UD tause om gigantisk våpensalg til Qatar
I mars inngikk statseide Kongsberg Gruppen en forsvarsavtale med Qatar. Nå får Utenriksdepartementet kritikk for å legge lokk på avtalen.
– Ut fra deres beskrivelse kan mye tyde på at målet om åpenhet i eksportkontroll ikke blir godt nok ivaretatt, sier SV-leder Audun Lysbakken.
Han er blant politikerne som reagerer på informasjonen norske myndigheter holder tilbake om den største forsvarsavtalen i Kongsberg Gruppens historie. I mars ble det kjent at det norske, statseide selskapet hadde inngått et samarbeid med qatarske Barzan Holdings. Avtalen strekker seg over åtte år og kan få en verdi på hele 15 milliarder kroner.
Men det legges lokk på prosessen som ledet frem til avtalen med det autoritære regimet. Kongsberg Gruppen har svart på noen få spørsmål. Ellers peker de på Utenriksdepartementet (UD). UD sier at de ikke kan kommentere enkeltsaker. De peker tilbake på Kongsberg Gruppen. Nærings- og fiskeridepartementet er selskapets største eier. De peker på UD og Kongsberg Gruppen.
Informasjonsavdelingen i Kongsberg Gruppen opplyser at utstyret vil bli brukt til nasjonal sikkerhet og suverenitetshåndhevelse. Hva dette innebærer konkret, ønsker de ikke å utdype.
Qatar
- Qatar er et eneveldig monarki som ligger i Midtøsten på den arabiske halvøy.
- Størsteparten av landets 2,6 millioner innbyggere er gjestearbeidere fra andre land.
- Flere norske selskaper har etablert virksomhet i landet, blant annet Norsk Hydro og Yara.
- Professor Nils A. Butenschøn sier Qatar i motsetning til regimene i sine naboland har brukt store deler av sine inntekter til å støtte demokratibevegelser i den arabiske verden. Han kaller Qatar som et ikke-demokratisk kongedømme på hjemmebane som gir fremmedarbeidere elendige vilkår og hindrer kritikk av egen politikk. Samtidig har også landet spilt en sentral rolle i å åpne den arabiske offentligheten.
Reagerer på hemmelighold
UD kontrollerer norsk våpeneksport og understreker ofte hvor åpent det er. I den årlige eksportkontrollmeldingen heter det at målsettingen er å «utvise størst mulig åpenhet om eksport av forsvarsmateriell fra Norge».
Men stemmer dette med virkeligheten?
Journalen har bedt om innsyn i alle dokumenter knyttet til avtalen fra UD, men har fått avslag. Departementet har heller ikke journalført noen dokumenter slik loven vanligvis krever. Også Nærings- og fiskeridepartementet har avslått ønsket om innsyn.
Hemmeligholdet vekker reaksjoner.
– Vi er skeptiske til at alle opplysninger i denne saken er underlagt taushetsplikt. Det er nødvendig og legitimt at pressen får den informasjonen som trengs for å kunne kontrollere våpeneksport. Når man hemmeligholder alt i en sak, og ikke engang journalfører korrespondansen i saken, har man ingen mulighet til dette, sier jurist Kristine Foss i Norsk Presseforbund.
Journalen har sammen med presseforbundet klaget på den manglende journalføringen og hemmeligholdet av dokumentene i UD. Departementet har foreløpig ikke besvart klagen - over 20 dager etter at den ble sendt.
– Kongsberg Gruppens avtale med Qatar er absolutt i offentlighetens interesse. Dette handler ikke bare om norske arbeidsplasser som bygger på eksport til et autoritært regime, men også at du og jeg, gjennom det statlige eide selskaper, tjener på salg av krigsmateriell til Qatar. Skal vi kunne være med å skape et trygt samfunn, må også offentligheten få være med på bestemme hvordan den norske stat skal tjene penger, sier Tuva Widskjold, leder i Changemaker, en interesseorganisasjon som jobber mot urettferdighet.
Kritisert for menneskerettighetsbrudd
Da milliardavtalen ble kunngjort i mars, var det flere som feiret stort. Tusenvis av nye norske arbeidsplasser ble trukket frem.
