Sa opp etter nye sykehjemskutt i Oslo: – Går på pasientsikkerheten løs
Sykehjemsetaten ba Oslo kommune om 250 millioner til å oppruste bemanningen i 2016. I stedet endte budsjettet med 54 millioner i kutt til sykehjemmene.
Dokumenter Journalen har fått innsyn i viser at byrådet valgte å overse sykehjemsetatens ønske om å ruste opp bemanningen i 2016.
– Vårt oppdrag er å gi et best mulig tilbud innenfor de rammene vi har til rådighet og vi mener driften er forsvarlig. Samtidig er det også vår oppgave å løfte frem etatens faglige vurderinger for å utvikle sektoren. Det stemmer at vi trakk frem en økning av pleiefaktoren som det viktigste satsingsområdet i etatens budsjettinnspill, sier samfunnsdirektør i sykehjemsetaten, Henrik Mevold, til Journalen.
Fra 2014 til 2015 kuttet sykehjemsetaten 621 ansatte som til sammen utgjorde 307 årsverk, mens det året etter ble kuttet 152 årsverk fordelt på 297 ansatte i samme etat.
Pleiebemanningen på institusjonene har ikke økt på mange år til tross for stadig økende omsorgsbehov, skriver etaten i sin årsmelding for 2014. Tall Journalen har fått innsyn i og gått igjennom viser at pleiebemanningen ikke har økt siden 2007. Samtidig melder sykehjemsetaten i sin årsmelding for 2015 ifra om at beboerne på sykehjem blir stadig sykere.
I 29 av 44 sykehjem som har vært med i en brukerundersøkelsee i regi av Helseetaten uttrykker beboerne bekymring for at det er for få ansatte og at de føler seg utrygge.
På kartet under kan du se oversikt over bemanningen på sykehjem i hele Oslo ut fra tall som finnes på sykehjemsetatens hjemmesider. Oslo kommune har blant de laveste pleiefaktorene i landet.
Varsleren
Hun puster og peser, beina klarer rett og slett ikke bevege seg raskere over gulvet og bortover det som virker som endeløse korridorer.
– Bare vent litt, sier Katrine Frøystein igjen. Hun aner ikke hvor mange ganger hun har sagt det i løpet av vakten, for telefonen ringer konstant.
Frøystein rekker innom et rom før hun må videre. Personen i senga sover tungt, så hun lister seg inn. Hun tar på tannbørsten som ligger på badet, den er helt tørr. Hjelpepleieren rakk ikke pusse tennene til pasienten i kveld heller. Og den gamle i senga må nok en gang vente til neste uke før det blir tid for en dusj, det kan fort gå 14 dager mellom hver gang, ifølge nattsykepleieren.
Telefonen ringer igjen.
– Bare vent litt, sier hun og begynner å løpe.
Hun kan ikke være to steder på en gang, og skjer noe akutt i løpet av natten klarer hun ikke stå til ansvar for det.
– Det er alltid sårbart, skjer det noe akutt samtidig er vi ille ute. Skal jeg vente på at noen saksøker meg, eller skal jeg saksøke selv? Forrige helg på jobb måtte en pasient vente lenge før jeg fikk gitt ham nattmedisiner, og han var sint. Jeg oppfordret ham til å melde meg inn. For det går ikke på meg personlig, det går på at vi ikke har nok folk, forklarer Frøystein.
Det er dette som gjør at hun ikke klarer å jobbe som sykepleier på Langerud sykehjem mer, etter tre år i jobben og til sammen 30 års erfaring fra eldreomsorgen. Hun har «konstant dårlig samvittighet overfor pasientene».
– Det blir bare verre og verre, nå kan jeg ikke lenger stå til ansvar for det vi gjør. Det går på pasientsikkerheten løs, sier hun, og understreker at hun tror det er slik på de fleste sykehjem i Oslo kommune.
I starten av desember fikk hun og fem andre sykepleiere som går natturnus på Langerud sykehjem nok. De sendte en bekymringsmelding til sykehjemsetaten, helse- og omsorgsdepartementet, fylkesmannen og byråden.
