– Tilbudet er uverdig for vårt samfunn
Manglende tilsyn, fravær av pedagoger og økonomisk utnyttelse av systemet er noe av kritikken familiebarnehagene har fått gjennom årene. Fortsatt er flere av problemene uløst.
– Det er en hjerterå praksis, med en spekulativ blanding av offentlig støtte og private aktører som vil tjene penger. Midt oppi det hele finner vi de minste barna, sier Clas Jostein Claussen, førsteamanuensis ved Høyskolen i Oslo.
I 2009 foretok han en omfattende undersøkelse av familiebarnehagene i Oslo og Akershus på oppdrag fra fagorganisasjonen Utdanningsforbundet. Manglende kontrollmekanismer rundt familiebarnehagene fikk han til å reagere kraftig.
– Ellers driver vi tilsyn i øst og vest, mens vi lar de mest sårbare barna være gjenstand for minst tilsyn, kontroll og kvalitetssikring. Å ta slike sjanser med de mest sårbare i samfunnet er ikke en velferdsstat verdig, slår han fast.
En undersøkelse gjort av Rambøll for Utdanningsdirektoratet i 2012 viser at bare 38 prosent av landets familiebarnehager fikk stedlig tilsyn i 2011.
En hestekur mot dagmammaer
Familiebarnehagene fikk en kraftig oppsving 1990-tallet. Regjeringen ønsket å kvitte seg med dagmammaene som fikk betalt "svart", og vedtok å utvide familiebarnehageordningen. Tanken var at familiebarnehagene på lik linje med de ordinære barnehagene skulle være et pedagogisk velferdstilbud, og følge rammeplanen for barnehager og motta offentlig støtte. Det ble også vektlagt at barna skulle få et tilbud i private hjem.
Da bestemmelsen ble tatt befant omlag 900 barn seg i private familiebarnehager. I tiden som kom vokste antallet kraftig og toppet seg i 1996, da rundt 10 700 småbarn befant seg i barnehagene. I etterkant av Stoltenberg regjeringens massive utbyggelse av offentlige barnehager begynte tallet å avta. I dag befinner rundt 5000 barn seg i familiebarnehager på landsbasis, hvorav nesten 900 av disse er å finne i Oslo.
Familiebarnehagene har mottatt kraftig kritikk fra flere hold, men Claussen mener familiebarnehagene også representerer en vesentlig bedring fra dagmammaordningen.
– De har i hvert fall noe tilsyn og kontroller, i motsetning til hva dagmammaene hadde. Men så må vi huske at dagmammaene tross alt ikke var finansiert av offentlige midler, sier Claussen.
Les også: Møtte barnehagen med vantro
Clas Jostein ClaussenClaussen er førsteamanuensis på Høgskolen i Oslo og Akershus. Foto: Karine Lindholm Liland
Claussen stiller spørsmål ved mye av lovverket tilknyttet familiebarnehagene. Blant annet trekker han frem en tilsynsordning han mener åpner for et lukket system.
– Vi har en situasjon der kommunen står for tilsynene i familiebarnehagene og samtidig er ansvarlig for tilstrekkelige barnehageplasser. Med andre ord er det kommunen som overvåker kommunen. At en instans overvåker seg selv er prinsipielt ikke ideelt, sier han forteller videre om andre områder ved tilsynsordningen han finner problematiske.
– Loven sier at kommunen må godkjenne og videre holde tilsyn med familiebarnehagene, men hvor ofte tilsynet skal skje er ikke fastslått, sier Claussen.
Han frykter at mangel på tid og kapasitet kan gjøre at barna blir skadelidende under kommuner som ikke har mulighet til å drive hyppigere tilsyn.
LES: – Et paradoks at vi godtar dagens situasjon
Kan fritas fra pedagogisk veileder
Et annet tema som har vært kritisert i familiebarnehagedebatten er deres mulighet til å søke dispensasjon fra pedagogisk veileder til ansatte. Unntaksregelen var et resultat av mangel på førskolelærere, men holder ikke mål for Claussen.
– Barna blir forlatt i en leilighet alene med ufaglærte i åtte timer. At de ansatte da kan fritas fra pedagogisk veiledning er ikke gunstig, sier han.
En lov det er lett å utnytte
Problematikk tilknyttet uforsvarlige ansettelsesprosesser, høyt sykefravær, frafall blant ansatte og ikke minst økonomisk utnyttelse har også preget debatten om familiebarnehager.
Reidun Løvberg, saksbehandler ved kontoret til Fylkesmannen i Oslo og Akershus forklarer mange av problemene med et lovverk det er lett å utnytte.
– Siden barnehageloven åpner opp for en del ”kan-bestemmelser”, vil mange benytte denne muligheten. Familiebarnehager kan blant annet godkjennes for doble grupper og det kan unntaksvis være i ubebodde lokaler. Det siste har kanskje vært tilfellet i litt for stor grad, sier hun.
– Alle trodde ordningen ville forsvinne
Fortsatt befinner nesten 5000 barn seg i familiebarnehager på landsbasis. Claussen, som under Bondevikregjeringen deltok i en høring om en ny barnehagelov, forteller at familiebarnehagen var en ordning politikerne trodde ville forsvinne. Likevel er han ikke overrasket over at de fortsatt er oppe og går.
–Jeg tror det råder en politisk ” tretthet” i systemet etter den veldige barnehageutbyggelsen som var under den rødgrønne regjeringen. Mange føler nok at det er på tide å vende øynene til andre sektorer, som eldreomsorgen. Det er bare synd det går utover de minste, sier han.