Forsvaret bruker 20 millioner på leiebiler i året

Vi skrur tiden et år til tilbake. Fellesferien nærmer seg, og på norske og utenlandske veier skal snart en rekke utleiebiler rulle ut på veiene. Parallelt med dette kunngjør Forsvaret sin nye landsomfattende leiebilavtale. Hertz overtar stafettpinnen fra Avis, de neste to årene skal Hertz sørge for at Forsvaret til enhver tid har de bilene de trenger. Avtalen omfatter store deler av Forsvarets virksomhet.

«FLO inngår denne Rammeavtalen på vegne av flere offentlige virksomheter. «Bruker» av Rammeavtalen er Forsvaret, Forsvarsbygg (FB), Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM)», står i den 108 sider lange rammeavtalen fra 2018 som Journalen har fått innsyn i. Den estimerte leien er på 7 700 biler årlig, fordelt på en rekke ulike kjøretøy. Alt fra små biler til trucker.

I Norge i dag finnes det i stor grad et privat-militært samarbeid, slik som avtalen med Hertz er eksempel på.

Spesielle kontraktsvilkår

Forsvarets leiebilavtale er skreddersydd etter Forsvarets behov. Av spesielle vilkår som fremgår i avtalen, kan man trekke frem flere særegne vilkår:

- Hertz kan ikke ta gebyr for unge sjåfører eller tilleggssjåfør når Forsvaret leier bil av dem, og kan ikke tilby tilleggsforsikringer til Forsvarets personell.

- Hertz har ansvar for å skaffe biler til Forsvaret, selv om de egentlig ikke har biler tilgjengelig. Hvis Hertz må allokere biler dekker de kostnadene ved dette selv.

- Hertz forplikter seg til å ha 80% nasjonal dekning av utleiepunkter under rammeavtalens varighet.

- Hertz plikter at alle de ansatte har tarifflønn, og Hertz kan ikke overdra deler av virksomheten sin til underleverandører uten Forsvarets samtykke.

- Hertz må gi Forsvaret innsyn i alle opplysninger om Hertz de måtte ønske. Dette er relevant med tanke på etterfølgelse av kontraktsvilkår.

- Dersom Hertz ikke klarer å levere en bestilling Forsvaret har lagt inn, kan Forsvaret ilegge Hertz dagbøter, og Hertz må betale Forsvarets regning hvis de blir nødt til å bestille fra et annet leiebilfirma.

- Dersom Hertz ikke leverer statistikk som avtalt i rammeavtalen regnes det som mislighold av avtalevilkårene, og Hertz kan ilegges dagbøter. I statistikken Journalen fikk innsyn i manglet to av månedene, og Forsvaret sa at de ikke hadde motatt dette fra Hertz.

- Leverandør forplikter seg ved krise eller spesielle hendelser, som for eksempel naturkatastrofer eller store ulykker, å stille med minimum 20 kjøretøy innen 24 timer på nærmeste uttakskontor.

- Ved militærøvelse må leverandør kunne stille minst 100 kjøretøy på nærmeste geografiske lokasjon innen 30 dager

Foto: Petter Ulven

Forsvaret største kunde

På et møterom ved Lysaker rett utenfor Oslo, snaue elleve måneder etter at Hertz og Forsvaret inngikk avtalen, forteller markeds- og kommunikasjonsdirektør i Hertz, Hallvard Nerbøvik, om avtalen til Journalen. Han sier at for dem er det spesielt gunstig at avtalen omfatter store deler av landet.

– Den er viktig på den måten at den har en god nasjonal spredning i forhold til uttaket. Den har uttak i Sør-Norge, Nord-Norge, øst og vest. Sånn sett er den viktig for å tilføre hele nettverket vårt trafikk hele året, som er litt mer optimalt setting enn å bare skulle ha alt midt på sommeren. Den er viktig i forhold til distribusjon og logistikk, sier Nerbøvik.

I følge Doffin, databasen for offentlige innkjøp, har avtalen en økonomisk ramme på 80 millioner kroner over to år. Journalen har søkt innsyn i Forsvarets rammeavtaler for bilutleie  de siste ti årene. Det er tre forskjellige avtaler, og avtalene fordeler seg mellom Avis og Hertz. Journalen har også søkt innsyn i statistikk som viser Forsvarets bruk av leiebiler.

- I 2018 brukte Forsvaret 21,8 millioner kroner på leiebiler.

- Det totale antallet biler de leide i 2018 var 7508.

- De mest leide bilklassene var stasjonsvogner, kompaktbiler og 9-seter-minibusser.

