Den siste på grensen
1. november automatiseres bomringen på Svinesund. Dette fører til at flere mister jobben. Én av dem er Elma Kristiansen.
På et sekund er vi i et annet land, over grensa. For bare fire timer siden var det søndag kveld. Det er sent i september, og den klare høstluften varsler om at en ny årstid er i anmarsj. Det er i de små timene før morgengry at Elma setter seg i den lille blikkboksen på svenskesiden.
Her skal hun betjene reisende fra hele verden. Bilene passerer som skygger i natten utenfor vinduet. Den lille bua er hennes hjem for de neste timene. Elma Eli Kristiansen har en jobb som snart ikke finnes i Norge.
Norsk i Sverige
Det er få biler som passerer bomstasjonen på E6 for å bytte ut den svenske veien med den norske. Fem sluser gir bilistene valget mellom AutoPass, betaling med kort, mynter eller manuelt. Fra det store vinduet i bua har Elma panoramautsikt mot Sverige.
Slagere fra P4s nattsending surrer kontinuerlig i bakgrunnen og blander seg med motorduren fra de passerende bilene. På dagtid kjører tusenvis av mennesker gjennom den betjente bomstasjonen på veien til og fra Sverige. De fleste er nordmenn på vei for å hamstre billig røyk og smågodt. Om natten er de fleste på vei til jobb.
Flyktet fra Bosnia
Elma er 45 år og har jobbet på grensa siden 2012. Hun jobber som regel nattevakt, og sier hun liker roen natten bringe med seg. Etter at hun og hennes den gang to år gamle datter flyktet til Norge fra Bosnia i 1992 har hun og mannen kjøpt seg hus i Sarpsborg.
Elma lener seg ut av det lille vinduet, en svensk mann på vei til Norge vil betale med kort.
– Tjena.
– Hei og god morgen!
Det har begynt å yre, og en regndråpe treffer henne på nesen. Hun betjener mannen med et smil og ønsker han god tur videre. Mannen smiler tilbake og takker. Kanskje var dette møtet det han trengte for å løfte humøret så tidlig på morgenkvisten.
– Noen trenger veibeskrivelser eller så fungerer ikke bankkortet deres. Det føles godt å dra hjem på morgenen når jeg vet at jeg har hjulpet noen, sier Elma.
Frosten har bitt seg fast i bakken og gir et løfte om at sommeren er forbi for denne gang. Inne i bua er det varmt og godt, og lukten av nytraktet kaffe har nådd alle hjørneene i det lille rommet. Elma slenger på den lange lyse fletten. Den figurnære Nokas-uniformen sitter som støpt og hun bærer den med stolthet.
Én måned igjen
Norge og Sverige ble knyttet over Ringdalsfjorden i 1946 da den gamle broen i Svinesund ble åpnet. I 2005 ble den nye Svinesundbroen åpnet, og 1. juli samme år var bomdriften i gang. Den gang skrev avisene om milelange køer på brua fordi det også da var en manuell bomstasjon i tillegg til AutoPass- fila som var nesten tom for trafikk. I dag er det omvendt. De selvbetjente filene er de trafikkerte, den betjente er nesten forlatt. Bare Elma er igjen.
– Her inne har jeg hele verden. Det passerer folk fra alle land, spesielt fra Litauen og Polen. Mange snakker ikke så godt engelsk, men det gjør ikke jeg heller så det er ikke så farlig.
1. november står Elma uten jobb. Da skal bomsystemet ved grensa automatiseres og det vil kun være bomstasjonen ved Atlanterhavstunnelen mellom Kristiansund og Averøy som er betjent i Norge. Det er mellom 15 og 20 ansatte som lider samme skjebne som Elma.
– Det gir meg mye glede å jobbe her. Jeg vet jo at det kommer, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre den dagen de gir meg oppsigelsen, sier Elma.
Hjelper turister
Elma slenger på seg ytterjakken og går ut til paret. På et språk som er en blanding av tysk og engelsk forklarer hun fortvilt situasjonen til Elma. Et par minutter senere er de på veien og Elma vinker farvel.
Det er Veidirektoratet som har hovedansvaret for bomstasjonene.
I Norge finnes det omtrent 200 bomstasjoner og i 2004 ble de første bomringene automatisert. Det var bomringen i Bergen og Tønsberg som var først ut.
Klikk på kartet for å se oversikt over bompengeprosjektene i Norge fra og med november 2015 (Statens vegvesen, 12.09.15).
Et vindu til verden
Klokken har passert 6 og Elma setter på kaffe til den som skal ta over når hun går. Det begynner å putre i den gamle moccamasteren før nok en kunde nærmer seg Elmas lille vindu til verden. Klokken tikker stille samtidig som det såvidt begynner å lysne over grantrærne i det fjerne. Det går i døra og en eldre mann ikledd samme uniform som Elma kommer gående inn i varmen.
– Hallois Elma, har det vært noe trafikk i natt?
Einar Johannesen er 69 år og jobbet ved bomstasjonen i Moss til den ble automatisert. Siden den gang har han jobbet på Svinesund og får nå se historien gjenta seg.
– Det dreier seg om mange liv og skjebner. Jeg kan jo ta ut tidlig pensjon, men for de andre menneskene som jobber her er dette veldig trist, sier Einar.
Inn i natten
Einar takker Elma for at hun har kaffen klar og henter seg en kopp. Elma samler sammen sakene sine og drar på seg jakka. Praten sitter løst, og de konkluderer begge med at de har hatt enorm glede av jobben på Svinesund.
– De som jobber her kommer fra kriker og kroker i hele verden. Jobben sysselsetter mange mennesker, og jeg tror dessverre mange av de vil ha vanskeligheter med å finne seg en ny jobb, sier Einar.
Elma nikker litt forsiktig. Hun gnir seg i øynene før hun ser opp med et varmt smil.
– De forbipasserende vil ikke lenger ha mulighet til å spørre oss om informasjon, det er dumt siden mange av de som spør er turister som trenger hjelp med smått og stort. Mange mener nok at vi er noen sinker, men det er ikke alt som blir bedre bare det blir automatisert, sier Einar.
Elma går ut av den lille bua og inn i morgenen. Selv om månen fortsatt kan skimtes på himmelen over tollbygningene på andre siden av veien, er det som om noe i luften har endret seg. Norge er i ferd med å våkne og trafikken blir tettere samtidig som himmelen blir lysere. En tid er forbi, og en ny vil begynne.
Kilder: Statens vegvesen, Vegdirektoratet og Nokas.