Politiet prioriterer ikke nettovergrep mot barn
I en serie artikler undersøker Journalen hvordan polititet jobber med overgrep mot barn på Internett. Undersøkelsen viser blant annet at Kripos sin kompetanse sjelden blir brukt og at nettovergrep mot barn ikke er blant de saksfeltene som politiet blir målt på, noe som fører til at slike saker nedprioriteres.
Det er en kald ettermiddag tidlig i mai måned. Bladene på trærne gir løfte om varmere dager og alt det grønne er et kjærkomment syn etter en lang tid innpakket i hvitt. For mange betyr mai flagg, pølser, is og sang, men ikke for en liten jente. En jente som i dag, en kald ettermiddag i mai måned, står naken midt på en smal sti i en stadig mørknende skog.
Hun har fått beskjed om å kle av seg, og hun lystrer. Åtte år gammel, er jenta i skogen. Mannen som står helt inntil henne er mye eldre. Han sier han vil gi henne et kyss, men ikke på munnen. Hun tier, og han kysser.
Historien om den åtte år gamle jenta som opplevde et overgrep på en sti i mai måned er dessverre ikke unik. I Norge finnes det over 250 - sannsynligvis 300 - identifiserte barn som er offer for overgrep som filmes og lastes ned av et stort antall nordmenn.
Det finnes ikke finnes måltall for etterforskningen av overgrepsmateriale, der barn er i fokus, på Internett. Journalen har i dette graveprosjektet funnet at en konsekvens av at det ikke finnes måltall, ofte blir at saker om overgrepsmateriale nedprioriteres i politidistriktene, der man ikke alltid har ressurser og kompetanse til å etterforske dette. I tillegg har Journalen funnet at politidistriktene ofte ikke henvender seg til Kripos for å få bistand fra dem. Hele ni av ti politidistrikter har innrømt til Journalen at de enten ikke vet, eller at de sjelden eller aldri søker bistand fra ekspertene hos Kripos.
– Politidistriktene kunne bedt Kripos om bistand i mye større grad enn de gjør i dag, sier statsadvokat i Oslo, Marit Bakkevig.
Dette bekreftes av Kripos selv, som sier at de gjerne vil bistå distriktene i etterforskningen.
Mangelfull etterforskning
I et intervju med Journalen reagerte statssekretær i Justis- og Beredskapsdepartementet, Vidar Brein-Karlsen, sterkt på politiets nedprioritering av saker om overgrepsmateriale på Internett.
– Når det ikke finnes måltall, tyder det på at det ikke har gått opp for distriktene hvor alvorlig slike saker er, sier Brein-Karlsen.
Mørketallene for saker om overgrepsmateriale ukjent. Etterforskningen er ofte mangelfull, og henleggelsesprosentene i landets 27 politidistrikt er høye. Det vites ennå ikke om dette også vil være tilfelle i landets 12 nye politidistrikter, fordi politiet i 2016 er i en overgangsfase før alle de nye distriktene er i full drift.
Dataanalytiker Einar Otto Stangvik var en av dem som jobbet på VGs graveprosjekt Nedlasterne. Han beskriver en brutal verden - hos overgriperne og nedlasterne - der trygghet og tillit ikke finnes. En verden der selv det kjæreste et barn eier - en teddybjørn - kan bli en del av overgrepene. Han savner et større fokus på overgrepstematikken. Man trenger ikke å besøke “det mørke nettet” for å finne spor av overgrepsmateriale, og linker til nettsider der dette kan lastes ned. Han er bekymret for at politiet i fremtiden ikke vil være i stand til å bekjempe denne typen kriminalitet.
Anette Slatlem, en tidligere generalist som nå har blitt spesialist innen etterforskningen av sedelighetsforbrytelser, kan fortelle om den psykiske belastningen jobben medfører. Anette skildrer også et norsk politi med mangel på kompetanse og ressurser. Hun ser daglig bilder og video av seksuelle overgrep mot barn, og vet om flere saker der barnet har dødd av skadene.
Ikke "barneporno"
Vi velger å ikke bruke betegnelsen “barneporno”, fordi vi mener seksualiserte bilder av barn ikke kan kategoriseres som pornografi. Å bruke denne betegnelsen er med på legitimere det overgriper og nedlaster føler om overgrepsmaterialet. Derfor bruker vi heller “overgrepsmateriale” og “seksuelle fremstillinger av barn” for å tydeliggjøre hva vi mener.
– Jeg er veldig opptatt av å gi disse barna en stemme, de som er mest maktesløse i samfunnet vårt. Og jeg vil være med på å sette en stopper for den situasjonen de lever i, sier Slatlem.
I sakene under kan du lese om hva vi fant i vårt graveprosjekt om politidistriktenes etterforskning av overgrepsmateriale som lastes opp på Internett.
Her kan du lese sakene:
Politidistriktene ber sjelden Kripos om hjelp
– Manglende måltall tyder på at det ikke har gått opp for distriktene hvor alvorlig slike saker er
– Ingen barn kan redegjøre for hvor langt inn en penis er i skjeden