– Vi kan være stolt av at vi har en norsk forsvarsindustri som har teknologi, kompetanse og konkurranseevne til å lykkes internasjonalt, uttalte næringsminister Torbjørn Røe Isaksen til NTB om milliardavtalen. Grafikken under viser Kongsberg Gruppens omsetning de siste årene.
Den olje- og gassrike nasjonen Qatar er imidlertid kritisert hyppig av menneskerettighetsorganisasjoner og ble kategorisert som et «autoritært regime» i den årlige demokratiindeksen.
I forbindelse med at landet skal arrangere fotball-VM i 2022, er det spesielt blitt satt søkelys på behandlingen av fremmedarbeidere. Denne behandlingen er av menneskerettighetsorganisasjoner blitt omtalt som «moderne slaveri».
Qatar er også involvert i en konflikt i regionen. De er fryst ut av en rekke av nabolandene etter at Saudi-Arabia i fjor sommer tok initiativ til en blokade.
– Er det mulig at norsk utstyr blir brukt i en konflikt mot noen av disse landene?
– Det kan ikke utelukkes, men anser det som lite sannsynlig at det blir åpen militær konflikt. Husk at USA har sin største militære Midtøsten-base i Qatar. USA vil neppe tillate åpen konflikt, sier UiO-professor og Midtøsten-kjenner Nils Butenschøn.
Han tror ikke det er sannsynlig at Qatar blir involvert i direkte konflikter av andre grunner enn for å forsvare eget territorium.
– Qatar har behov for å markere sin territorielle integritet overfor naboland, først og fremst storebror Saudi-Arabia som prøver å tvinge landet til å oppgi sin selvstendige utenriks- og sikkerhetspolitikk, sier han.
Omtales som «fremvoksende marked»
Journalen ville undersøke hvilke vurderinger som ble gjort før inngåelsen av avtalen. Kongsberg Gruppen har vist til UD som ansvarlig myndighet. Departementet sier det ikke kan kommentere enkeltsaker på grunn av den særskilte taushetsplikten i eksportkontrolloven. Dette innebærer at de skal kunne få all den informasjonen de trenger for å kontrollere selskapene. Den årlige eksportkontrollmeldingen gir imidlertid et visst innblikk i retningslinjene UD lener seg på (se faktaboks).
Meldingen viser til en presisering fra Stortinget i 1997: «Utenriksdepartementets vurdering av disse forholdene omfatter en vurdering av en rekke politiske spørsmål, herunder spørsmål knyttet til demokratiske rettigheter og respekt for grunnleggende menneskerettigheter.»
Hva som vektlegges mest i retningslinjene, og hvordan disse punktene settes opp mot hverandre, ønsker ikke UD å si noe om. UD er imidlertid tydelige på at det ikke skal tas kommersielle hensyn.
Den siste eksportkontrollmeldingen sier noe om hvordan UD vurderer Qatar. Der står det at De forente arabiske emirater, Qatar, Kuwait, Saudi-Arabia og Oman «utgjør fremvoksende og potensielle markeder for norsk forsvarsindustri».
Som grafikken og tabellen nedenfor illustrerer, var det i perioden 2013-2017 en sterk vekst i Norges våpeneksport til disse landene.
Eksportkontrollmeldingen
- Eksport av våpen og ammunisjon fra Norge må bare skje etter en omhyggelig vurdering av de uten- og innenrikspolitiske forhold i området. Vurderingen må etter Stortingets mening være avgjørende for om eksport skal finne sted.
- Søknader om våpeneksport skal avslås om «det åpenbart er fare for at den militære teknologien eller det militære utstyret som skal eksporteres, kan bli brukt til intern undertrykking» eller om det er åpenbar fare for at mottakerlandet vil bruke utstyret til å «angripe en annen stat».
– Det er ikke godt nok å gjemme seg bak formuleringen «vi har verdens strengeste eksportregime» når vi selger krigsmateriell til noen av verdens mest autoritære regimer og land som bomber skoler og sykehus, mener Widskjold i Changemaker.
