Færre krav, like mye støtte

Totalt 5000 barn befinner seg i familiebarnehager i Norge. 900 av disse har barnehageplass i Oslo, en plass de har fått tildelt av bydelen etter at foreldrene har søkt om plass i bydelens barnehager. Familiebarnehagene utgjør per dags dato 16 prosent av det totale antallet barnehager i kommunen. Takker du nei til tilbudet, mister du retten til ny plass og havner bakerst i køen.

Familiebarnehagene har vært et emne for debatt ved en rekke anledninger. En grunnpilar har vært at barnehagene mottar offentlig støtte på lik linje med kommunale barnehager, samtidig som barna har færre rettigheter enn hva de ville hatt i en ordinær barnehage.

Økonomisk sett innebærer dette at familiebarnehagene får tildelt 98 til 100 prosent av den offentlige støtten de kommunale barnehagene får. Dette tilsvarer litt over 150 000 kroner per barn under tre år og omtrent 120 000 kroner per barn over tre år, variabler som familiebarnehagens eier etter barnehagelovens forskrift rapporter inn til bydelen selv.

Lavere krav til pedagoger

Kravene som stilles til familiebarnehagene skiller seg hovedsakelig fra ordinære barnehager på to områder: Krav til pedagogisk bemanning og lokaler.

Familiebarnehagene var opprinnelig ment å være et tilbud til barn i bebodde hjem. Men ifølge barnehageloven kan eier i ”særlige tilfeller” fritas fra kravet så lenge lokalene som tas i bruk har et ” hjemlig preg”. 

Tall fra Utdanningsdirektoratet fra 2011 viser at hele 1 av 4 familiebarnehager har fått fritak, mens de resterende familiebarnehagene befant seg i bebodde hjem.

Den pedagogiske dekningen i familiebarnehagene skiller seg også betydelig fra de ordinære barnehagene. Gjelder det barn under tre år kreves det i en ordinær barnehage minimum én pedagog per niende barn, mens man i en familiebarnehage kan ha opptil tretti barn per pedagog.

Høyere pedagogisk dekning enn ordinære barnehager

Familiebarnehagene kan også søke om dispensasjon fra pedagogiske veiledere, et fritak som kom i kjølvannet av mangel på pedagoger.

I følge Journalens beregninger skal den pedagogiske bemanningen i familiebarnehagene være svært god, og faktisk høyere enn dekningen er i de ordinære barnehagene. Tall fra 2013  viser nemlig at den gjennomsnittlige familiebarnehagen har en pedagogisk dekning på nesten 50 prosent, mens tilsvarende nivå i ordinære barnehager ligger på 44 prosent. Dette betyr at om lag halvparten av de ansatte i familiebarnehagene har pedagogisk bakgrunn.

Tallene som er tatt inn i beregningen av familiebarnehagenes pedagogdekning er riktignok sprikende. De inkluderer ekstremverdier som viste alt fra barnehager som rapporterer om 100 prosent pedagogisk dekning, til andre som melder om å ikke ha noen pedagoger og angivelig har søkt om dispensasjon.

Kritisk til egenrapportering fra barnehagene

Tallene for pedagogisk dekning er et resultat av en årlig selvrapportering bydelene mottar fra familiebarnehagene. Systemet får Clas Jostein Claussen, førsteamanuensis ved Høyskolen i Oslo og Akershus, til å reagere.

– Eierne rapporterer selv om forholdene i barnehagen. Jeg frykter praksisen åpner for at eieren kan skjule uholdbare forhold ved å feilrapportere, sier han.

Les også: Tilbudet er uverdig for vårt samfunn

Toril Opsahl-Sværen, fagkonsulent i Bydel Nordstrand, understreker derimot at  rapporteringene gjennomgås nøye, og mener de gir bydelen en god oversikt over barnehagene.

– Når bydelen mottar klager fra foresatte prioriterer de å gjøre uanmeldte stedlige tilsyn, forteller hun.

Lønnsomt å ha flere familiebarnehager

Økonomien til familiebarnehagene har også vært et omdiskutert tema. Særlig har høyt utbytte blant eiere og hvorvidt en skal kunne tjene gode penger på offentlige midler vært debattert.