Kundeporteføljen til Hertz inneholder flere store selskaper som Equinor og Visma. Forsvaret er helt der oppe blant de største kundene.

– Forsvaret er en av de absolutt største, forteller Nerbøvik.

Selv om Nerbøvik erkjenner at Forsvaret er blant deres største kunder, er administrerende direktør i Hertz, Trygve Simonsen, forsiktig med å si hvor god avtalen er økonomisk sett for dem.

– Det er vel som med mange andre store kontrakter at du må se den over tid, før du ser økonomien i det. Jeg tror nesten du må innta hele kontraktslengden før du ser om du har vært heldig eller dum, sier Simonsen.

– I fjor hadde de en ganske stor øvelse, og da eskalerer jo bruken ganske kraftig når du har så mange NATO-land her sammen med det norske Forsvaret og øver. På jevn årsbasis, sammen med de ulike forsvarsgrenene og Heimevernet, så er nok Forsvaret den største kunden vi har akkurat nå, skyter Nerbøvik inn.

Journalen har sendt en rekke spørsmål på e-post til Forsvarets logistikkorganisasjon om leiebiler, Trident Juncture og generell organisering og oppbygging.

Kommunikasjonsansvarlig i FLO, Geir Torset Botten, ønsker ikke å kommentere tallene fra fjorårets statistikk spesifikt. Han svarer heller ikke på hvor mye FLO/Forsvaret betaler for leiebiler i året.

– Spørsmål som vil bli besvart i fremsendte innsynsbegjæring besvares der, i den grad de skal besvares, skriver Torset Botten, som heller ikke ønsker å svare på hvem i Forsvaret som er de største brukerne av avtalen.

Foto: Petter Ulven

Gigantisk NATO-øvelse

Det Nerbøvik omtaler som «en ganske stor øvelse» i fjor, er NATO-øvelsen Trident Juncture, som fant sted høsten 2018. Øvelsen var den største på norsk jord siden 1980-tallet, og det var om lag 50 000 soldater fra over 30 land som deltok. Ansvarlig for å skaffe biler og annet kjøretøy til øvelsen var Hertz.

Hva krever det av dere som bilutleieselskap å levere på en sånn gigantisk øvelse?

– Nummer en trenger vi veldig mye informasjon fra Forsvaret om behovet deres. Hvor mange kjøretøy, når, hvor. Vi trenger å vite hvor lenge de skal ha kjøretøyene. Det må avklares overlevering av bilene til og fra. Det er egentlig en egen organisasjon vi setter ned her som jobber hver eneste dag med det, forteller Simonsen.

Trident Juncture foregikk i oktober og november.

- I Oktober brukte Forsvaret 2 800 135 kroner på leiebiler.

- I November brukte Forsvaret 5 113 462 kroner på leiebiler.

- Dette beløp seg til cirka 2200 leier.

Kommunikasjonsutfordringer

Leveransen under øvelsen var den mest krevende logistikkoperasjonen til Hertz noensinne.

– Den er mer komplisert fordi at det er gjerne litt andre typer driftsmidler enn det vanligvis er. Det er minibusser, ni-setere og de skal gjerne leveres på litt andre steder enn vi vanligvis leier ut biler, så det er mye mer logistikkplanlegging i det. Vi henter inn ekstra personell på logistikk for å klare sånne øvelser som Forsvaret har, sier Simonsen.

Var dere tilfreds med resultatet?

– Både ja og nei. Øvelsen er så stor. Og du har Forsvaret som skal fasilitere for alle NATO-land, men noen land kom direkte til oss. Det var noen utfordringer hvor man sier man skal ha x biler, også finner man ut at «nei, vi skal ikke ta de ut der, vi skal ta de ut et annet sted». Da står vi med mange biler feilplassert, og det koster jo penger. Jeg synes vi jobbet bra med de, men vi fikk oss en god del “a-ha”-opplevelser rundt omkring. Det var kanskje mer fordi sa man skulle ha en bil i Bodø, så viste det seg at det var i Tromsø.

Torset Botten skriver at FLO er tilfreds med både avtalen med Hertz og hvordan ting fungerte under Trident Juncture.

– Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) er godt fornøyd med dagens leiebilavtale og opplever at avtalen fungerte meget tilfredsstillende under øvelsen Trident Juncture 2018. Både leverandør og Forsvaret fikk testet sivilt/militært samarbeid i en stor skala i forbindelse med øvelsen.

