Fra grønn til rød postkasse
Det tok lengre tid å få folk til å bruke en digital postkasse enn Posten så for seg.
En tidlig vårdag i 2011 venter Norge i spenning. Konsernsjef Dag Mejdell sitter klar for å lansere Postens nye digitale postkasse for den norske befolkning. Er papirbrevet i ferd med å bli historie?
Samfunnet er i endring. Posten forventer at det vil bli sendt 7-8 prosent færre brev neste år. I 2020 vil Posten sende 70 prosent færre brev enn i 2000. De ser behovet for å tilpasse seg en digital virkelighet, og Digipost skal gjøre hverdagen enklere og mer effektiv for norske innbyggere. Målsettingen er én million brukere innen året er omme.
Slik blir det ikke. Etter ett år har rundt 200 000 nordmenn registrert seg som brukere av Digipost. Hvorfor ble ikke målet innfridd?
Digitalt behov
Ifølge en samfunnsøkonomisk analyse, utført på oppdrag av Difi, kan offentlig sektor spare omtrent fem milliarder kroner over ti år på å ta i bruk digitalpost.
Myndighetene har satt et krav om at offentlig kommunikasjon skal skje digitalt innen starten av 2016. Likevel har størstedelen av befolkningen fortsatt til gode å skaffe seg en digital postkasse.
Pressesjef i Posten, John Eckhoff, tror den langsomme oppslutningen skyldes at det er først i høst at staten har gitt sitt klarsignal til å ta i bruk en digital postkasse.
– Vi tror nå, når det offentlige melder seg på, at bruken og interessen vil øke, sier han.
Det tok altså tid før de offentlige virksomhetene koblet seg på den digitale postkassen. Statens innkrevingssentral var første offentlige virksomhet som tok i bruk den nye meldingstjenesten til Digipost, tre år etter lanseringen.
Digital agenda
Men hvorfor tok det så lang tid å få de offentlige brevsenderne inn i den digitale postkassetjenesten?
Da Digipost ble utviklet var det på eget initiativ fra Posten. I dag er Digipost en del av det statlige prosjektet, Sikker digital postkasse.
Ett år etter introduksjonen av Digipost legger regjeringen frem sitt digitaliseringsprogram, På nett med innbyggerne. Bakgrunnen er en stadig mer digital hverdag. Likevel skjer det meste av kommunikasjonen mellom det offentlige og folket fortsatt på papir. Dette ønsker regjeringen nå å snu.
Statminister Jens Stoltenberg og fornyingsminister Rigmor Aasrud har som mål at den statlige forvaltningen i størst mulig grad skal være på nett. Fordelen vil være et raskere og bedre møte med det offentlige, og frigjorte ressurser til omsorg og velferd. Regjeringen vil at Norge skal være best i verden.
LES OGSÅ: Dette er brevet som Posten-toppen ikke kan forklare
Må forholde seg til flere postkasser
Ansvaret for å finne løsninger for en digital postkasse gis Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Difi setter seg ned og vurderer flere løsninger, blant annet å gi oppdraget til det kontroversielle systemet Altinn. Et system myndighetene har brukt flere år og en milliard kroner på å utvikle.
Altinn får likevel ikke oppdraget.
I stedet anbefaler Difi å finne en tjeneste ute på markedet. De mener dette vil gi størst nytte totalt sett. I april 2014 får Digipost oppgaven med å tilby det norske folk en digital postkasse. Det samme gjør E-boks, en løsning utviklet av det danske postvesenet.
Konkurranse
De to leverandørere skal konkurrere om innbyggerne. Fagdirektør i Difi, Birgitte Egset, tror konkurransen vil gjøre tjenesten bedre.
– Vi gjorde en samfunnsøkonomisk analyse av digital postkasse, og kom frem til at en løsning med flere markedsaktører vil raskest bidra til å få sendt mest post digitalt, sier hun.
Men hvordan vil det bli i praksis for innbyggerne å forholde seg til to postkassetjenester? De ulike tjenestene har foreløpig skapt forvirring i befolkningen, mener brukervennlighetsekspert og forsker i Sintef, Asbjørn Følstad.
– Det er for mange systemer. Jeg tror ikke folk vet hvor de skal henvende seg, sier Følstad.
LES OGSÅ: Danmark med digital suksess
En ny eRa
Arbeidet med å digitalisere det offentlige har tatt tid. Noe av grunnen er at forvaltningsloven måtte endres. For å sende sensitive personopplysninger må innbygger varsles. Dette ble gjort via brev tidligere. Etter lovendringen skal dette som hovedregel gjøres digitalt.
For å kunne gjøre dette, etablerer Difi et felles register over alle innbyggere. Her kan bedriftene som etter hvert kobler seg på den digitale postkassen, hente frem innbyggerens digitale kontaktinformasjon for alle som har registrert seg i Digipost eller E-boks.
Kommunenes digitale postkasse
Kommunesektorens organisasjon (KS) har tidligere utviklet en løsning for digital formidling av post for kommuner og fylkeskommuner, KS SvarUT. KS SvarUT og Sikker digital posttjeneste er to ulike formidlingsløsninger. Når all offentlig post digitaliseres, kan kommunene velge om de vil benytte KS SvarUT eller knytte seg direkte til en digital postkasse.
Når det offentlige digitaliseres til neste år vil uansett KS SvarUT kobles opp mot de digitale postkassene og Difi. Dermed vil man som innbygger hente lenken til brevet sendt fra kommunen i sin valgte digitale postkasse, og ikke lenger i Altinn.
Slik vil Altinn i fremtiden kun benyttes for digital post fra det offentlige til næringsdrivende. Det kommer frem av Digitaliseringsrundskrivet av 26. August 2014.
Difi har satt som mål at ved utgangen av 2015 skal 1,5 millioner brukere ha en digital postkasse. Eckhoff er optimistisk til målsettingen.
– Det er ingen som drømmer tilbake til tiden med brevgiro eller når man måtte gå i banken for å betale en regning. Det vil være naturlig at du har en digital postkasse for det som er viktig, avslutter John Eckhoff.
LES OGSÅ: Tyst om storsatsingen Digipost