– Verdens frieste skoleslag
Folkehøyskoler i Norge har ingen retningslinjer. – Ingen utenom den allmenndannende folkeopplysning, sier lederen i Folkehøgskoleforbundet.
______________________________________________________________________________________________________________________
I Norge finnes det bare ett skoleslag uten lærerplaner, pensum eller godkjenningsordninger å forholde seg til. Hva, hvordan, hvorfor og hvor mye, er opp til hver enkelt folkehøyskole.
– Det er verdens frieste skoleslag, hvor hver skole er fri til å bestemme selv. Det finnes ikke en ”konsernmodell” hvor noen på toppen bestemmer, sier lederen i Folkehøgskoleforbundet, Øyvind Brandt.
Staten med begrenset makt
Hvert år settes det av flere hundre millioner til folkehøyskolene i statsbudsjettet. I år fikk landets 77 folkehøyskoler et tilskudd på totalt 766 016 000 kroner. Økonomien styres av staten, men skolene er relativt fri fra myndighetene.
– Overfor eksisterende skoler har staten begrenset makt, men regjeringen utøver kontroll med skolene og kan selvfølgelig redusere bevilgningene eller endre innretning på statsstøtten. Men dette skjer i svært begrenset grad, sier Brandt.
Fristilt fagprogram
Omtrent 10 prosent av hvert elevkull velger å ta et år på folkehøyskole. Brandt fremhever at folkehøyskolenes oppgave er å fremme både personlig, faglig og sosial danning. Målet er å utvikle kunnskap og refleksjon for å skape mot og entusiasme til å leve sitt eget liv i et demokratisk fellesskap.
– Folkehøyskolene underviser like mye med fag, som i fag. Målet er å finne seg selv og meningen med livet, sier han.
Undervisningsopplegget er derfor i stor grad styrt av elevene, som har stor medbestemmelsesrett. Et likt fag ved to skoler, kan ende opp med relativt ulikt fokus.
Enkel linjeetablering
Linjeetablering, endringer av linjenavn eller nedleggelse av linjer, skjer også relativt enkelt og raskt, da skolene ikke behøver å søke om godkjenning.
– Når folkehøyskolene ser at et fagområde tiltrekker seg ungdom, og at andre lykkes med det, kommer gjerne mange andre skoler etter med noe tilsvarende, sier Brandt.
Dorte Birch, daglig leder ved Informasjonskontoret for folkehøgskolen, ser ingen ulemper med et slikt skoleslag.
– Det er hele ryggraden vår, at systemet skal være fritt. Det kan virke pussig at elevene ikke har prøver og eksamen for noen som ikke er vant med dette systemet, men jeg ser friheten som en stor fordel, sier Birch.
Visse farer
Unge Høyre har tidligere uttalt at de mener folkehøgskolene er et friår på skattebetalernes regning.
Amalie Gunnufsen, leder i Vest-Agder Unge Høyre, sier at det frie skoleslaget i utgangspunktet er flott.
– Sett at institusjonene tilbyr utdanning med mening og av høy kvalitet, synes jeg friheten institusjonene har fått, er av god verdi. Det at lærerne og elevene har tro på innhold og metode er en stor fordel, og en stor motivasjon for begge parter, sier hun.
Unge Høyre-politikeren presiserer likevel at det finnes farer ved en slik institusjon.
– Et folkehøyskoleår gir to studiepoeng og da bør jo innholdet i året gi en form for allmenn eller akademisk nyttig kompetanse. Enkelte studiesteder kan opprette linjer som er uten noen klar form for akademisk innhold. Hvorvidt skattebetalernes penger skal gå til å finansiere et friår der elevene lærer å spille dataspill er jeg veldig skeptisk til.
Gunnufsen understreker at dette forutsetter selvsagt at innholdet blir kvalitetssjekket slik at man vet at elevene kommer ut med en kompetanse som kan kvalifisere til to studiepoeng.
Lite sanksjonering og tilsyn
Utdanningsdirektoratet kontrollerer folkehøyskolene hvert tredje til fjerde år. Formelt står det ingenting om hvor ofte de skal kontrollere skolene. Skolenes selvevaluering og utvikling er blant annet det som blir tilsynsført.
– I 2014 har vi ikke prioritert å føre tilsyn med folkehøyskolene, men vi gjennomførte fire tilsyn i 2013, sier Bjørn Erik Rasmussen ved Utdanningsdirektoratet.
Forklaringen ligger i at det er vanskelig å føre tilsyn med dem, da det ikke finnes noen lovpålagte krav om hvilke fag skolene skal gjennomgå, eller hvordan de skal drive skolen.
Øyvind Brandt trekker frem at myndighetene aldri har funnet grunn til at noen skoler burde ha mistet tilskuddet eller blitt nedlagt ved slike tilsyn.