Sliter med å komme gjennom nåløyet
Å få lov til å etablere en folkehøyskole er som å vinne i Lotto. I likhet med mange andre venter Tustna Folkehøgskole fortsatt på godkjenning.
________________________________________________________________________________
På den åpne plassen ligger folkehøyskolen utformet som en båt med fiskehjeller rundt. I midten ligger en kunstig sjø, med en flytende scene.
Slik kunne det sett ut. Men tomten på øya Tustna i Aure kommune står fremdeles tom. Arbeidet med å etablere Tustna Folkehøgskole startet i 2003.
12 år har gått, og fremdeles har ingenting skjedd.
– Folkehøyskoleloven åpner for at det skal være mulig å opprette nye folkehøyskoler, men det viser seg å være vanskelig å få godkjenning, sier styreleder for Tustna-prosjektet, Kirsti Thinn.
De siste ti årene har 12 folkehøyskoler søkt om godkjenning. Av disse har kun to fått starte opp.
– De har gode talspersoner
Mye tid og ressurser har gått med under utformingen av prosjektplanen som kreves når skolen søker om godkjenning.
I perioden Tustna Folkehøgskole har holdt på, er det kun to folkehøyskoler som har blitt godkjent; Setesdal- og Kristiansand Folkehøyskole.
Inntrykket Thinn sitter igjen med er at disse skolene har gode talspersoner, gjerne politikere, som løfter dem frem i forbindelse med statsbudsjett-forhandlingene.
– Hvorfor de får godkjenning, mens andre ikke blir godkjent, og hvordan prosjektene blir vurdert, det vet jeg ikke. Vi får ikke innsyn i disse dokumentene, sier Thinn.
Endrer linjene
De seks linjene Tustna Folkehøyskole ønsker å starte opp er; Ballett, Tekst for scene, Figur- og dokketeater, Havet som spisskammers, Farmen- kystbasert handverk og Reiseliv- hotellvirksomhet.
– Vi har ikke endret særlig på linjene siden vi startet med prosjektet. Reiselivslinjen har blitt lagt til, og vi har også ønsket et tilbud for frafallselever ved videregående skole. Vi vurderer å endre linjetilbudet, da mye har skjedd i samfunnet siden vi begynte for over ti år siden, sier Thinn.
SE PRESENTASJON AV TUSTNA FOLKEHØGSKOLE
– En lang vei å gå
Kunnskapsdepartementet godkjenner nye folkehøyskoler. Utdanningsdirektoratet mottar søknadene, og gir en innstilling til departementet.
– Og dette skjer i forbindelse med statsbudsjettforhandlingene, sier Kristine Strømmen i Utdanningsdirektoratet.
– Men det er snakk om den del penger av statsbudsjettet, og derfor viser det seg at det er en lang vei å gå hvis man vil opprette en folkehøyskole. Det er tungt å starte opp, men det skjer, forklarer Øyvind Brandt, leder i Folkehøgskoleforbundet.
Setesdal og Kristiansand; de to heldige
Setesdal Folkehøgskole startet opp i 2012. Kristiansand Folkehøyskole starter opp denne høsten.
– Setesdal har linjer innen motorsport som ingen andre tilbyr. Skolen satser på 16-åringer, som er en annen aldersgruppe enn det de fleste andre folkehøyskolene satser på, sier tidligere styreleder for prosjektet, Lene Dyrkorn.
– Det var politiske krefter som bidro til en ny folkehøyskole for 16-åringer, og Utdanningsdirektoratet ønsket "nytt blod" i folkehøyskolemiljøet, fortsetter hun.
Prosjektet startet i 2006, og fire år senere startet skolen opp. Tre avslag hadde skolen da lagt bak seg.
– Vi var tydelige på hva vi ville levere til elevene, og utformet en kommunikasjonsstrategi over hva vi skulle si til de ulike partiene. Prosessen gikk ut på å få politisk vilje, og finne gode talspersoner som var positive til ideen, sier Dyrkorn.
Kreativt linjetilbud
Dorthe Birch, leder i Informasjonskontoret for Folkehøgskoler, mener skolene som blir godkjent har kommet opp med et nyskapende tilbud.
– Det er ikke et krav at en skole må ha et kreativt linjetilbud for å kunne bli godkjent, sier Huseijn Ajfer i Kunnskapsdepartementet.
Birch poengterer at det ikke er et formelt krav at folkehøyskoler som ønsker å starte opp må ha et nyskapende tilbud.
– Men i praksis ser det ut til at slike skoler får starte opp. Vi ser at de to skolene som har fått godkjenning, har tilbragt noe nytt til miljøet, sier Birch.
Kristiansand Folkehøyskole satser blant annet på utsatte unge mødre med småbarn, og frafallselever ved videregående skole.
