Møtte familiebarnehagen med vantro
Da ett år gamle Alba fikk raseriutbrudd og begynte å klore seg opp, skjønte foreldrene at noe måtte være alvorlig galt i barnehagen.
– Jeg vil ikke dra mamma, sier en liten jente mens hun stabber bortover mot bilen. Klokken er halv ni og Alba skal i barnehagen.
– Men vi ses senere i dag vi, sier mammaen Lina Aas-Eng og ler. Hun tar ikke datterens motvilje så tungt, ikke nå lenger.
Men det var ikke alltid sånn. Etter at datteren fikk plass i Mummitrollet 2, en avdeling i Marmorslottet familiebarnehage, ble hverdagen fylt med bekymringer for foreldrene som først møtte familiebarnehagen med vantro.
Se Lina fortelle om Albas møte med familiebarnehagen her:
Juni 2013
Alba har fått barnehageplass i en familiebarnehage på Nordstrand og pappa Eivind Christiansen bestemmer seg for å sjekke ut barnehagen.
– Jeg fikk sjokk. Rommet var nesten tomt og ute var det bare et hullete fotballnett, forteller han.
Han sender inn en klage til bydelen – for på et sånt sted ønsker han ikke å etterlate datteren. Heretter tenker han ikke stort mer på saken; han stoler på at bydelen ordner opp. Men det viser seg at dette bare er begynnelsen på en langvarig kamp.
– Vi ble veldig skuffet over bydel Nordstrand. De ga eieren pålegg om å kjøpe inn flere leker og da hun fikk inn tre bøker og to leker sa bydelen seg fornøyde, sier han.
Journalen har dokumentasjon på at eieren også tidligere har fått lignede kritikk fra tilsynsmyndighetene. Blant annet fikk hun i 2012 pålegg fra bydelen om å anskaffe flere bøker og leker tilpasset barnas nivå. Det påpekes også i tilsynsrapporten at det ytterste glasset i verandadøren var knust. Eieren selv ønsker ikke å svare på denne kritikken.
Les barnehageeierens og bydelens tilsvar lenger ned i saken.
Forbud mot å være alene med barna
Men interiøret var ikke det største problemet. Ekteparet forteller at de så en drastisk endring hos ettåringen etter at hun startet i barnehagen. Hun var innom sykehuset flere ganger med mageplager og kvalme, men legen fant ingenting. Til slutt lurte de på om det kunne være psykisk.
– Det var en skremmende tanke, sier Lina som utdyper at datteren samtidig fikk flere raserianfall hvor hun klorte seg opp på kroppen og skrek i frustrasjon.
Foreldrene kontaktet derfor barnehagen som kunne bekrefte det de fryktet: Alba reagerte sterkt på akkurat denne ansatte.
Etterhvert ble det vedtatt i begge barnehageavdelingene at assistenten ikke fikk være alene med barna.
Matpenger forsvant
Foreldrene forteller videre at de etterhvert fikk beskjed om å ta med mer og mer mat til Alba, samtidig som de betalte det samme i matpenger. De begynte til slutt å stille spørsmål om hvor alle matpengene ble av.
– Vi så hvordan det var i andre barnehager og fikk følelsen av at barna der fikk servert økologisk kylling og gode råvarer for den samme prisen.
Etter flere runder med eier og bydel endte Lina opp med å få tilbakebetalt en sum.
– Vi fikk tilbake noen hundrelapper, men for oss dreide det seg aldri om penger. Det var en prinsippsak, sier hun.
I etterkant Lina bestemte Lina seg for å kontakte bydelen som hadde ansvaret for driften av barnehagen. Hun forteller at bydelen først virket interessert og forståelsesfull, men at hun etterhvert begynte å se med kritisk blikk på bydelen også.
– Jeg visste blant annet at en av de avtroppende pedagogiske lederne i barnehagen hadde meldt bekymring til bydelen om barnehagen. Da jeg kontaktet bydelen for denne informasjonen, fikk jeg beskjed om at det ikke fantes dokumentasjon på noe slikt.
