Politidistriktene ber sjelden Kripos om hjelp

Ifølge Politidirektoratet mangler det en hel eller delvis sikring av spor i 52 prosent av alle saker som involverer et seksuallovbrudd. Flere av de ansatte i politiet fortviler fordi de verken har utstyr eller kompetanse til å foreta en grundig etterforskning rundt overgrep og overgrepsmateriale som involverer barn.

– Bistanden fra Kripos har vært avgjørende

På et avhørsrom inne på Søndre Buskerud Politidistrikt i Drammen sitter etterforsker Anette Jacobsen Slatlem. Slatlem er spesialist på sedelighetsforbrytelser, og mye av hennes daglige arbeid går ut på å gjennomgå overgrepsmateriale og avhøre barn man frykter kan ha opplevd et overgrep. Slatlem sier bistanden fra Kripos har vært avgjørende for oppklaringen av flere av sakene hun har jobbet med.

– Kripos hjelper oss ofte med å gå gjennom beslaget, altså ulovlige bilder og filmer av barn. I tillegg hjelper de oss med å sikre telefoner, PCer og Snapchat. Så de kan tilby teknisk bistand der vi kommer til kort, noe som kan være avgjørende for at saken blir oppklart. Slatlem trekker spesielt frem den store overgrepssaken i Drammen i fjor, hvor tre menn og to kvinner ble tiltalt for grove seksuelle overgrep mot blant annet mot et spedbarn.

anetteAnette Slatlem sier hun kjenner på følelsen av å bli spist opp. Foto: Ida Aaberg Evensen

– Kripos kunne hjelpe meg med å renvaske stemmene på en av overgrepsfilmene som fantes i denne saken. I denne filmen kunne vi høre stemmer i bakgrunnen, og vi måtte forsøke å finne ut av hvem dette var. Var dette medskyldige, var de norske, var stemmene fra TV-en? Alt dette kunne Kripos avdekke veldig raskt, sier Slatlem.

Slatlem er en av de få etterforskerne som selv bestemmer når hun vil be Kripos om hjelp, hun tror mangel på ressurser er hovedårsaken til at så få etterforskere oppsøker spesialenheten.

For øyeblikket er politiet inne i en reform hvor de nåværende 27 politidistriktene skal reduseres og slås sammen til 12 distrikter totalt. Journalen tar utgangspunkt i at reformen ikke har trådt i kraft på det nåværende tidspunkt. De som snakker på vegne av nåværende politidistrikt har sentrale roller også etter at reformen trer i kraft. Altså vil tallene være relevante også i fremtiden.

Av de ti distriktene Journalen har forhørt seg med, sier nesten alle at de sjelden kontakter Kripos for bistand i saker hvor barn har blitt seksualisert på Internett. Noen sier også at de ikke vet eller at de ikke vil svare på spørsmålet, disse er kategorisert i kolonnen ”Vet ikke”. De fleste har ikke konkrete tall, men samtlige bekrefter at de kunne gjort det mye oftere.

 

 

 

Som man kan se i tabellen over, er det kun et av politidistriktene vi har kontaktet som sier at de ofte benytter seg av Kripos sin fagkunnskap.

– Jeg blir irritert

I Norge er det kun Kripos som har fullverdig kompetanse på etterforskning av overgrepsmateriale. De opplever kapasiteten og kompetansen til norsk politi innenfor denne type dataetterforskning som varierende – og totalt sett bekymringsfull lav.

Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Vidar Brein-Karlsen (Frp), reagerer sterkt på at politiet ikke oppsøker Kripos for å få hjelp til å løse saker som omhandler overgrep mot barn.

– Jeg blir irritert av å høre at etterforskerne ute i distriktene ikke benytter seg av Kripos’ tilbud. Det må jo bare bety at de ikke makter å se omfanget av saken og ikke forstår hvor mye innsats som må legges ned for å oppklare saken, sier Brein-Karlsen.

krippern.pngKripos holder til på Ryen i Oslo Foto: Ida Aaberg Evensen

Kripos er Norges fremste spesialister når det gjelder nettrelaterte overgrep mot barn. Denne type kriminalitet er i enorm vekst, og ifølge Interpols globale register er Norge det landet i verden, som i forhold til folketall, har flest ofre og gjerningsmenn tilknyttet seksuelle overgrep mot barn på Internett.

– For noen år siden ble Kripos styrket for å kunne hanskes med dette miljøet. Når det gjelder distriktene, så skal de kunne lene seg på kripos og motsatt. Denne type etterforskning krever så mye kompetanse at man ikke kan forvente at de ute i distriktene har nok kunnskap, men det har Kripos, sier Brein- Karlsen.

