Fra bibel til dataspill
På 100 år har Danvik Folkehøgskole gått fra å være en kristelig ungdomsskole til å bli en av landets ledende mediefolkehøyskoler.
______________________________________________________________
Foreløpig er det bare fuglekvitter som fyller den tomme gårdsplassen på Danvik Folkehøgskole i Drammen. Ikke lenge etter dukker elevene opp. Med jakkene halvåpne, og rufsete sveis haster de inn i forelesningssalen. Morgensamlingen danner fortsatt rammen for dagen – 102 år etter skolens oppstart.
Etter en halvtime spres elevene til sine respektive klasserom i «funkisen», en murbygning fra 1930-tallet. En stødig, men rusten trapp fører oss opp til tredje etasje. Det er her «gamerne» holder til.
– Vi har hatt litt problemer med å sosialisere spillfolket. De er nok den klassen som tilbringer mest tid i klasserommet, sier rektor Willy Mangersnes.
En ny tid
Og det er ikke mye som minner om 1900-tallets folkehøyskoledrift når du trer inn i klasserommet til spillutviklingsklassen. For flere tiår siden var det andaktslesninger som fylte bygningen. I dag er bøkene byttet ut med datamaskiner.
Tim Sondre Helgestad (22) lener ryggen bakover på stolen. Helt bakerst i klasserommet har gjengen hans "dibsa", eller okkupert, bakre hjørne. De kaller seg nå "Dibs Studio". Her sitter de fire "gamerne" med ansiktet rettet mot hver sin skjerm. Blikket er konsentrert.
– Spill blir noe helt annet enn virkeligheten. Du blir liksom sugd inn i en verden hvor alt er så mye mer spennende, sier Tim Sondre, en av klassens 17 elever.
Ved siden av ham sitter Jakob Bjerke (18). Guttene arbeider på samme gruppe med å utvikle et dataspill. Jakob er enig i rektorens inntrykk av at spillfolket ikke er skolens mest sosiale klasse.
– Vi er ikke veldig kjent for å sosialisere oss med nye mennesker som ikke har samme interessen for spilling. Vi har rett og slett ikke så mye å snakke om, og vi er nok litt stereotypisk ”awkward” blant nye folk, sier Jakob, som legger til at de har blitt mer komfortable med tiden.
Bli med inn i gamernes verden, og se hvordan skolen har forandret seg i løpet av 100 år:
Mye fordommer
Såkalte «gaminglinjer» har fått mye oppmerksomhet i media, og særlig Unge Høyre har kritisert tilbudet. Jakob innrømmer at han fikk blandede reaksjoner da han fortalte familien at han ville søke spillutvikling på Danvik.
– Da jeg fortalte besteforeldrene mine hvor jeg ville gå på skole, så rynket de litt på nesa.
18-åringen smiler skjevt, og tenker seg om.
– De var ganske tydelige på at de mente at det ikke var en fullt så god idé. Foreldrene mine var derimot veldig støttende, nikker han.
Spillutvikling ble opprettet på Danvik fra første gang i fjor. I likhet med resten av landets folkehøyskoler kan Danvik opprette og endre linjer så ofte de vil – uten at de trenger noen godkjenning. Det gjør at skolen kan snu seg så fort en trend kommer til. Ifølge rektoren faller flere og flere tradisjonelle fag bort til fordel for moderne linjer, slik som spillutviklingslinjen.
Han sitter på kontoret med Danviks 100-års jubileumsbok foran seg. Mye har endret seg med tiden.
– Vi er i en evig kamp om å få elever, og på tampen i fjor så vi at vi manglet mange elever på de tradisjonelle linjene. Vi visste at andre folkehøgskoler hadde fått mange søkere til spillinjer, og dessuten er det jo veldig ”in”, sier Mangersnes.
– Strider ikke med formålsparagrafen
Skolen har med de nye linjene forandret seg radikalt siden oppstarten. I et hefte som ble trykket før Danviks start i 1913, formuleres målet med skolen slik: På kristelig grund at dyktiggjøre unge mænd og kvinder for livet ved belærende, vækkende og oppdragende indflytelse.
Skolens mål har i senere tid blitt revidert en rekke ganger, men det kristne budskapet står fortsatt sentralt. Rektoren synes ikke de nye fagtilbudene strider mot skolens opprinnelige formål.
– Jeg ser ikke noen motsetninger der. I formålsparagrafen står det ikke noe om hvilke fag vi skal drive med, men
Danvik ønsker imidlertid å endre på deler av skolens formålsparagraf.
– Styret har gitt utrykk for at de ønsker å revidere formålsparagrafen slik den ser ut nå. Det grunnleggende vil ligge der fortsatt, men paragrafen inneholder mye gammelt, kristent språk som ikke alltid er like enkelt å forstå for ungdommen, sier Mangersnes.
Filosofi og livet
I spillrommet er det kun det slitte tregulvet som minner om en svunnen tid. Gulvet knirker når linjelærer Nils Anderssen beveger seg mellom skjermene. En jevn summing av tasting og museklikk fyller rommet. Han sitter med ungdommene og veiver armene rundt i ring, mens han demonstrerer et spill. De ler. Med beina i kors sitter han bakerst i rommet, i "Dibs Studio" og planlegger videre løp med gjengen.
Guttene holder opp en plakat. Planen for resten av dagen er klar. Med tomme brusflasker stablet på pulten, forklarer de at det trengs en del sukker for å holde energien oppe. Hardt arbeid må til for å utvikle et spill.
Jakob trives godt, og sier han er fornøyd med valget om å tilbringe et år med spillutvikling på Danvik. Men han tenker ikke så mye over hva de gjorde her for 100 år siden.
– Jeg tror det var litt mer avslappet stemning.
Han tar en tenkepause.
– Ikke så mye teori og pugging kanskje. Litt mer om filosofi og livet, sier gamingeleven ved Danvik Folkehøyskole - 102 år etter skolens oppstart.
Danvik folkehøgskole on Dipity.