Lina og AlbaENESTE UTVEI: Småbarnsmoren Lina Aas-Eng prøvde alt for å bedre forholdene i barnehagen før hun nnså at den eneste utveien var å få barnehagen stengt for datterens skyld. Foto: Katarina Petrovic
Til slutt skjønte småbarnsmoren at den eneste måten å få gjort noe med tilstanden, uten å miste barnehageplassen, var å få barnehagen stengt. Hun forhørte seg med Bydelen om hva som skulle til for å stenge barnehagen og svaret hun fikk var at de ikke hadde reel makt til å gjøre det.
– Jeg ble fortalt at de ikke hadde makt til å stenge barnehagen fordi Fylkesmannen, som er familiebarnehagenes klageorgan, stort sett tar eiers parti.
Les også: – Et paradoks at vi godtar dagens situasjon
Aas-Eng, som var foreldrerepresentant i barnehagen, oppdaget en rekke tidligere klager på familiebarnehagen og registerte at mange av klageområdene gikk igjen. Hun begynte etter hvert et iherdig undersøkelsesarbeid rundt Marmorslottet, og så raskt et mønster i klagene.
– Det som er skremmende med familiebarnehager er at når barna er gamle nok og slutter, så gjør ikke foreldrene noe mer med det. Så elendigheten forsetter, sier Lina.
Fornøyd i dag
Etter gjentatt dialog med bydelen ga Linas klager resultater og hun er i dag fornøyd med tilstanden i barnehagen og de ansatte.
– Vi er ikke kravstore. Det viktigste for oss er at det er noen nære, varme personer tilstede, noen som er glade i barna, sier hun og forteller at hun til tross for at dagens situasjon er god, fremdeles tenker med skrekk på konsekvensene de tidligere forholdene i barnehagen kan ha hatt for datteren.
– Jeg tenker på det hver dag og håper dette ikke får konsekvenser for henne med tanke på at disse årene er så viktige i livet hennes, sier hun.
Marmsorslottet barnehageMARMORSLOTTET: Monica Kristoffersen, som åpnet den kritiserte familiebarnehagen i 2004, kjenner seg ikke igjen i kritikken. Foto: Karine Lindholm Liland
Eieren av familiebarnehagen, Monica Kristoffersen, kjenner seg ikke igjen i noe av kritikken rettet mot henne og Marmorslottet. Hun forteller at bydelen ofte kommer på tilsyn i hennes barnehager og at hun alltid retter opp feilene umiddelbart.
- Jeg og de som jobber i barnehagen jobber hver dag for at barna skal ha et trygt sted å være, så det er selvfølgelig ikke greit når feil ting oppdages. Som i andre barnehager har jeg tilsynsrunder hvor det oppdages feil, men da retter jeg det opp med engang, sier Kristoffersen.
Når vi konfronterer henne med foreldrenes kritikk av lokalet og fasilitetene rundt, forteller hun oss at begge deler holder holder mål.
– Lokalene er velegnede og oppfyller alle krav. Utearealene er til og med større enn kravet, sier hun.
Journalen kan bekrefte at Marmorslottet ligger i nær kontakt med en større gressplen og at det står et fotballmål i bunnen av hagen. Vi lykkes derimot ikke med å få se lokalene, da eier ikke ønsket dette.
– Alle kan bli bedre
Kristoffersen er heller ikke enig i kritikken og anklagene som rettes mot hennes ansatte. Hun hevder at hun legger mye ressurser i oppfølging av de ansatte og at hun alltid har hatt pedagogiske veiledere i sine barnehager.
– Når det gjelder mine ansatte har jeg lært at alle kan bli bedre med veiledning. I enkelte tilfeller feiler jeg som alle andre, men det er her vi lærer og utvikler oss, sier hun og legger til:
– Når det gjelder pedagigisk veileder har jeg hatt det siden oppstart i 2004.