Dette er avtalen
Kongsberg Gruppen har ikke ønsket å stille til intervju med Journalen. Selskapet svarte først på noen spørsmål, men deretter ønsket de ikke lenger å svare. Eieren i Nærings- og fiskeridepartementet har stort sett vist til Kongsberg Gruppen.
Journalen har fått noe informasjon om avtalen fra informasjonsavdelingen til Kongsberg Gruppen:
Kongsberg Gruppen har bygd opp verdensledende løsninger og kompetanse innen fjernstyrte tårn basert på behovet til det norske forsvaret. Dette har ført til stor internasjonal interesse og eksport, inkludert til Qatar. Konkurransen om avtalen med Barzan Holdings var sterk.
Journalen har sendt en rekke spørsmål til Barzan Holdings og flere qatarske ambassader, men ikke fått noe svar. Selskapet har imidlertid en nettside der ny informasjon kommer frem:
«Barzan Holdings er ansvarlig for å styrke de militære evnene til Qatars militære styrker. Dette vil bli oppnådd ved å samarbeide med ledende, internasjonale selskaper og organisasjoner innen forsvarssektoren», heter det.
Selskapets mål er å styrke suvereniteten til Qatar, og det blir også påpekt hvordan det har en viktig rolle for regjeringen:
«Barzan Holdings spiller en viktig rådgivende rolle i anskaffelsesprosessen som Qatars forsvarsdepartement har i alle strategiske prosjekter».
Her kan du se en video om Barzan Holdings publisert av Dimdex-konferansen, en forsvarskonferanse i regi av militæret i Qatar:
Slik jobber myndighetene
Norske departementer har ulike jobber i forbindelse med våpeneksport.
Utenriksdepartementet må innvilge eksportlisens for at Kongsberg Gruppen skal kunne selge utstyr til et land. Utenriksdepartementet har en egen seksjon med ansvar for det daglige arbeidet med eksportkontroll. Denne seksjonen har 11 ansatte som behandler henvendelser og søknader om eksportsaker når det gjelder vurderinger av regelverk, praksis og tekniske spørsmål.
Journalen har spurt UD om hva slags dialog det har hatt med myndighetene i Qatar, hvor lenge den har pågått og hvor lang tid det ble brukt på vurderingene i saken.
– Vi har ikke anledning til å kommentere enkeltsaker. På generelt grunnlag vil ofte store industriavtaler og forretningsmuligheter for norsk næringsliv være tema i den ordinære dialogen mellom Norge og andre land. Fremme av norsk næringsliv og fremme av norsk eksport er en viktig oppgave for norsk utenrikstjeneste. Dette gjelder også i forholdet mellom Norge og Qatar, sier kommunikasjonssjef Frode Overland Andersen.
– Nærings- og fiskeridepartementet representerer staten som aksjeeier i Kongsberg Gruppen. Staten har klare forventninger til at selskaper med statlig eierskap skal arbeide systematisk med samfunnsansvar, opplyser kommunikasjonsrådgiver Christine Spersrud Haug i Nærings- og fiskeridepartementet. Hun understreker samtidig at det er styret i selskapet som har ansvar for selskapets arbeid med samfunnsansvar.
Journalen har fått tilgang til et dokument fra 22. januar, der Forsvarsdepartementets opplyser at det kan opptre som en «konsulent» for greske myndigheter som vil kjøpe Kongsberg-våpen. Forsvarsdepartementet sier at det vanligvis ikke har noen rolle i saker med kommersielle aktører, men at det har en standardisert sikkerhetsavtale med myndighetene i Qatar.
Flere reagerer på Qatar-avtale
Flere reagerer på avtalen mellom Kongsberg Gruppen og Qatar. SV-leder Lysbaken mener det er problematisk at Stortingets kontroll av eksporten skjer i etterkant og ikke underveis.
– Et talende eksempel er eksporten av ammunisjon til De forente arabiske emirater, der eksporten ble gjenopptatt i mars 2017, etter å ha stanset den i januar 2016. Det ble kjent gjennom media og sivilt samfunn, ikke via eksportkontrollmeldingen – og den kan komme opptil to år etter eksporten er funnet sted, sier han.
I januar i år ble imidlertid våpeneksport til De forente arabiske emirater igjen stanset. Dette på grunn av landets rolle i Jemen-krigen, der den sivile befolkningen er blitt påført grusomme lidelser.