Vil ta i mot politidistriktenes etterforskere

Ifølge en rapport som politidirektoratet lanserte i januar i fjor, oppnår distriktene oftere oppklaring i de nettrelaterte overgrepssakene når de får hjelp av Kripos. Rapporten Evaluering av politiets arbeid med seksuelle overgrep sier likevel lite om i hvor stor grad distriktene ber om hjelp, men flere kilder bekrefter at distriktene sjelden eller aldri benytter seg av tilbudet. Kripos selv sier de ønsker etterforskerne fra landets snart 12 politidistrikt hjertelig velkommen til datalaben på Ryen i Oslo.

– Vi har både kapasitet og et ønske om at etterforskerne skal komme til oss for bistand. Vi har noen av verdens fremste etterforskere på feltet seksualisering av barn på internett, og vi vet at flere barn vil bli identifisert hvis distriktene kommer til oss med beslag, sier politioverbetjent i Kripos, Fredrik Skoglunn.

skoglunn.pngFredrik Skoglunn sier de ønsker etterforskerne fra distriktene velkommen på Kripos. Foto: Ida Aaberg Evensen

Skoglunn mener det er to hovedgrunner til at distriktene ikke tar turen til ”Ragnarok”, et navn Kripos har gitt rommet der overgrepsmaterialet gjennomgås.

– Det ene er kunnskapen. Distriktene kjenner ikke til godt nok hvordan de kan bruke Kripos i sitt etterforskningsarbeid. Det andre er økonomi, det er rett og slett ikke nok ressurser til å etterforske en sak tilstrekkelig, sier Skoglunn.

Skildrer ukultur

I etasjen over Kripos sitter statsadvokat Marit Bakkevig. Hun har mange års erfaring med sedelighetsforbrytelser og kan bekrefte at politidistriktene sjelden oppsøker Kripos for bistand. Bakkevig skildrer en kultur som ikke fungerer optimalt, innad i politiet. Blant annet forteller hun om beslag med bilder av barn, som aldri blir gjennomgått og om etterforskere som blir sittende så lenge alene, med svært forstyrrende bildemateriale, at de blir ”tullete i hodet”.

– Kripos er forundret over at de ikke har fått flere henvendelser fra distriktene om bistand. Utstyret de har her nede i Oslo gjør at gjennomgangen av beslaget går mye fortere enn det de kan få til i distriktene. Sakene blir løst på en helt annen måte når Kripos blir konsultert, sier Bakkevig.

Les mer: – Manglende måltall tyder på at det ikke har gått opp for distriktene hvor alvorlig slike saker er

ragna.pngRagnarok er navnet på rommet der beslaget gjennomgås Foto: Ida Aaberg Evensen

Frykter at etterforskerne overvurderer seg selv

Tilbake i Drammen sier etterforsker Slatlem at hun tror avstandene er en av grunnene til at Kripos ikke kontaktes.

– Jeg tror avstandene har mye å si, for oss i Drammen er det ikke langt til Oslo, men for mange av de andre dreier det seg om overnattinger og mye tid hjemmefra. Da blir det et økonomisk spørsmål, sier Slatlem.

Ifølge Politidirektoratets rapport fra 2015, er 25 prosent av sakene som i kategorien seksuallovbrudd etterforsket med lav kvalitet og effektivitet. 14 prosent av sakene har en etterforskning med meget lav kvalitet og effektivitet. Rapporten konkluderer med at etterforskningen er preget av store mangler, og at nødvendige etterforskingsskritt er ikke utført. Sakene preges av lang liggetid, at de ikke blir løst raskt nok. Omtrent halvparten av alle sakene er ikke oppklart og henleggelsesprosenten er svært høy.

Slatlem sier hun frykter at noen etterforskere overvurder sine egne evner og at mange glemmer å registrere overgrepsmateriale i databasene. Det er viktig at alt beslag blir registrert ved at man sender det inn til Kripos, fordi de har datasystemer som kan kontrollere om dette er filer man har funnet før.

– Si jeg har et beslag på 5000 ulovlige bilder, så kan jeg med en gang se det hvis si 400 av de er kjent for politiet i for eksempel Nord-Trøndelag eller i Italia, sier Slatlem.

Skeptisk til reform

– Datakunnskapene blant etterforskerne er svært varierende. Etterforskere som driver konkret dataetterforskning på disse sakene må bare komme på plass, sier Slatlem.

I januar i år ble i teorien den nye politireformen iverksatt, en reform som ifølge Justis- og beredskapsdepartementet skal forbedre kompetansen til politiet når det gjelder seksuelle fremstillinger av barn på internett. Omstillingen og sammenslåingen av distriktene vil ta mye tid, og reformens endringer er ikke tredd i kraft.

Til tross for lovord og løfter fra regjeringen er Slatlem en av de som ikke er overbevist om at reformen vil forbedre kompetansen ute i distriktene.

– Selv om det er mange løfter rundt den nye reformen, så er det klart at vi blir ikke flere hoder og vi får ikke mindre arbeidsoppgaver. Det er en holdning om at man skal lære av hverandre hele tiden, men når ingen sitter på den nødvendige kompetansen så blir det vanskelig, sier Slatlem.

