Folkehøyskolene fornyes
Stadig flere folkehøyskoler endrer navn på linjene sine for å gjøre dem mer attraktive. – Helt nødvendig for å tiltrekke seg elever, sier folkehøyskolerektor.
______________________________________________________________________________________________________________________
I et tøft marked ser folkehøyskoler seg nødt til å benytte nye triks for å tiltrekke seg elever.
Hvert år opprettes det et stort antall linjer. Noen blir suksess, mens andre kommer aldri i gang på grunn av lavt søkertall.
– Det er et evig mysterium å finne ut hva ungdommen vil ha. Hadde vi visst det, kunne vi tjent oss rike, sier Dag Folkvord, rektor ved Jæren Folkehøgskole.
Søknadseksplosjon etter navnebytte
Jæren Folkehøgskole har de siste årene erfart at språket er en viktig faktor i kampen om studentene, og ledelsen gjennomgår jevnlig hvilket språk som brukes i markedsføringen.
I fjor besluttet skolen å endre navnet på den tradisjonsrike interiørlinjen som ble opprettet i 1987.
«Interiør» ble til «Art, Design, Travel», og antall søkere skjøt til værs.
– Jeg synes det engelske navnet høres litt rart ut, men det funker jo. Vi er helt avhengige av å få elever, og da ser vi at språkvalg er veldig viktig. Vi har opplevd en ganske dramatisk økning etter navnebyttet, sier Folkvord.
Skolen har fått så mange søknader at de har sett seg nødt til å opprette en ekstra klasse. Begge klassene er allerede fulle.
Det var den nye interiørlæreren som ønsket å bytte ut navnet, samtidig som noe av linjestrukturen ble endret på.
Rektoren er usikker på om det er linjestrukturen eller navnebyttet som er årsaken til søkereksplosjonen.
– Men jeg vil tro det er fordi navnet høres kulere ut. Det har vært ”in” de senere årene at flere og flere bruker engelske ord, så det er nok litt i tiden rett og slett. Kanskje vi er i ferd med å få et snodig blandingsspråk.
Se oversikten over alle de 77 folkehøyskolene i landet. Artikkelen fortsetter under kartet.
Døper dykkerlinja om til ”Aqua Adventure”
Om lag en femtedel av folkehøyskolenes linjer inneholder engelske navn.
Også på Jeløy Folkehøyskole i Østfold benytter de seg av muligheten til å endre navn på linjene sine, deriblant dykkerlinja. I 2005 ble ”Dykking og sjøsport” etablert som linje.
Navnet har i ettertid endret seg til både ”Dykking og friluftsliv” og ”Dykking – Kajakk – Kite”.
Fra høsten av er det besluttet at linjen skal hete «Aqua Adventure». Innholdet er det samme.
– Navnebyttet kom på grunn av et ønske om å øke antall elever på linja. Vi ser at det er en trend blant flere folkehøyskoler at de bruker engelske navn på linjene fremfor norske, og vi ville se om dette kunne ha en effekt hos oss også, sier linjelærer Per Olav Eliassen.
Han kaller navnebyttet et prøveprosjekt, og først i høst vil skolen se om det slår ut på søkertallene.
Eliassen sier han i utgangspunktet er motstander av engelske navn, men at han ser det som nødvendig å inngå noen kompromisser – dersom det skulle føre til flere elever.
– Vi har jo et eget språk som vi egentlig skulle brukt. Og dykking har vært gjennomgående helt fra starten av. Men dykking er ikke et spesielt spenstig navn, selv om det beskriver det vi gjør godt. Og det virker som navnet er veldig viktig – dessverre. Det vil bli spennende å se om språkvalget har noen effekt, sier Eliassen.
Sylfest-Lomheim.jpgSKEPTISK: Sylfest Lomheim stiller seg kritisk til navnendringene. Foto: Elise Rønnevig Andersen
Språkforsker Sylfest Lomheim sier han er langt fra imponert over ungdommens valgpreferanser, dersom det stemmer at de foretrekker engelske linjenavn.
– Når ungdommen er så snevre i hodet at de synes det er mer spennende å studere «noe så fantastisk» som Aqua Adventure i stedet for dykking – så har jeg ikke respekt for dem. Og det får de bare tåle å høre.
Lomheim synes det er vanskelig å si hvorfor ungdommen velger som de gjør. Men han er bekymret for at folkehøyskolens norske særpreg forsvinner.
– Slike holdninger strider mot grunntanken for hele folkehøyskoleideen. Og hvis ungdommene ikke vet hva som ligger til grunn for folkehøyskolene så bør de sette seg ned og lese om det. Yngre mennesker med slike holdninger til norsk og engelsk bør ta et år på folkehøyskole slik at de får andre og mer vidsynte holdninger.
Kan endre navn så ofte de vil
Alle folkehøyskolene i landet kan fritt opprette og endre på linjer, uten noen som helst form for godkjenning.
Skolene har ingen retningslinjer som må følges i denne prosessen, hvilket gjør at de fort kan hoppe på trender de ser måtte komme.
Samtlige 77 folkehøyskoler i landet oppgir at de har lagt til, nedlagt eller endret navn på linjer de siste ti årene.
– Mitt spørsmål til rektor og lærere blir da: Er det ingen ideer og tanker som ligger grunn til aktiviteten folkehøyskolene driver med – bortsett fra aktiviteten med å få fatt i elever?
Og dykkerlæreren ved Jeløy er klar i svaret sitt.
– Vi kan ikke drive aktiviteter hvis vi ikke har elever. Og hvis elevene beveger seg mot andre skoler bare på grunn av navnet, så taper vi på det. Innholdet og kvaliteten på linja er jo det samme, selv om navnet endres, sier Eliassen.
Funker markedsføringstriksene? Journalen spurte avgangselever ved en videregående skole i Oslo: