Et svart marked i gråsonen
Når Adele går på scenen i Telenor Arena 1. mai har billetter for mer enn 2,4 millioner kroner vært til salgs på svartebørsmarkedet. Dette til tross for at den norske svartebørsloven har eksistert i snart ti år.
– Det bunner ut i at jeg var dum, forteller Finn McAlinden.
Han ville på Foo Fighters-konserten i 2011 i Telenor Arena og tok på seg ansvaret for å kjøpe billetter for alle i kompisgjengen. Han gjorde som han pleide, tok et raskt Google-søk etter Foo Fighters og trykket seg inn på det øverste søkeresultatet. Det burde han ikke ha gjort.
Tall Statistisk Sentralbyrå la frem i 2013 viser at 61 prosent av nordmenn går på konsert årlig. Majoriteten av disse kjøper sine konsertbilletter gjennom autoriserte, norske billetteringsselskaper som Billettservice, men det finnes også et stort annenhåndsmarked som tvinger kjøp og salg av attraktive konsertbilletter under jorden.
McAlinden fikk opp en side på norsk som reklamerte for at de haddee masse ledige billetter til Foo Fighters-konserten.
Han sendte en mail til de syv kompisene og spurte om de fremdeles var interesserte til tross for at billettene nesten kostet 1400 kroner stykke. Han fikk klarsignal og plottet inn betalingsinformasjonen.
To minutter senere kom slaget i trynet. På Google fant han linken til Billettservice der originalbillettene fremdeles lå ute for salg til under halve prisen.
– Samtidig som jeg skjønte at jeg hadde dummet meg ut, begynte kompisene mine også å reagere. Jeg fikk spørsmål om hvorfor billettene var så mye dyrere enn de på Billettservice.
McAlinden hadde nemlig trykket seg inn på nettsiden Viagogo. På tross av den profesjonelle layoten, norsk språk og norske priser, er Viagogo et utenlandsk selskap som tjener store summer på videresalg av populære konsert- og arrangementbilletter. På Viagogo kan hvem som helst selge en eller flere billetter til svimlende høye summer dersom etterspørselen er stor. Og det er nettopp denne siden Finn McAlinden hadde ramlet over og etterlatt seg hele 10.866 kroner.
Svartebørsloven ti år
I 2006 startet utarbeidingen av det som vi i dag kaller Svartebørsloven. Det var på initiativ fra Forbrukerombudet og diverse interesseorganisasjoner som mente at svartebørsmarkedet for billettsalg var i ferd med å bli et så stort problem at det måtte reguleres. I 2007 trådte loven i kraft – men uten straffesanksjoner.
Det daværende Kultur- og kirkedepartementet la frem lovforslaget, og fikkr det godkjent 23. februar 2007. De mente at det å innføre straffereaksjoner “må i denne omgang anses som uforholdsmessig”, til tross for motstridene meninger fra blant annet Finansdepartementet og Forbrukerrådet. Samtidig påpekte det førstnevnte departementet at dersom erfaringene med loven ikke ga ønsket effekt, kunne “spørsmålet om sanksjoner og bedre sikring av kjøperens tilbakebetalingskrav vurderes på ny”.
Nå har det snart gått ti år.
Selv om loven har ført til at synlig annenhåndssalg av svartebørsbilletter er blitt redusert, har det i takt med internettets enorme utvikling vokst frem et skjult og mer uoversiktlig svartebørsmarked. Men statistikk og tallmateriale på området finnes ikke, skal vi tro forbrukermyndighetene.
28.000 for én Adele-billett
Finn McAlindens situasjon er ikke unik. Selv om Norge er et lite land er det flere store verdensstjerner som besøker de største byene hvert år. Artiser som Rihanna, Justin Beiber og Bruce Springsteen selger ut de største arrangementarenaene i løpet av minutter. Det er et marked der etterspørsel verken samsvarer med tilbud eller pris.
Et godt eksempel er når den prisvinnende, britiske artisten Adele inntar Telenor Arena 1. mai i år. Live Nation, som arrangerer konserten, forteller at billettene som ble solgt gjennom Billettservice ble revet bort på mindre enn 20 minutter. Men kort tid etter florerer det av Adele-billetter på videresalgssider og i sosiale medier.
I slutten av januar, en drøy måned etter at de originale billettene er utsolgt, kunne man finne i underkant av 300 billetter på videresalgssidene Viagogo og Ticketbis. Prisen varierte fra 2277 kroner og helt opp til 28.219 kroner for en enkelt Adele-billett. Til sammenligning kostet de dyreste billettene på Billettservice 1255 kr.
Totalt utgjorde Adele-billettene på Viagogo og Ticketbis 2,4 millioner kroner. De samme billettene koster omkring 218.000 kroner når de opprinnelig blir kjøpt gjennom Billettservice eller via artistens fanklubb. Med andre ord sitter videreselgerne og videreformindlingssidene igjen med mer enn to millioner kroner bare på én enkelt konsert.
Når pris og etterspørsel ikke matcher
– Før var det mye mer åpenbare svartebørsannonser, rubrikker på Dagbladet for eksempel, men nå har svartebørsmarkedet blitt litt tvunget under jorda, sier Kristian Seljeset.
Han er daglig leder i Billettservice som er Norges største billetteringsselskap. Hans erfaring er at muligheten til å være anonym gjennom videresalgsformidlere har ført til at svartebørssalget i Norge har vokst særlig de siste to-tre årene.
– Dette er kanskje et av de få markedene hvor pris og etterspørsel ikke matcher, og da er det umiddelbart verdi å spekulere i det.
Seljeset kan fortelle at Billettservice sørger for at billetter havner hos ekte folk, og ikke hos maskiner eller hos dem som prøver å lure systemet med robotoppkjøp.
– Men om disse menneskene har ærlige hensikter, kan vi ikke vite.
Når det slippes billetter til de store arrangementene sitter det egne spesialister og følger med på trafikken for å prøve å luke ut svartebørshaiene.
– Det blir litt som et “virtuelt war room”. Det er en del parametere vi ikke snakker så mye om, men noe av det mer åpenbare som når det kommer veldig mye trafikk fra en spesiell ip-adresse eller om det det er for mange forespørsler per minutt til at en person klarer å trykke det inn, sier den daglige lederen.
– Klarer dere å fange opp alle som prøver å lure systemet?
– Ja, det gjør vi. Men det er et kontinuerlig kappløp. Våre folk prøver hele tiden å bygge opp muren, mens de på den andre siden prøver å finne veien rundt.
På tross av det Kristian Seljeset forteller, legges det ut billetter som bryter norsk lov for salg hver eneste dag. En mulig forklaring kan være det Seljeset betegner som såkalte “organiserte nettverk” hvor en “sjef” har ti personer som alle kjøper sin makskvote med billetter, for så å videreselge billettene til en mye dyrere pris når konserten blir utsolgt.
En annen forklaring kan være at hackerne som driver med robotoppkjøp ligger lenger foran i “kappløpet” enn det Billettservice ønsker å tro.
Viagogo-avsløringen
Uavhengig av om billettene kjøpes av roboter, organiserte nettverk eller fra en tenåring på gutterommet som ønsker å tjene noen hundrelapper, ender mange av de mest attraktive konsertbillettene på utenlandske videresalgssider.
Den største og mest brukte er Viagogo. Som tidligerere nevnt lot Finn McAlinden seg lure av nettsidens profesjonelle design og norske tilnærming. Han er nok langt fra den eneste som har trodd nettsiden er en autorisert forhandler på linje med Billettservice. Samtidig er sannsynligvis de aller fleste som benytter seg av videresalgssiden fullstendig klar over hva de driver med. De ser Viagogo som eneste utvei for ikke å gå glipp av favorittartistens sjeldne Norges-besøk.
Viagogo hevder de er “en plattform der “ekte fans” kan videreselge billetter de ikke lenger kan bruke”. I 2012 avdekket et britisk TV-selskap at dette ikke er hele virkeligheten.
TV-kanalen Channel 4 offentliggjorde en episode av dokumentarserien “Dispatches” som omhandler Viagogo. Episoden fikk navnet «The Great Ticket Scandal» og satte selskapet i svært dårlig lys. Det var derfor Viagogo valgte å gå til sak mot kanalen for å hindre at Channel 4 fikk offentliggjøre materialet de hadde samlet etter å ha gått «undercover» i bedriften. Viagogo tapte i Høyesterett og de oppsiktsvekkende funnene ble sendt på TV-skjermer over hele Storbritannia.
I dokumentaren kommer det frem en rekke avsløringer som strider mot Viagogos markedsføring som mener å være en videresalgsside mellom privatpersoner. En Channel 4-ansatt gikk «undercover» og fikk jobb i selskapet. Ved hjelp av skjult kamera festet i skjorten, klarte denne personen å dokumentere samtaler med sine ledere. De fortalte ham at majoriteten av billettene som legges ut for salg ikke kommer fra individuelle fans. De kommer fra store, profesjonelle billettforhandlere som har samarbeidsavtaler med Viagogo der begge parter tjener store summer på videresalget.
Channel 4 avdekket også at en stor andel av billetter som lå for salg på Viagogo, var tildelt fra konsertarrangørene selv. Her forelå et samarbeid som gjerne ble holdt skjult for arenaene og artistene. Under Coldplay-turneen i Storbritannia i 2011 skal Viagogo ha mottatt 1000 billetter hver dag fra arrangøren, i følge en Viagogo-ansatt som ble fanget på skjult kamera.
Til slutt kommer det frem at kun ni prosent av billettene som ligger ute for salg på Viagogos nettsider er fra privatpersoner eller det de selv kaller “ordentlige fans”.
Ikke prioritert fra politiets side
Viagogo har en fortjeneste på mellom 20–25 prosent av hvert enkelt billettsalg. Det samme har selskapet Ticketbis, som er et nyere tilskudd til markedet. Ifølge Forbrukerombudet bryter selskapet, i likhet med Viagogo, den norske svartebørsloven om ikke å selge billetter høyere enn pålydende pris.
Både Viagogo og Ticketbis garanterer sine kunder sikker levering av ekte, gyldige billetter. En Ticketbis-ansatt som kaller seg “Mary” kan, gjennom deres kundeservice-chat, fortelle at billettene kan bli levert til “et sted i nærheten av arrangementet”. Personlig. “Mary” bekrefter at de har ansatte i Oslo som vil levere billetter til en “hotellresepsjon eller lignende” i forkant av for eksempel Adele-konserten.
– Dette er klassisk svartebørssalg, at de sier at de kan levere billettene tett opp mot arrangementet, forteller juridisk direktør i Forbrukerombudet, Frode Elton Haug.
Han mener at Viagogo og Ticketbis sin markedsføring mot norske forbrukere er lovstridig.
– Men så lenge de følger lovene i det landet de er etablert, er det vanskelig for oss å gripe inn. Vi har jo ingen myndighet utenfor Norges grenser.
Haug mener det hele er en komplisert politisk og juridisk sak som krever mye ressurser – ressurser de ikke har.
– Vi har bedt Viagogo respektere den norske svartebørsloven, men uten hell. Vi kunne sikkert gjort mer, som å se på muligheten for å blokkere slike sider i Norge, men det er ressurskrevende.
Forbrukerombudets juridiske direktør tror loven ville hatt større effekt om de som brøt den fikk strafferettslige konsekvenser.
– Hvis det var en klar straffebestemmelse ville det sikkert skremme flere fra å selge på svartebørsen. Men det har lovgiver vurdert og sagt nei til.
4000 Finn.no-annonser brøt loven
Det er ikke bare på utenlandske nettsider det blir forsøkt omsatt billetter på ulovlig vis. Et av stedene det er tydelig hvor inderlig mange fans ønsker seg billetter er torget på Finn.no. Under nettsidens retningslinjer presiseres det at det ikke er lov til å omsette billetter til høyere pris enn pålydende, i henhold til svartebørsloven.
Leder for forbrukertrygghet i selskapet, Geir Petter Gjefsen, forteller at det i 2015 ble avvist i underkant av 4000 annonser som de av ulike grunner mente var brudd på loven.
– Vi har ingen automatisk kontroll som stopper annonser der prisantydningen er høyere enn pålydende. Det er basert på tips fra andre brukere eller stikk-kontroller. Ved spesielle anledninger har vi hatt fokus rettet mot både svindel og svartebørs på de aktuelle arrangementene, sier Gjefsen.
Når man legger ut en annonse på Finn.no legger man igjen en del tekniske spor, og i tillegg gir man fra seg en del opplysninger som bankkontonummer og telefonnummer i kontakt med kjøpere. Gjefsen forteller at de slik kan se at samme annonsører kan operere med forskjellige navn, og dermed se sammenhenger mellom selgere. Svindlerne kommer seg rundt dette ved å ta kontakt utenom selskapets meldingssystem.
At Finn.nos retningslinjer forbyr overprisede billetter medfører at de fleste annonsene av dette slaget ligger i kategorien “ønskes kjøpt”. Det var slik Lisbeth Lyck Fasting smertelig fikk erfare at selv om det skal være sikkert å kjøpe og selge gjennom Finn.no kan man ende opp med å bli svindlet.
– Man blir jo lei seg
– Han ble kontaktet av flere som ville selge ham billetter til en mye høyere pris. En av de vi fikk kontakt med ville selge fire samlede billetter til 2500 kroner per billett. De kostet opprinnelig 800 kroner. Det er alt for dyrt, sier hun.
Omlag fire uker senere fikk sønnen en sms på nummeret tilknyttet annonsen han postet på nettet. En kvinne skrev at hun hadde fire billetter hun ville selge til opprinnelig pris, eller bytte mot billetter til Justin Bieber-konserten senere i år. For 1255 kroner stykket skulle de få fire gode plasser.
– Så han ble jo kjempeglad, helt euforisk. Det var liksom ikke noe tøys, ikke for mye å betale og relativt overkommelig. Vi tenkte at vi gjør dette til bursdagsgaver og så drar vi alle sammen, forteller Fasting.
Trebarnsmoren tok over kommunikasjonen. Hun ble først tilbudt å kjøre hjem til selgeren samme kveld, et stykke unna, men hadde ikke mulighet. Hvis Fasting ikke kjøpte billettene med en gang ville de bli solgt til noen andre.
Fasting tok flere forholdsregler. Kvinnen hadde signert med fullt navn, og Fasting sjekket at hun har Facebook-profil, hun undersøkte også at adressen hun fikk oppgitt eksisterte.
Hun rister oppgitt på hodet. Kanskje hadde fasting skjønt at det var noe muffens hvis hun hadde kjørt dit samme kveld. I stedet avtalte de at selgeren skull sende henne to billetter av gangen og betale i to omganger.
– Da hun hadde sendt meg de to første billettene sammenlignet jeg dem med en gammel billett fra Billettservice, jeg sjekket at alt sto på samme sted og så på alle datoer. Ting så greit ut, forteller Fasting som printet ut billettene i god tro om at familien skulle få dra på Adele-konsert.
En kveld ba plutselig sønnen henne om å sjekke Facebook-eventen til konserten. Der advarer flere brukere om at man må passe seg for personen som solgte billetter til Fasting for 5000 kroner. Selgeren er en svindler – og har svindlet mange. Stemningen hjemme var ikke særlig god.
– Man blir jo lei seg, særlig på min sønns vegne. Det var vanskelig for ham at mamma har blitt lurt for 5000 kroner når han var så glad for at konsert-billettene var i boks. Jeg blir både sint og lei meg, og så føler jeg meg litt dum.
Fordi all kommunikasjon gikkr utenom Finn.no, hjalp det ikke at det var der sønnen la ut annonsen. Fasting anmeldte forholdet og ga all informasjonen hun hadde om svindleren til politiet. I skrivende stund er ikke saken henlagt. Hun tok også kontakt med Billettservice, men uten å få respons. Verken forsikringsselskapet eller banken dekker tapet. Pengene er borte.
Et sjansespill
Den massive interessen knyttet til britiske Adeles Norges-besøk har ført til at mange er villige til å betale dyrt for muligheten til å se stjernen opptre, og mange tar unødvendige sjanser i jakten på de ettertraktede billettene.
På den nevnte eventen på Facebook finnes det også et marked hvor hundrevis av mennesker uttrykker sine ønsker om å få kjøpt konsertbilletter. Et knippe andre annonser at de har billetter til salgs. En tredje part skriver advarende innlegg om hvordan de har blitt svindlet av navngitte personer. Et av navnene som går igjen er navnet på kvinnen som lurte Fasting.
2. februar 2016 var det over 400 billetter som ble ønsket kjøpt på Facebook-eventet. Omtrent 25 billetter ble annonsert til salgs, og syv mennesker kunne fortelle at de hadde betalt for billetter det er tydelig at de aldri kommer til å få. En måned senere er det 199 nye billetter som etterspørres. Langt flere advarer om samme navngitte svindlere, men få har skrevet om billetter til salgs.
Rødt lys på Beiber-konsert
De som i likhet med Fasting opplever å bli svindlet lar gjerne høre fra seg. Om det så er til politiet, forbrukermyndighetene eller begge deler. Som regel kommer klagene fra personer som har benyttet seg av Finn.no eller sosiale medier, men det hender også at nordmenn som har kjøpt billetter gjennom viderefomidlingssider mottar falske billetter eller ikke mottar billetter i det hele tatt.
– Under en av Justin Beiber-konsertene i 2013 stod jeg i regnjakken min utenfor Telenor Arena, sier Kristian Seljeset fra Billettservice.
Hysteriet rundt Norgesbesøket til den canadiske pop-sangeren har den daglige lederen aldri sett maken til. Et hysteri som enkelte visste å utnytte.
– Jeg tok i mot alle de som fikk rødt lys i døra. Det var sikkert mer enn hundre barn, rundt 12 år gamle jenter som fikk rødt lys fordi de hadde falsk billett. Langt over halvparten av disse hadde kjøpt sin billett gjennom Viagogo, forteller Seljeset.
I forbindelse med de falske billettene rundt Justin Beiber-konserten i 2013, ble mange av tilfellene anmeldt til politiet, men det kan ofte være mer naturlig å klage til Forbrukerrådet og deretter Forbrukertvistutvalget.
– Vi hadde veldig mange saker mot det norske selskapet Euroteam (som gikk konkurs i 2012. journ.anm. Se faktaboks), men nå gjelder de fleste klagene manglende levering av billett gjennom Finn.no.
Det forteller jurist Thea Åhsbom Christiansen i Forbrukertvistutvalget. I utvalgets arkiv finnes det 107 klager som omhandler billettsalg.
– Klagene gjelder alt fra manglende levering til at billettene ikke er i den kategorien selger påstår, og som regel får klager medhold. 105 av klagene får enten medhold eller delvis medhold, mens det kun er to av klagene som ikke har fått det.
Forbrukertvistutvalget ser ikke på om de involverte bryter norsk lov, men om det er mangler i det avtalerettslige. Derimot kan kan henvende seg til Forbrukerombudet hvis man mener å ha blitt utsatt for brudd på for eksempel Svartebørsloven. Finn McAlinden gjorde nettopp det.
– Feil avgjørelse av Finansklagenemnda
Umiddelbart etter McAlinden skjønte han hadde dummet seg ut og betalt mer enn det dobbelte av opprinnelig pris for Foo Fighters-billettene på Viagogo, sendte han en e-mail og ba selskapet kansellere bestillingen. Svaret han fikk var at det er umulig, og at pengene er borte for godt.
Dermed forhørte 47-åringen seg med Forbukerombudet. De mente han hadde en såpass god sak at den burde tas videre til Finansklagenemnda, for å kreve differansen refundert jamfør svartebørslovens paragraf to.
– Forbrukerombudet gjorde en fremragende jobb. Det var veldig gøy at de ville bruke så mye tid på saken, det ble liksom en fanesak for dem, forteller McAlinden.
På tross av arbeidet nedlagt av ombudet og McAlinden selv, fikk de ikke medhold av Finansklagenemnda.
Kort oppsummert mente nemndas flertall at Viagogo ikke kunne anses som selger, men som en videreformidler og “at selskapet dermed faller utenfor svartebørslovens virkeområde”. Med andre ord sa de at klagen måtte rettes til den anonyme personen som hadde solgt sin billett gjennom Viagogo, på tross av at selskapet hadde en fortjeneste på 20–25 prosent av salget. Dermed kunne McAlinden verken få refundert penger fra Viagogo eller fra sin bank som kredittyter. Det synes Frode Elton Haug i Forbrukerombudet er en håpløs avgjørelse.
– Jeg har alltid synes at denne avgjørelsen er merkelig, da forbruker betaler til- og har all kommunikasjon med, Viagogo. Det er ikke slik at Viagogo driver veldedighet og bare videreformidler billetter for å være greie, så Finansklagenemndas avgjørelse mener jeg er helt feil, forklarer direktøren.
I lys av Channel 4s avsløringer i 2013 ønsket McAlinden og Forbrukerombudet å gjenoppta saken i Finansklagenemnda. Det fikk de ikke. “Nemdas flertall mener de nye opplysningene ikke kan sees å være av betydning for sakens utfall”, var begrunnelsen.
“Fanesaken” til Forbrukerombudet fikk dermed svært liten uttelling. Samtidig ble et statlig finansiert klageorgan bevisst på problemet.
– Klager du nok ganger må de jo skjønne at dette er en problemstilling det må gjøres noe med. Det vil jeg i alle fall tro, sier McAlinden.
– Hva er poenget med et forbud uten konsekvenser?
Det har gått ti år, men statssekretær i kulturdepartementet Bård Folke Fredriksen bekrefter at loven ennå ikke er tatt opp til revurdering, selv om det er tydelig at loven har svakheter i dagens digitale samfunn.
Seks av åtte stortingspartier mener at loven er moden for en revurdering. Terje Breivik, nestleder i Venstre og medlem av Finanskomitéen, etterlyser en ny debatt.
– Da Venstre stemte for loven, var det med forbehold om at forbudet skulle evalueres “i sin bredeste form” når det hadde virket en tid. En slik evaluering kom aldri, og siden har vi sett at forbudet ikke synes å virke. Når svartebørssalget fortsatt florerer må vi kunne be om en vurdering av om loven i det hele tatt har hatt en effekt, sier han.
Fredriksen påpeker at Venstre ikke er opptatt av å avskaffe loven, men vil ha kunnskap om dens virkninger, og er åpne for å justere den. Miljøpartiet de Grønne ved Harald A. Nissen, leder for Kultur- og kunnskapskomitéen i Oslo Bystyre, mener at en lov uten straffesanksjoner bør revurderes.
– Det er i utgangspunktet uheldig å ha lover som ikke har noen funksjon. Derfor ønsker vi en revisjon, eller andre virkemidler som kontrollere dette som er i gråsonen til svart økonomisk kriminalitet, sier Nissen, og nevner oppheving av svartebørsloven som en alternativ løsning.
Kulturpolitisk talskvinne i Arbeiderpartiet, Hege Haukeland Liadal, mener at svartebørsloven før revurderes og at den også bør ha strafferettslige konsekvenser. Fremskrittspartiet har derimot et ganske ulikt syn på saken. De mener at loven prinsipielt sett er problematisk, og var ikke positive da den ble behandlet i 2007.
– Hva er poenget med et forbud om det ikke får noen konsekvenser å bryte det? Om en selger finner en kjøper som er villig til å betale prisen vedkommende forlanger, er det en sak mellom de to. Vi er tilhengere av et fritt marked, sier Fremskrittpartiets kulturpolitiske talsmann, Ib Thomsen.
Teknologien finnes
– Det er mest det at jeg føler meg så dum. Det er kanskje det verste. Hele greia er så flaut. Nå har jeg lært – på den harde måten, sier McAlinden som i dag kan smile av hendelsen.
Om debatten tas opp på nytt i nærmeste fremtid er ennå usikkert. Men enn så lenge, finnes det alternativer som kan tas i bruk, eller som eventuelt kan pålegges av myndighetene.
Konsertarrangører kan for eksempel bestemme at billettene skal være ID-tilknyttede slik at kredittkortet til forbrukeren benyttes som billett, og det kan være stikkontroller på selve arenaen. Alternativer til lovforbud ble diskutert under utarbeidingen av svartebørsloven, men Christin Svendsen i Live Nation, selskapet som arrangerer Adele-konserten 1. mai, tror ikke slike løsninger er ønskelige fra forbrukerens side.
– Skal man ID-sjekke mange tusen mennesker tar jo det veldig lang tid. Det dukker rett og slett opp en del praktiske problemer. For eksempel konserter med yngre målgrupper der foreldrene kjøper billetter til barna, sier Svendsen.
Billettservice sier de har teknologien til å innføre adgangskontroller som gjør det vanskeligere for videresalg av billetter. Et annet alternativ er en regulert videresalgsplattform gjennom Billettservice, slik deres internasjonale eier har sett forretningspotensiale i, men i Norge hindrer dagens lov at en slik plattform kan bli en realitet.
– Vi har ikke svarene, men vi kan bringe til torgs de mulighetene som finnes teknologisk, sier Kristian Seljeset.
Så mulighetene for alternative løsninger finnes, men vil de gi ønsket effekt så lenge loven står uendret?