Les mer: Politidistriktene ber sjelden Kripos om hjelp

Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Vidar Brein-Karlsen, sier han har tro på at den nye reformen vil forbedre både den generelle kompetansen og datakompetansen i distriktene.

– Det jeg ser for meg er at man skal få mer dedikerte ressurser for ulike lovbrudd. Nå må vi få en hverdag der de som etterforsker overgrep mot barn ikke må settes på andre ting. Jeg tror kompetansen vil bli bedre med den nye reformen fordi vi får større grupper hvor etterforskerne får et større fagmiljø de kan lene seg på, sier Brein- Karlsen.

Slatlem på sin side er skeptisk til departementets lovord.

– Jeg er enig i at det å være en større gruppe vil heve kompetansen fordi man har et fagmiljø hvor man kan spille på hverandre. Den faktiske faglige kompetansen vil ikke bli bedre med mindre vi får tilbud om omfattende datakurs på Politihøgskolen, og det finnes ikke i dag. Og skulle vi få den kompetansen, så har vi ikke godt nok utstyr til å bruke den, sier Slatlem.

Datasystemer fra steinalderen

I 2016 ble det bestemt at 100 millioner kroner skulle tildeles politiet for en modernisering av IKT-systemene. Politidirektør Odd Reidar Humlegård gikk den gang hardt ut og uttalte at det ville kreve ”investeringer i millionklassen for å komme opp på et akseptabelt nivå”. Dette er Slatlem helt enig i.

– Datasystemet vårt kunne like gjerne vært produsert i steinalderen, og på de systemene vi bruker mesteparten av tiden er det et enormt behov for oppgradering. Hvis vi lagrer ett avhør med lyd og bilde som vi skal sende til Telemark, så er det ikke gitt at Telemark kan spille av filen fordi systemet er så gammeldags. Dette fører til at vi bruker tid og ressurser på helt feil sted, sier Slatlem.

Mangler alltid kompetente folk

Seksjonsleder for etterforskningsavdelingen i Romerike Politidistrikt, Harald Engøy, bekrefter at de i hans politidistrikt ofte mangler den nødvendige kompetansen for å avdekke nedlasting og distribuering av overgrepsmateriale med barn.

– I veldig mange tilfeller har vi bare generalister til disse jobbene. Det er et veldig tungt felt å jobbe innen, så det er best om noen har erfaring med den type arbeid og har jobbet med det over lengre tid. Den typen kompetanse har vi ikke alltid tilgjengelig, sier Engøy.

Les mer: Ble deprimert av arbeidet med overgrepsmateriale

Engøy sier det beslaglegges så mye ulovlige bilder at noe må glippe på grunn av manglende ressurser og kompetanse.

– Jeg opplever at jeg hele tiden mangler kompetente folk. Det er en meget omfattende oppgave å gå gjennom alt, så noe vil uansett glippe når det ikke bemannes med tilstrekkelig mannskap og kunnskapen ikke er god nok. I lang tid var det kun 1-2 ansatte på IT-krim her i distriktet, da kan du tenke deg selv at det ble ventetid, sier Engøy.

– Dataetterforskerne er overarbeidet

Også politiinspektøren i Midtre Hålogaland Politidistrikt, Steffen Ravnåsen, er frustrert over mangelen på datakompetanse hos etterforskerne. Han forteller at de har “en og en halv” dataetterforskere i Midtre Hålogaland politidistrikt. Den ene jobber ikke som dataetterforsker hele tiden.

– De to er spisset inn mot dataetterforskning for hele politidistriktet Midtre Hålogaland. De jobber altså med mer enn de sakene du snakker om her, så det er ikke nok med kun to ansatte.

Flere politidistrikt har tilgang på en datalab med mer oppdatert datautstyr. Allikevel er disse datalabene ifølge distriktene under så mye pågang at ventetiden er svært lang. Ifølge Politidirektoratet tas det ofte ikke beslag i saker der det normalt ville vært aktuelt, fordi man ser det som nytteløst grunnet køen hos IKT. Ravnåsen sier de to ansatte dataetterforskerne er overarbeidet og konstant under press fra de fire regionene i Midtre Hålogaland.

Les mer: – Ingen barn kan redegjøre for hvor langt inn en penis er i skjeden

– Det som er realiteten nå, er at de to dataetterforskere vi har, sliter med å nå til bunns i materialet de finner. I saker om seksuelle fremstillinger av barn på Internett tar vi ofte beslag i lagringsmedier, og da er det spesialistene som sikrer lagringsmediene på en ordentlig måte. Etter at det er gjort, er det nærmere analyse og katalogisering som avgjør om dette er å regne som seksuelle fremstillinger av barn. Dette er omfattende arbeid, og det har de to dataetterforskerne våre ikke tid og kapasitet til å gjøre i hver sak, og heller ikke med ønsket effektivitet.