Les også: Dårlig kvalitet lønner seg

Ifølge tall Journalen har fått tilgang til ser lønnsomheten for familiebarnehager i Oslo ut til å være preget av antall familiebarnehager en eier. Det viser seg at inntektsnivået  er betydelig høyere dersom du eier flere enn én barnehage. Vi fant at eiere av én barnehage i 2013 hadde en gjennomsnittsinntekt på nesten 300 000 kroner, mens eiere med flere enn én barnehage endte opp med en gjennomsnittsinntekt på nesten 780 000 kroner.

Journalen vil også poengtere at vi ikke har grunnlag for å si at eierne ikke har andre inntektskilder enn familiebarnehagene.

Det var også et betydelig gap mellom inntektene i de to gruppene, blant eiere med flere barnehager lå eksempelvis den høyeste inntekten på over to millioner kroner. Den vedkomne eide i 2013 18 familiebarnehager – dette er den største kjeden i Oslo. På andre siden av skalaen er en eier av to familiebarnehager som oppgir å ha en inntekt på 307 000 kroner i 2013.   

Journalen fant også et vidt spenn mellom eiere av én familiebarnehage, hvor det i toppsjiktet befant seg eiere som tjener omlag 1,3 millioner kroner, mens eieren med lavest inntekt opplyser å bare ha tjent litt over 20 000 kroner i 2013.

Trond Erik Lunder i Telemarksforskning jobber med familiebarnehagenes finansiering. Han tror forskjellen mellom lønningsnivået til eiere av kjede- og enkeltbarnehager blant annet kan skyldes motivet bak driften.

– Dersom du driver en familiebarnehage fordi du selv mangler barnehageplass, er du antagelig i ikke bransjen for å tjene penger. Er du derimot du eier av flere familiebarnehager, er det ofte en mer profittbasert tanke bak driften og eier setter seg kanskje mer inn i hvordan en kan drive effektivt, sier han.

Klages mest på familiebarnehager

Familiebarnehagene har i løpet av årene fått sterk kritikk fra flere hold,  noe som gjenspeiler seg i Oslo kommunes klagestatistikker.

Les også: Et paradoks at vi godtar dagens situasjon

Journalen har registrert at flere av bydelene ikke fører klagestatistikk på barnehager, men ifølge beregninger fra Oslo kommune kommer det frem at et overveiende antall av klagene er rettet mot familiebarnehagene.

Bydel Nordstrand  kan fortelle at hele 54 av 57 klager på barnehager i 2014 gikk på forhold i familiebarnehagene i bydelen.

Også flere av bydelene som ikke fører statistikk, sier de har et tilsvarende klagemønster.

Les også: Møtte familiebarnehagen med vantro

Fornyer tilsynsplanen

Lovverket tilknyttet tilsyn har også vært et sentralt tema i debatten om familiebarnehagene.

Jan Nordahl, spesialkonsulent i bydel Nordstrand, forklarer at bydelen vanligvis praktiserer tilsyn i form av varslet tilsyn, uanmeldt tilsyn og via dokumentasjon.

– Etter folkehelseloven kan disse forekomme med flere års mellomrom, men dersom det kommer bekymringsmeldinger eller klager, utføres tilsyn langt oftere, forklarer han og legger til at det har blitt økt fokus på stedlig tilsyn de siste årene.

37 prosent fikk fysisk tilsyn

Etter barnehagelovens forskrift skal det være faste tilsyn i familiebarnehager hvert år. Tilsynet innebærer en egen årsrapportering og årsregnskapsrapportering, i tillegg til et skjema fra barnehagetilsyn.no.

Ifølge Utdanningsdirektoratets rapport  ble det ført tilsyn i litt over en tredjedel av familiebarnehagene i 2011, mens tall fra Kunnskapsdepartementet viser at 69 prosent av fikk tilsyn i en eller annen form i 2014.

Videre i Utdanningsdirektoratets rapport bemerkes det at tallet på stedlig tilsyn bare lå på 37 prosent i 2011. Med andre ord var det i praksis 60 prosent av familiebarnehagene som aldri fikk et fysisk tilsyn fra kommunen.

I dag utarbeider Oslo kommune en ny tilsynsplan, hvor det vil bli faste dokumenttilsyn og varslede stedlige tilsyn. Dette vil komme i tillegg til årsrapportering og årsregnskapsrapporteringen som allerede brukes.

Vær oppmerksom på at tallene vi har brukt i våre undersøkelser er fra 2013 og at flere av dem er basert på selvrapportering.