Mot slutten av måneden ble hun og resten av de ansatte ved sykehjemmet kalt inn til møte med sykehjemsledelsen, ifølge Frøystein. Der var temaet hvordan man skal være lojal mot arbeidsplassen sin.
– Etter at jeg og andre ansatte uttrykte bekymring, fikk jeg bare en kommentar fra ledelsen om at det bare var å finne seg en ny jobb. Nå har jeg levert oppsigelse, og de fikk nok litt sjokk da jeg slang oppsigelsen i bordet, sier Frøystein.
Et titalls hjelpe- og sykepleiere Journalen har vært i kontakt med uttrykker bekymring med nedbemanning og for lite pleiepersonell på jobb. Ingen vil stille med navn eller til et større intervju.
Langerud vil ikke kommentere saken.
**********************************************************************************************************************************************************
Fakta: Nattbemanninga på Langerud Sykehjem
• Langerud sykehjem er et av Oslos største sykehjem med 161 pasienter.
• Sykehjemmet har ni avdelinger med 18 pasienter på hver avdeling.
• På hver avdeling er det en hjelpepleier/helsefagarbeider bortsett fra en avdeling hvor det er sykepleier. Det skal være fagperson på alle avdelinger slik at de kan dele ut medisiner og henge opp sondemat.
• Tidligere var det en pleier på hver avdeling og to sykepleiere på topp, nå er det en pleier på hver avdeling og en sykepleier på topp.
• Sykepleier på topp har ansvaret for 7 avdelinger (x18 pasienter) og brannansvar for hele bygget.
********************************************************************************************************************************************************************
– Et politisk valg
I slutten av måneden fikk hun og kollegene svar på bekyringsmeldingen fra Oslo kommune, men den førte ikke til noen konkrete endringer i bemanningen. Blant de seks som sendte inn meldingen, ønsker kun Frøystein å stå fram.
Journalen har vært i kontakt med lederen ved Langerud sykehjem, hun ønsker ikke å kommentere saken og henviser til svar fra sykehjemsetaten. I tillegg ønsker ikke de øvrige nattsykepleierne å bli navngitt. Frøystein sier det er en kultur hvor man blir sett ned på hvis man varsler.
– Jeg er ikke kjent med en slik kultur og slik skal det ikke være. Jeg mener det er viktig å oppfordre de ansatte til å bruke sin fagstemme som et bidrag til å løfte feltet. Vi har full ytringsfrihet og den skal vi bruke til å utvikle sektoren, samtidig som vi i hverdagen må forholde oss til de rammene som ligger for driften. Jeg har inntrykk av at det er stor takhøyde, sier direktør for samfunnskontakt i sykehjemsetaten, Henrik Mevold, da han får spørsmål om at flere sykepleiere og hjelpepleiere synes det er vanskelig å melde ifra om kritikkverdige forhold og at dette blir sett ned på.
I Oslo må hvert sykehjem i snitt kutte 800.000 kroner etter effektiviseringskrav fra bystyret. I tillegg mister for eksempel Langerud midler til opprettelsen av et helsehus på Ryen, ettersom plassene på Ryen krever høyere bemanning (Se faktaboks).
Mevold legger til at helseprossesene er politisk valgt at og omstruktureringen ikke går ut over pleiefaktoren.
– Sykehjemmene kjenner sin arbeidshverdag best selv. Vi har tillit til at de følger de politiske føringene og samtidig velger kutt som gjør at tilbudet til pasientene er best innenfor de økonomiske rammene. Etaten følger med på at pleiefaktoren opprettholdes i tråd med de politiske føringene, sier han.
I tillegg forklarer Mevold at kuttene på en sykepleier på Langerud på natt kommer grunnet omstruktureringen til fire helsehus.
Det mener nattsykepleieren ikke stemmer.
– Vi har fått opplyst fra sykehjemsledelsen at nedskjæringer på natt ikke har noe med Helsehus å gjøre, men at dette skyldes overbruk fra flere år tilbake, sier Frøystein.
