette skjer hjemme eller offentlig. Privat bruk av velferdsteknologi ligger utenfor personopplysningslovens område, og det er denne loven vi forvalter, sier hun.
Les også: – Det eneste som hjelper er å gå
– Bekymret for hvordan informasjonen brukes
– Det mangler retningslinjer for hvordan man skal bruke og forvalte slik informasjon. Vi er mest bekymret for hvordan dataene lagres og hvem som har tilgang på dem, sier Skorpen.
Madsen i Demenshjelpen er imidlertid trygg på at de har gode nok rutiner på datalagring.
– Hvis vi selger teknologi til kommuner registrerer vi aldri personsensitive opplysninger. Vi sier fra om at vi ikke ønsker personalia og adressen til brukerne, sier han.
Personsensitive data glapp
Bærum kommune var ikke like dyktige i sin behandling av personsensitive data da de testet ut ny velferdsteknologi i pleie- og omsorgssektoren. 7. mars i år ble det kjent at taushetsbelagt informasjon om eldre brukere i kommunen ikke var godt nok beskyttet.
Kommunen endte opp med varsel om pålegg fra Datatilsynet etter sin personvernsglipp.
– Jeg kan til dels være enig i at det har gått litt raskere å starte testingen av utstyret enn å få på plass nødvendige avtaler og regler, uttalte Odd Harald Amundsen, personvernombud og kommuneadvokat i Bærum til Budstikka etter oppdagelsen.
Datatilsynet er bekymret for at flere kommuner skal ha lignende mangelfulle avtaler med leverandører, som gjør at det er fare for at mer sensitiv informasjon havner på avveie.
Les også: Etterlyser livsviktig statistikk
Fungerer ikke under vann
I tillegg til datalagringsproblematikken, har sporingsteknologi flere tekniske utfordringer.
– Vår klokke tåler vann, men den klarer ikke sende signaler dersom den befinner seg under vann. I verst tenkelige scenario kan en person med GPS-sender omkomme i en elv eller lignende, uten at man får lokalisert vedkommende, forklarer Arnfinn Madsen i Demenshjelpen.
Fordi senderne kobler seg på mobilnettet, vil det heller ikke alltid være dekning i fjell- og skogområder.
En annen praktisk utfordring er sporingsenhetens batteritid. Demenshjelpen anbefaler å lade klokken annethvert døgn. Har man glemt å lade klokken og ulykken er ute, kan man risikere å ikke sende ut signaler når det virkelig trengs.
– GPS-sporing er ikke hundre prosent pålitelig, oppsummerer Madsen.
Usikkert hvem som skal betale
Flere kilder Journalen har snakket med forteller at det råder usikkerhet om hvem som skal stå økonomisk ansvarlig for velferdsteknologiske produkter.
– Det er ikke mange år siden sykehjemmene begynte å teste slik teknologi. Det betyr at man fortsatt diskuterer hvem som skal ha ansvaret for blant annet GPS. Skal kommunen føre system både på opplæring og vedlikehold? Er det de som skal betale for løsningene, spør Kari Kjønaas Kjos (Frp), leder av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.
Hun tror det vil være nødvendig å lokke kommunene med penger og gjennomtenkte løsninger fra nasjonalt hold.
– Da vil de ønske å teste det ut, og man kan etter hvert videreføre ansvaret til kommunene, sier Kjos.
Regjeringens satsning på velferdsteknologi har til nå kommet frem gjennom handlingsplanen Demensplan 2015. Til høsten kommer en ny plan, Demensplan 2020, som skal videreføre satsningen.
– Demensplan 2020 omtaler blant annet velferdsteknologi. Det kan bidra til økt trygghet og sikkerhet for personer med demens og deres pårørende, sier statssekretær Lisbeth Normann (H) til Journalen.