Taggefri-ordningen til Oslo Kommune er lite kommunal, den er nærmest fullstendig kontrollert av de private. Taggefri - En privat, kommunal ordning
Det er ingen tvil om at tagging er et stort problem i Oslo. Det er bare å ta seg en tur ute på våren, så kan man se at vegg etter vegg er sprayet eller tusjet ned.
En anmeldelse fører som regel ikke til noe annet enn sløsing med papir, via et nærmest automatisert henleggelsesbrev. Det kommer av at politiet ikke har prioritert tagging siden politiets siste taggeteam ble oppløst i i 2011. Oslo-politiet hadde fra da ingen som jobbet tett opp mot taggermiljøet, og slik er det også i dag.
(Artikkelen fortsetter under statistikken)
Hvordan løse taggeproblemet?
Oslo Kommune har blant annet etter mange klager fra bygårder, følt seg forpliktet til å sette i gang en kampanje for å få bukt med taggerproblemet. Kampanjen ble fra oppstarten våren 2000 kalt Stopp Tagging, men har gradvis gått over til en mykere linje, og heter nå Taggefri, og blir omtalt som en ordning. I 2011 vant Stopp Tagging AS et offentlig anbud fra Oslo Kommune, og er pr. nå de som utfører selve taggefjerningen for kommunen.
I tillegg inngår det i Taggefri en abonnementsordning som har blitt kalt Taggefri Fasade, hvor private gårdeiere kan melde seg inn, og betale en viss sum i måneden, uansett om det blir tagget eller ikke. Blir det tagget, så skal noen komme å vaske det bort uten ekstra kostnader.
Taggefri Fasade promoteres av Oslo Kommune. Men hvordan er det organisert, og kan abonnentene vite hva de egentlig betaler for? Det har Journalen forsøkt å finne ut, men det var ikke så lett.
kontrakt.jpgKontrakten mellom Oslo Kommune og deres entreprenør for fjerning av tagging i byen. Jakten på offentligheten
Først gjorde vi det enhver nysgjerrig borger ville gjort. Gikk på Oslo Kommunes hjemmesider, og hjemmesidene til Taggefri, og lette etter informasjon. Der står det at Oslo kommune ved Byrådsavdeling for miljø og samferdsel er ansvarlige for ordningen.
Dermed brukte vi kommunens egne elektroniske skjema på deres hjemmesider, og ba om innsyn i anbudspapirene for å finne ut hvem som er på oppdrag for Oslo Kommune.
Det tok tid. Dermed ringte vi og purret.
Først virket det som innsynsbegjæringen ikke engang hadde blitt mottatt. Men etter noen purringer, fikk vi til svar at det var fire ukers behandlingstid på forespørselen. Noe vi klaget på skriftlig, og påpekte at vanlig behandlingstid på slikt er en til tre virkedager, og da fikk vi innsyn etter bare noen dager.
Koordinerer og legger til rette
Vi vet at anbudet ble vunnet av et firma som heter Stopp Tagging AS. Det samme navnet som kampanjen het før omprofileringen og navnebyttet til Taggefri. Flere har undret seg over dette navnet, og Bymiljøetaten skriver som svar til en av aktørene i anbudsrunden, at navnelikheten på firmaet og deres kampanje er en tilfeldighet, og at de ikke har noe eierskap til firmaet, og “Ut over dette ser ikke BYM behovet for å kommentere navn- eller logovalg til lovlig etablerte private selskap.”
Arne Berge i Miljø og samferdselskomiteen forteller til Journalen at de som står for ordningen er Rusken, Oslos kampanje for en ren og trivelig by, underlagt Bymiljøetaten. Og at Ruskengeneralen Jan Hauger skal være øverste autoritet, og at det er han som må besvare spørsmålene våre.
Derfor ringer vi til generalen, og spør hvordan det hele henger sammen.
– Hva er deres, altså Ruskens, ansvar i Taggefri-ordningen?
– Vi sender ut informasjon og koordinerer kampanjer om Taggefri fasade. Ruskensekretariatet har ikke noe ansvar for selve taggefjerningsavtalen som er inngått mellom et borettslag og entreprenør. Men vi bidrar gjennom å koordinere kontakten mellom entreprenør og kunde ved Taggefris sekretariat, samt kontakt gjennom en egen nettside, e-postkontakt mv. Arbeidet vi bistår med handler om gi informasjon og legge til rette for at de bygningseierne som har behov for det kan melde seg inn i en taggefjerning løsning. Det er entreprenøren som har ansvar for å holde dette vedlike. Det er hans kundemasse, forklarer Hauger.
– Har dere noen kontroll over ordningen?
– Vi følger ikke opp taggefjerningen utover at det da kommer et kontaktskjema som går til entrepenør, og så godkjenner entrepenør at han kan fjerne. Det er ikke vår oppgave, det er ingen avtale mellom Oslo Kommune og gårdeier, vi er bare en pådriver for at folk skal melde seg inn i TaggeFri.
– Har du opplevd at folk er misfornøyde med ordningen?
Hauger henviser oss også til hjemmesiden til Taggefri for ytterligere informasjon.
Kikkut, men ikke innsyn
Kikkut AS administrerer altså denne ordningen. På hjemmesidene til Taggefri, står det oppført ett nummer til et sekretariat og en epostadresse.
Videre står det “For ytterligere informasjon om innmelding i Taggefri Fasade:” og så en epostadresse og et telefonnummer. Men hva skjer når man ringer dit?
Det ser ut til å variere. Da vi ringte, fikk vi først beskjed om at åpningstiden var mellom 12:00 og 15:00. Så vi ringte igjen etter klokken tolv, uten å få svar. Da vi etter tre kvarter med ringing nådde frem, besvarte en kvinne telefonen med “Taggefri vær så god”, og beklaget at hun ikke hadde svart med at hun var ute til lunsj.