– Basert på saklige hensyn
I Folkehøyskoleloven står det beskrevet hva en søknad skal inneholde;
1. Bakgrunnsopplysninger
2. Eierstruktur, organisering og driftsmodell
3. Verdigrunnlag og mål
4. Skoleplaner som presenterer det pedagogiske opplegget og undervisningsplaner
5. Tegninger av bygg og anlegg, byggebeskrivelse og kostnadsoverslag
6. Finansierings- og framdriftsplan
7. Driftsbudsjett for de første tre årene
Men til tross for at søknaden oppfyller alle vilkårene, er det ikke et krav at skolen må bli godkjent.
– Om en skole godkjennes beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering, som skal være basert på saklige hensyn. Godkjenningene av Setesdal og Kristiansand berodde på en slik bred vurdering, sier Huseijn.
Vårt kjære naboland
I Danmark opprettes stadig nye folkehøyskoler, mens andre legges ned. De siste 30 årene har det blitt opprettet rundt 50 nye folkehøyskoler, mens omtrent like mange har blitt nedlagt.
Slik er det ikke i Norge. Har en folkehøyskolen først blitt godkjent, ser det ut til at skolen har fått en gullbillett inn i verdens frieste skolesystem.
Kun en skole, Kvås Folkehøgskole, har blitt nedlagt innen de siste ti årene. Få skoler blir godkjent, og få blir nedlagt her i landet.
– Selv om folkehøyskolene i Norge og Danmark har samme historiske bakgrunn, og mange fellestrekk, er det også klare forskjeller. I mange tilfeller er folkehøyskoleoppholdet i Danmark av kortere varighet enn i Norge. I tillegg er tilskuddsordningen annerledes. Det er derfor ikke naturlig å sammenligne systemene og godkjenningshyppigheten, forklarer Huseijn.
– Vi må være optimistiske
Tustna Folkehøgskole får ikke starte opp i år heller.
– I avslagene vi får av Kunnskapsdepartementet står det en setning om at det ikke er rom i statsbudsjettet til åpning av skolen. Vi får lite tilbakemeldinger på prosjektet, og hvordan det vurderes kvalitativt. Det ville vært interessant å vite dette, sier Thinn.
Dersom skolen får starte opp vil det bety mye for Aure kommune, og ikke minst for ungdommen som får komme. Gleden er tosidig, mener styrelederen.
– Jeg har stor tro på folkehøyskoleslaget, og politikerne snakker jo så fint om systemet i sine taler. Vi utarbeider en ny søknad som vi sender inn før fristen som er 1. april. Vi må være optimistiske.
Søknader om opprettelse av folkehøgskoler, som var aktive i 2014
| Søker | Søkte første gang | Kristen/Frilynt | Alder | Innhold |
| Tustna Folkehøgskole | 2008 | Frilynt | Usikkert | Ballett, Tekst for scene, Figur- og dokketeater, Havet som spisskammers, Farmen, Reiseliv |
| Jotunheimen Folkehøgskole | 2009 | Frilynt | 17 år | Redning og sikkerhet, Friluftsliv og turglede |
| Ørskog Folkehøgskole | 2012 | Kristen | 16 år | Ekstemlinje, Musikk, Hest, Foto/design, Idrett/ballspill, Helse/sosial og trivsel |
| Sjunkhatten Folkehøgskole | 2013 | Frilynt | 18 år | Rettet mot ungdom med særskilte utfordringer. Spesielt fokus på samisk ungdom og andre urfolk |
| SKAP Folkehøgskole Eresfjord Folkehøgskole | 2013 2012 | Frilynt Frilynt | Usikkert 16 år | Kreativ metode, Praktisk kreativitet Hovedfokus på freds- og menneskerettigheter. Samfunnsfag, Naturfag, Friluftsliv |
Folkehøyskoler som har ønsket å starte opp innen de siste ti årene, men som ikke var aktive i 2014
- Stamsund Folkehøgskole søkte første gang i 2005. Skolen ønsket å starte opp linjene; Skuespill, Scenedesign, Dramatikk og regi, Snowboard. De trakk søknaden på grunn av at bygningen og budsjettet tok lengre tid å planlegge.
- Horten Folkehøgskole søkte i 2006. Skolen skulle være en byskole med syv linjer; Elektronikk, Naturforvaltning, Båter og maritim kultur, Astronomi og romkultur, Revy og drama, Kunst og kunstopplevelser, Forvar/politikk/samfunn.
- Masfjorden Folkehøgskole søkte første gang i 2008. Folkehelse, livskvalitet og alternativ behandling var idégrunnlaget.
- Kulturkollektivet Folkehøgskole søkte i 2008. Idégrunnlaget var ”livet som arrangør”.