Etterlyser livsviktig statistikk

– Statistikk og data gir oss en sannsynlighet for hvor vi kan finne den savnede. Hvis vi for eksempel ser på kategorien demente, viser tallene vi har at vi finner rundt 85 prosent av dem innen en rekkevidde på 50 meter fra stier og veier, forklarer Olav Lie, leder og beredskapsansvarlig i Norske Redningshunder Romerike.

Da er det naturlig å prioritere å søke i og rundt disse områdene i saker der demente er involvert, ifølge Lie.

Han fikk sin første redningshund i 1998, og har vært med på over 300 redningsaksjoner siden den gang. Han etterlyser at redningstjenesten som helhet blir bedre til å føre statistikk og data.

– Ved å innhente statistikk får vi et bedre kunnskapsgrunnlag, og det vil føre til at vi finner flere raskere. Det gjør søket mer effektivt, og vil redde flere liv, sier Lie.

Les også: – Kan ikke tenke meg en mer uverdig måte å dø på

Mener det fortsatt er mye informasjon å hente

Ny og bedre kunnskap kan også brukes av politiet.

– Det kan brukes som verktøy når man skal finne savnede. Vi er nødt til å vite hva som er sannsynlige scenarioer, sier Per Olaf Torkildsen, sjef for Polithøgskolens operative seksjon.

Han har ledet mange redningsaksjoner gjennom sin politikarriere, og mener det fortsatt er mye informasjon å hente fra statistikk og data som ikke har blitt analysert.

Med flere gode datanalyser, håper Torkildsen at redningstjenesten kan få informasjon om hva slags steder personer med demens pleier å forsvinne fra, hvor de vanligvis blir funnet, hvor lang tid det tar før de blir funnet, hvor langt de pleier å gå og hvilke redningsressurser som finner dem.

– Hovedredningssentralen sitt ansvar

Det er Hovedredningssentralen (HRS) som har hovedansvaret for å lagre data fra norske redningsaksjoner i en database, også fra søk etter personer med demens.

Tanken er at redningstjenesten kan lære av tidligere erfaringer ved å se på tendenser og sammenhenger i tallene som finnes i databasen. Per i dag blir ikke systemet utnyttet til det fulle.

– Det er HRS sitt ansvar å analysere dataene. De må bruke mer ressurser på det, enten ved å invitere forskningsmiljøer til å jobbe med dataene, eller gjøre det selv, mener Per Olaf Torkildsen.

Mangler ressurser

HRS oppgir til Journalen at de har gjort analyse av dataene sine i mange år, men at de har kapasitet til å gå i dybden på for eksempel demente som forsvinningskategori.

– Det har vi dessverre ikke ressurser til å gjøre. Det har vært gjort noe forskning på området, men også her er det et uforløst potensial for forbedring, sier Jarle Øverssveen, avdelingsdirektør i HRS Sør-Norge.

HRS har vurdert å satse mer på dataanalyse, men sier de må få bevilget mer penger fra Justisdepartementet for å få råd til en eventuell satsing.

Les også: Denne skal stoppe demente fra å vandre

– Vanskelig å forske på vår database

I tillegg til at det mangler ressurser, er av det av flere grunner vanskelig å hente ut data til forskning fra HRS sin database.

– Vi bruker mye fritekst slik at vi kan lese hvilke vurderinger som er gjort av vakthavende på leteaksjonen. Derfor er det ikke lett å hente ut data automatisk. I tillegg er det mange ord og uttrykk vi bruker i fritekst, som ikke er lett å forstå. Dersom vi bare hadde gitt ut vår database, er det fare for at mye kunnet blitt feiltolket, forklarer Øverssveen.

Derfor må HRS samarbeide tett med en eventuell forsker eller annen utenforstående som ønsker å sammenstille data fra deres database. Det krever mer ressurser enn HRS har mulighet til å avse.

– Redningstjenesten bør bli bedre

Olav LieOlav Lie i Norske Redningshunder mener redningstjenesten bør bli bedre til å føre statistikk. Foto: Norske RedningshunderPer i dag er det de frivillige redningsorganisasjonene som Norsk Folkehjelp og Norske Redningshunder som har jobbet mest med å sammenstille norske data.

Nå begynner datagrunnlaget å bli så stort at de kan basere seg på egne tall fremfor tall fra andre land. Olav Lie i Norske Redningshunder mener likevel at det er et stort forbedringspotensial.

– Redningstjenesten som helhet, inkludert HRS, bør bli bedre til å føre data og statistikk. Vi blir bedre for hver dag som går og hver aksjon som går. Men hadde vi startet for 10-15 år siden, hadde vi hatt et større statistisk grunnlag enn det vi har i dag. I flere kategorier baserer vi oss fortsatt på data hentet fra USA, sier Lie.

Les også: – Det eneste som hjelper er å gå