– Du har blitt kritisert for å ha hatt en ansatt som ikke kan være alene med barn. Hva tenker du om det?
– Dette stemmer ikke. Jeg har aldri hatt problemer med å finne omsorgsfulle assistenter. For at jeg skal ansette noen må assistentene ha de riktige egenskapene, slik at de kan være alene med barna, sier hun.
Ifølge en rapport fra et tilsynsmøte ved bydel Nordstrand i fjor kom det frem av et uanmeldt tilsyn ved familiebarnehagen at en av avdelingene har vært uten styrer med godkjent pedagogisk utdannelse, noe som bryter med barnehageloven. Videre stod det at Kristoffersens assistenter var lite kjent med barnehageloven, rammeplanene og årsplanen. Dette ble rettet etter et pålegg den 01.03.14.
Les også: – Tilbudet er uverdig for vårt samfunn
Underforbruk av matpenger
Journalen har dokumentasjon på at bydelen også tidligere har bemerket at Kristoffersens kostpenger og kostnader for innkjøp av mat ikke samsvarer. Blant annet skal eier i 2011 ha hatt et underforbruk på nesten 15 700 kroner. Dette innebærer at eieren, som krevde inn 300 kroner per barn i mat penger månedlig, har brukt under halvparten av midlene på mat til barna. Tilsynsmyndighetene ga pålegg om at kostpengene skulle reduseres til 130 kroner.
Matprisen per dags dato er fremdeles 300 kroner. Til tross for Aas-Engs kritikk mener Kristoffersen at hun har et godt mattilbud i sine barnehager og understreker at dersom handles inn får en lavere sum enn deres månedlige matavgift på 300 kroner, får foreldrene tilbakebetalt penger.
– Mattilbudet er meget bra, sunt og varierende. Foreldrene kommer selv med ønsker og vi har til og med varmmat to ganger i uken, sier Kristoffersen.
Les også: – Færre krav, like mye støtte
EnsligGOD NOK: Marmorslottet har gjennom årene fått en rekke pålegg fra tilsynsmyndighetene, men det har aldri vært snakk om at den skal stenges. Foto: Karine Lindholm Liland
Også Bydel Nordstrand blir kritisert av småbarnsforeldrene. Fagkonsulent Toril Opsahl-Sværen i bydelen, mener det ikke stemmer at de ikke har reel makt til å strenge en familiebarnehage. Hun påpeker at bydelen kan stenge barnehager, men forklarer at eier har rett til å klage på saken i alle sammenhenger hvor det fattes enkeltvedtak.
– Det er ikke snakk om at Fylkesmannen tar eiers parti, men heller om at bydelen har tilstrekkelig rettslig grunnlag for å fatte vedtak om stenging og om alle krav i forvaltningsloven har blitt fulgt, sier hun.
Jan Nordahl, seniorkonsulent ved bydel Nordstrand, forklarer at det er vanlig praksis at eieren får varsler med pålegg om rettinger og at det først ved fare for liv og helse blir aktuelt å stenge enheten.
- I Marmorslottets tilfelle gjaldt klagene forhold som kunne rettes på og det var derfor ikke grunnlag for å stenge barnehagen. I denne barnehagens tilfelle har det blitt utført om lag 12 uanmeldte tilsyn siden 2012, sier han.
– Alle klager tas alvorlig
Opsahl-Sværen er heller ikke enig i Aas- Engs kritikk om at bydelen manglet dokumentasjon og oversikt over mottatte klager. Hun mener at det ikke kan være tilfelle at klager ikke blir dokumentert.
– Bydelen fører klagestatistikk hvor de foresattes klager tas på alvor og følges opp, avslutter hun.
Når vi konfronterer Monica Kristoffersen med nye påstander og fakta fra tilsynsrapporter svarer hun på SMS at hun ikke ønsker å besvare flere spørsmål.