Forsvarets dilemma 

Hertz er en av mange private selskaper som leverer forskjellige tjenester til Forsvaret slik at de kan utføre sitt samfunnsoppdrag. Forsvaret i dag lener seg tungt på private selskaper og leverandører i inn- og utland. Noen av de viktigste selskapene som leverer tjenester til Forsvaret er Wilhelmsen (skipstransport), Kongsberg Våpenfabrikk (våpenvedlikehold), Lockheed Martin (jagerflyvedlikehold) og AIM Norway (fly- og helikoptervedlikehold). Tidligere var det Forsvaret selv som gjorde de fleste oppgavene de nå setter ut på anbud. Bortsetting av arbeidsoppgaver på denne måten kalles outsourcing.

Det er blitt skrevet et par norske masteroppgaver om outsourcing i Forsvaret. I disse nevnes hovedsakelig to overordnede problemer med outsourcing i Forsvaret. Det ene er at man får mindre kontroll over viktig kompetanse som Forsvaret trenger hvis det blir krig. Altså hvorvidt Forsvaret kan være sikker nok på at ekspertisen er tilgjengelig for dem i en krisesituasjon hvis kompetansen ikke er hos Norges Forsvar, men i det private næringsliv. 

Det andre problemet er med tanke på folkeretten, som sier at «sivile ikke skal ha stridende funksjoner» og Forsvarets primære oppgave, som er å beskytte befolkningen. Privatisering av Forsvaret gjør at vi utfordrer denne regelen, og hvor grensen går og bør gå er gjenstand for diskusjon.

Jacob Børresen, ekspert innen forsvars- og sikkerhetspolitikk og forsvarshistorie, mener at den utstrakte outsourcings-strategien innebærer en risiko, og fremlegger problemstillingen slik:

– I dag er dette kommet så langt at vi har fått en debatt om hvor forsvarlig dette er fra et folkerettslig standpunkt. Altså, hva er egentlig disse sivile kontraktørenes status i henhold til krigens folkerett? Har de samme krav på beskyttelse som en soldat eller er de fritt vilt? Kan Forsvaret regne med deres lojalitet? Har de noen form for beordringsmyndighet, eller kan vi risikere at plutselig blir ikke disse tjenestene tilgjengelig fordi trusselen og risikoen blir for stor, sett fra et næringspolitisk ståsted, spør Børresen.

Børresen sier kritikken går på at Forsvarets kompetanse tynnes ut og at de ikke lenger har like god kontroll over hva de kjøper og kvaliteten på det de kjøper.

– De mister ekspertise.

– Forsvaret anskaffer en rekke tjenester som et supplement til det behov som dekkes av interne kapasiteter der dette er formålstjenlig og kosteffektivt. De avtaler som inngås mellom Forsvaret og sivile leverandører, som også skal virke i krise og krig, inneholder beredskapsklausuler for leverandøren, skriver Torset Botten.

Børresen forklarer at dilemmaet med outsourcing i Forsvaret er å finne den riktige balanse mellom hensynet til samfunnet Forsvaret er en del av, og opprettholdelse av forsvarsevne og styrkeproduksjon.

– Det er klart at i den grad man klarer å løse Forsvarets oppgaver ved å leie inn sivile kapasiteter som bidrar til å øke bruttonasjonalproduktet – blir til lønninger og arbeidsplasser og virksomheter i samfunnet, så er jo det positivt, mens Forsvaret ellers regnes som noe helt uproduktivt, sier Børresen, og fortsetter:

– Men hvis det er slik at utstrakt grad av outsourcing av logistikk, transport og så videre blir et svakt ledd i kjeden og svekker troverdigheten av forsvarsopplegget, er selvfølgelig det en risiko.

Trygve Simonsen og Hallvard Nerbøvik mener fra deres ståsted at outsourcing av logistikk som dagens ordning med leiebiler, er en god utnyttelse av ressursene.

– Jeg ser det på den måten at det må være samfunnsmessig noe av det smarteste man gjør, å benytte driftsmidler som allerede står i landet, sier Simonsen.

Tenker dere at det er mer samfunnsnyttig?

– Sånn som vi ser det, er det bedre utnyttelse av ressurser som allerede er tilgjengelige, og som er skalerbare på en helt annen måte enn da vi var i Forsvaret. Da var det mye “linet” opp, og det var ikke bare militært kjøretøy. Det var ganske mye administrasjonsbiler og statsbiler, noe som Forsvaret over tid har brukt ganske mye ressurser på å bygge ned, svarer Nerbøvik, og legger til at standarden på kjøretøyene blir mye bedre når Forsvaret leier inn istedenfor å eie selv.