Med en gang vi begynte å stille spørsmål, måtte hun først sende en e-post til sine overordnede for å vite om hun, som sekretariat, kunne svare på spørsmål om ordningen hun er sekretær for. Hun vil ikke oppgi hvem hun jobber for, ikke engang hva hun heter. Da Journalen ringte opp igjen for andre gang, svarte hun nølende hva hun het. Da hadde vi allerede hisset henne såpass opp at hun kalte oss uforskammede.
Etter noen dager ringer vi opp igjen, og får dette til svar:
– Kikkut er et sekretariat. Vi har en entreprenør som heter Stopp Tagging AS som har avtale med forskjellige kunder, vi har ikke noe avtale med kundene.
– Har dere mottatt klager?
– Vi har aldri fått klager, sier kvinnen i Taggefri-sekretariatet.
Kunder vi har snakket med derimot, klager på at de ikke får svar da de ringer sekretarietet, og at de heller ikke svarer på henvendelser via epost.
Les saken: Kom i konflikt med kommunens entreprenør - meldte seg ut
Hvem tar på seg ansvaret?
Hjemmesiden til Taggefri er utformet slik at det tydelig kommer frem at det er Oslo Kommunes ordning, med deres logo øverst i venstre hjørne, og det står i klartekst at Oslo kommune ved Byrådsavdeling for miljø og samferdsel står bak.
Men ingen steder på hjemmesiden er Rusken nevnt. Ei heller får man vite noe om entreprenøren som faktisk utførerer rengjøringen. En jobb som krever god fagkompetanse for å ikke ødelegge fasadene som er nedtagget. Noe kommunens entreprenør tidligere har fått kritikk for, i Aftenposten Osloby.
Osloby: Vil stoppe stopp tagging
Taggefri fremstår med andre ord som en 100% kommunal ordning, men som tidligere nevnt, vil ikke kommunen ta på seg noe ansvar, utover å oppfordre folk til å melde seg inn. Alt annet styres tilsynelatende av Kikkut AS, og den private entrepenøren Stopp Tagging AS.
Ingen klare svar
Etter hvert har Rusken blitt torpedert med så mange innsynsbegjæringer, telefoner og eposter, at vi blir kalt inn til et møte, da de gjerne vil vise at dette egentlig ikke er så vanskelig å forstå.
Ingen i Rusken stiller opp på film eller foto under møtet, begrunnet med at Ruskengeneralen måtte haste videre til et annet møte.
Dermed går vi fra møtet med litt mer forståelse for visse deler av saken, men fortsatt uten klare svar. Derfor sender vi en lang skriftlig forespørsel, der vi ber om at Rusken uttaler seg offisielt. Etter noen dager fikk vi utfyllende svar, men de stemmer ikke helt overens med tidligere uttalelser. Da vi spør hvorfor, besvarer de med følgende:
– Vi har hatt møte med dere, svart på telefonhenvendelser og innsynsbegjæring med påfølgende tilsendte dokumenter, dere har hatt intervju med entreprenør, hatt en rekke telefonoppringninger til Kikkut samt mottatt skriftlige utdypende svar pr. e-post. Det er vanskelig å se at vi ikke har stilt opp og svart på henvendelsene fra dere.
I e-posten fra Rusken får vi imidlertid noen klarere svar.
– Hvem er det som er øverste myndighet i Oslo Kommune for Taggefri-ordningen?
– «Taggefri», tidligere «Stopp Tagging»-kampanjen, eies av Byrådsavdelingen for miljø og samferdsel og administreres av Bydriftsavdelingen i Bymiljøetaten og Ruskensekretariatet.
– Dette er tross alt en kommunal ordning som dere oppfordrer bygårder å melde seg inn i. Hvordan rettferdiggjør dere at dere ikke har noen kontrollmyndighet over at entrepenøren faktisk gjør jobben han er satt til å gjøre?
– Kommunen har en kontrollmyndighet over jobben som er avtalt mellom entreprenør og etatene som er med i kontrakten. Dersom kommunen mottar klager på den private delen av ordningen, og som ikke blir tatt hånd om av entreprenør, har vi myndighet til å gå inn i saken og finne en løsning, skriver Ruskensekreteriatet.
Privat, eller kommunal?
– Kikkut har sagt til oss at de ikke har fått noen klager. Kan du forklare oss nøyaktig hvordan dette fungerer?
– Vi mottar svært få klager på ordningen. [...] Ved klage på utførelse av taggefjerning er rett adressat for klagen entreprenør, da kontraktsforholdet i fjerningsordningen er en privat og ikke kommunal avtale. Dette gjelder uavhengig av om klagen ringes inn til sekretariatet, kommunens sentralbord eller til Rusken, svarer Rusken.
Ruskengeneralen sier han ikke f[r klager, Rusken i sin helhet sier de får svært få klager, Kikkut mener de ikke f[r klager i det hele tatt.
Da må jo dette enten være en tilnærmet perfekt ordning, eller så sitter den private entrepenøren Stopp Tagging AS med full kontroll over kundebasen som Oslo Kommune har gitt dem gjennom kontrakten, som gjelder til 2016.
Vi ringer til daglig leder i Stopp Tagging AS, Vidar Atne, og spør.
– Kan vi få en oversikt over abonnentene i Taggefri-ordningen?
– Nei. Det er min kundeliste, og den får ingen se. Og da mener jeg ingen.
– Hvorfor ikke?
– Nei, sier Atne kontant.
Se tidslinje for Taggefri-ordningen til Oslo Kommune ved å klikke deg til høyre i rubrikken nedenfor.