Helsehus krever mer ressurser
Oslo kommune skal kutte 54 millioner i sykehjemsetaten. Sammen med omfordelingen av midler etter helsehusene må Langerud kutte 6,5 millioner. Journalen er kjent med at sykehjemmet har kuttet i antallet pleiere totalt. Tidligere var det elleve pleiere, nå er det ti.
– Kuttene har gått utover oss på natta, nå står jeg alene på toppen med ansvaret for 125 pasienter. I tillegg til brannansvar for bygget, mens den andre sykepleieren har ansvaret for 36 pasienter og evakuering, sier Katrine Frøystein.
– Oi, det var mange, sier sosial- og eldreombud i Oslo, Anne-Lise Kristensen i Pasientombudet da hun hører om disse tallene i et møte med Frøystein som Journalen var med på.
Hun forteller at Pasientombudet uttrykker bekymring over langtidsplassene på sykehjem i kommunen, og at de har fryktet disse kan bli dårligere når helsehusene kommer. Selv om de ikke har noe som tilsier så.
– Det er viktig at de nye helsehusene, som har som primæroppgave å bidra til at pasientene skal kunne bo i eget hjem, ikke reduserer tilbudene fra de ordinære sykehjemsplassene, sier Margitt Vånar i Pasientombudet.
I 2014 vedtok nemlig byrådet i Oslo at fire helsehus skulle ta alle korttidsplassene fra sykehjem og at resterende sykehjem bare skal ha langtidsplasser. Korttidsplasser har krav på mer bemanning sammenlignet med langtidsplassene, altså må bemanning fra sykehjemmene føres over på helsehusene.
At man er sykere krever mer tilstedeværelse, sier eldrerådgiveren. Likevel blir det ikke flere folk. Hvorfor, spør pasientombudet.
– Kortidsplasser har høyere bemanning enn langtidsplasser, og det er ulike krav til blant annet sykepleierbemanning på natt mellom kortidsplasser og langtidsplasser. Ressursene og bemanningen følger pasientene, som betyr at Langerud samlet sett har gitt fra seg noen ressurser til Ryen helsehus. Her er det ingen kutt, men flytting av midler mellom sykehjem og helsehus i tråd med pasientenes behov, sier Mevold.
Satser på hverdagsrehabilitering
Cirka 96,7 prosent av sykehjemsetatens lønnskostnader går ut som lønn til medarbeidere i behandling og pleie. Sykehjemsetaten sier i sin årsmelding for 2015 at det derfor «er utfordrende å foreta effektivisering basert på kutt uten at dette får konsekvenser for standarden i det operative tjenestetilbudet».
Det er rett og slett vanskelig å gjøre andre kutt fordi det meste av utgiftene går til pleie og personell.
Byrådssekretær for Byråd for eldre-, helse- og sosiale tjenester, Mette Kolsrud (SV), understreker at Oslo kommune har sagt at målet er at man ikke skal kutte pleiepersonell på sykehjem, og at det er synd hvis dette er tilfellet.
Hun sier at et av tiltakene for å unngå underbemanning på sykehjem er å satse på hverdagsrehabilitering. Altså at de som kommer på sykehjem får opptrening og rehabilitering så de eldre slipper å komme tidlig på sykehjem.
– Det er mye bedre at de eldre klarer seg selv, sier Kolsrud før hun utdyper:
– Alle som trenger plass på sykehjem skal få dette. Men vi ønsker å etablere flere boformer som for eksempel omsorgsboliger, hvor det er boliger som har døgnservice, i tillegg til korttidsplasser på de fire opprettede helsehusene, sier hun og presiserer at bemanning ikke bare er et spørsmål om tall, men også om kompetanse og organisering.
Direktøren for samfunnskontakt sier helsehusene er en viktig satsing.
– Oslo kommune skal legge bedre til rette for at flere kan bo lengre i eget hjem og motta helsetjenestene der. Da er det viktig at Oslos innbyggere med behov for rehablitering får et faglig godt tilbud slik at de raskt kan flytte til eget hjem, sier Mevold.