– Problemer med organiseringen i 50 år

Tidligere hadde de tre forsvarsgrenene Sjøforsvaret, Hæren og Luftforsvaret hver sine såkalte forsyningskommandoer. Forsyningskommandoens formål er å eie og forvalte materiellet til de forskjellige forsvarsgrenene. Dette betyr at de er ansvarlig for all materialadministrasjon, som å holde regnskap, drive vedlikehold og nye forsyninger og investeringer.

I 2002 ble disse slått sammen i én etat: Forsvarets Logistikkorganisasjon. Samtidig ble etaten Forsvarsbygg etablert, som ble tildelt ansvaret med å forvalte Forsvarets bygg og eiendommer. I 2016 ble enda en ny etat opprettet, som heter Forsvarsmateriell.

Forsvarets Logistikkorganisasjon

(FLO) er en av de største driftsenhetene i Forsvaret. FLOs ansvarsområde omfatter blant annet ingeniørtjenester, anskaffelse, investering, forsyning, informasjons- og kommunikasjonstjenester (IKT), vedlikehold, reparasjoner og lagring av materiell. FLO leverer logistikktjenester til Forsvaret i krise og krig og har ansvar for drift av sambands- og IT-systemer. Organisasjonen skal understøtte styrkeprodusentene Hær, Sjø, Luft og Heimevern samt Forsvarets operative enheter. (Kilde: Sikkerhetspolitisk leksikon)

Forsvarets organisering i dag er bygget på New Public Management-prinsipper. Børresen er klar på at disse prinsippene ikke har fungert godt i Forsvaret siden man la om organiseringen, og sier at beslutningene ble flyttet vekk fra brukerne og opp til et høyere nivå

 

– Man etablerte kunstige markeder og «latet» som om det var markedskrefter, selv om man i realiteten var i en monopolsituasjon. Dette førte til et enormt internt byråkrati og massiv internfakturering.

Torset Botten sier det ikke er opp til FLO å ta stilling til prinsipielle problemstillinger om Forsvarets organisering.

– Logistikken i Forsvaret løses etter oppdrag og i tråd med politiske føringer, og endres således når føringene endres. Prinsipielle spørsmål som dreier seg om Forsvarets adgang til å anvende sivile tjenester må rettes til Forsvarsstaben.

Alle spørsmålene Geir Torset Bot- ten i FLO har fått tilsendt (og delvis svart) er også blitt sendt til Forsvarsdepartementets pressevakt. Enn så lenge har disse spørsmålene ikke blitt besvart.

 

 

New public managment

New public management brukes som betegnelse på en reformbølge som siden 1980-tallet har hatt som mål å effektivisere offentlig sektor ved hjelp av styringsprinsipper fra privat sektor. (Kilde: Wikipedia)

Av forsvarsavisen, Aldrimer.no, sin journalist Kjetil Stormark, blir New Public Management-kultur i Forsvaret beskrevet slik: «man konstruerer teoretiske innerspring ved å flytte de reelle vedlikeholdskostnadene til andre budsjettposter og så drar man på seg store merkostnader ved flyttinger, omorganiseringer og flere lag med kontrollinstanser for å administrere eksterne aktører».

Et av hovedformålene med å opprette FLO var effektivisering. Antallet ansatte gikk ned fra åtte tusen til tre tusen, men besparelsene var ikke så store som man forventet. Dette førte i 2004 til at øverste sjef Erik Hernes i da nyopprettede FLO og generalinspektør for hæren, Geir Sølvberg, sparken som følge av store budsjettoverskridelser i Forsvaret.

1. januar 2016 ble det opprettet enda en ny etat som het Forsvarsmateriell. Forsvarsmateriell «har ansvar for å utruste Forsvaret med relevant og tidsriktig materiell for å bidra til økt operativ evne» (Kilde: Forsvaret.no). FLOs ansvarsområder ble splittet inn i to etater, og Forsvarsmateriell overtok ansvaret FLO hadde for Forsvarets investeringsvirksomhet og forvaltning av materiell, og en del av FLOs stab og ledelse ble flyttet til den nye etaten.

Børresen forteller at man har prøvd og feilet i å finne den rette organiseringsmodellen for Forsvaret siden den kalde krigen, og sier at han ikke tror dagens modell blir beholdt lenge.

– Jeg mener det fortsatt er veldig mye som må rettes på i den organisasjonen man har landet på i dag. Om 10 år blir smertene så store at man for alvor må begynne å omorganisere på nytt, tror jeg.