Både SV og Kristelig Folkeparti reagerer på eksport til land som bryter med menneskerettighetene.
– KrF ønsker å stanse all våpeneksport til land som deltar i krigen i Jemen, herunder også Qatar. Dagens våpeneksportregelverk er rett og slett ikke robust nok, sier leder Knut Arild Hareide.
Han mener saken er viktig.
– Jeg mener det er et godt spørsmål om dette er forenlig med målet om åpenhet på eksportkontrollområdet. Det er noe regjeringen bør vurdere nøye. Det er viktig med uavhengig kontroll med praktiseringen av regelverket på dette feltet, og jeg mener det er bra og nyttig at dere tar saken videre sammen med Presseforbundet og overklager praktiseringen.
Sluttbrukererklæring
- UD har definert fire landgrupper. Den første gruppen består av de nordiske land og NATOs medlemsland, samt enkelte særskilt nærstående land. Gruppe to består av øvrige land som er godkjent som mottakere av ammunisjon og våpen.
- For gruppe to er det alltid et krav om reeksportforsikringer. Det innebærer at varene aldri kan selges videre eller overlates til noen annen tredjepart uten godkjennelse fra norske myndigheter.
- Dette er en offisiell forsikring fra myndighetene i importlandet.
- UD krever alltid dokumentasjon om sluttbruk før en eksportavtale godkjennes. For land i UDs gruppe to-kategori kreves det også at denne er myndighetsbekreftet.
UD: Norge i åpenhetsteten
Journalen har også stilt en rekke spørsmål til Utenriksdepartementet om saken og bedt statsråd Ine Eriksen Søreide om et intervju. I stedet har statssekretær Audun Halvorsen svart på kritikken. Han forklarer at departementet mottar sensitiv informasjon fra bedrifter som ønsker å eksportere militært materiell og flerbruksvarer.
– Dette kan være knyttet til kommersielle forhold eller informasjon fra andre lands myndigheter. Slik informasjon er nødvendig for å gjøre forsvarlig saksbehandling i eksportkontrollsaker. I eksportkontrolloven har Stortinget derfor lagt inn en egen bestemmelse om taushetsplikt, som går lengre enn forvaltningens vanlige taushetsplikt. Som følge av den strenge taushetsplikten journalføres saksdokumenter i eksportkontrollsaker i et eget system adskilt fra vår offentlige journal, sier han.
Han påpeker at regjeringen legger frem årlige meldinger om våpeneksport som diskuteres åpent i Stortinget.
– Dette er et eksempel på at vi praktiserer større åpenhet enn mange andre land det er naturlig å sammenlikne seg med. Disse meldingene inneholder også mer og mer detaljert informasjon nå enn de gjorde tidligere – en praksis som har utviklet seg gjennom mer enn tjue år, under skiftende regjeringer, sier Halvorsen.
– Det kan være grunn til å minne Lysbakken om at reglene og lovverket knyttet til taushetsplikt er det samme som da han selv satt i regjering, legger han til.
Halvorsen viser til at retningslinjene blant annet inneholder omfattende bestemmelser om krav til sluttbrukerdokumentasjon (se faktaboks).
Widskjold i Changemaker mener det er avgjørende at Stortinget får vite hvem som har fått lov til å kjøpe norske våpen før eksporten har funnet sted. Nå får Stortinget vite om dette først lenge etterpå.
– I Nederland får Parlamentet beskjed når en søknad om eksport av krigsmateriell over en viss sum til land som ikke regnes som nære allierte, er godkjent. Det burde være mulig også i Norge, sier hun.
Halvorsen avviser at det er manglende åpenhet om norsk våpeneksport.
– Norge ligger i det internasjonale tetsjiktet når det gjelder åpenhet om eksporten av forsvarsmateriell. Siden 1996 er det lagt fram årlige meldinger til Stortinget om omfanget av eksporten i de enkelte år, samt om departementets praktisering av retningslinjene. Meldingen blir også debattert i et åpent Storting, noe som bidrar til ytterligere åpenhet rundt eksporten, sier statssekretæren.