Hverdagsterror

Det er ikke mange dagene siden jeg kom tilbake fra ferie i sydligere strøk. Humøret var på topp, men før jeg omtrent hadde fått skotuppene inn døra i blokka, kom beskjeden fra Mary på 80 år i andre etasje: To utlendingsfamilier hadde slått leir i blokka. De hadde blitt stua inn 16 stykker fordelt på to leiligheter i femte etasje. I femte etasje, hvor jeg bor! Jeg er i utgangspunktet ikke negativ til muslimske familier, men dette ble for mye.

Dette kan umulig gå bra, tenkte jeg. Koranopplesning hele natta, tidlige bønner og et helvetes leven fra en blanding av en koranskole og asylmottak.

Blikket var festet i taket, ørene var på jakt.  Allerede første natta var det i gang. Klokka tolv kom det en hel gjeng opp trappene, det smalt i dører og skravla gikk i ett. Jeg venta bare på helga. Da kommer sikkert alle kusinene og fetterne og røyker og diskuterer koranen helt til de åpner grønnsakssjappa i fem-tiden på morgenen, tenkte jeg.

Og hvem fikk rett? Klokka åtte fredag kveld var det i gang, høy musikk, og det kom en helt bunt med venner. Jon Almaas, Skavlan, Thomas Numme og Harald Rønneberg ble overdøvet av en gjeng muslimer som holdt fest i naboleiligheten. Til slutt sovnet jeg, før jeg igjen våknet i seks-tiden. Føtter som løp nedover de fem etasjene – for å åpne grønnssaksjappa.

Lørdag kveld satt jeg klar. Da skal de rett i fella, tenkte jeg, midt i jihad-opplæringen og kulturkrasjen rett utenfor inngangsdøra til MIN LEILIGET! Og det slo ikke feil nå heller, klokka tolv var det i gang igjen. Ut i gangen bar det, nå fikk det være nok.

Jeg banket på hardt, det må ha vært minst fire-fem ganger. Ut av døra kom ei lyshåret jente på cirka 160 centimeter. «Vi kommer att stänga av musiken om det stör», sa hun på svensk. Jeg tittet inn, der satt det en samling med svenske ungdommer, og bak meg stod en muslimsk trebarnspappa som prøvde å få lagt barna sine. De svenske ungdommene kom nærmest rett fra IKEA i de like klesdraktene sine, den store bygningen på Furuset, hvor det er et helvetes leven. Og her sitter de i samme uniform og drikker, rett fra jobb, også reiser de grytidlig om morgenen for å åpne sjappa. De forbanna svenskene benytter seg av våre velferdsgoder.

«Vil du komme inn på te eller noe å spise», spurte mannen som heter Muhammed og presenterte seg høflig.

Er det noe rart man er skeptisk til svensker?