"M" for midlertidig
267 personer har gått på midlertidige kontrakter i NRK de tre siste årene. Ragnhild Ås Harbo (28) er en av dem som ikke orket mer midlertidighet, og byttet bransje.
Fakta om NRK
- Antall ansatte: 3 419
- Norsk rikskringkasting (NRK) er en statlig eid norsk allmennkringkaster.
- De ansatte er fordelt på hovedkontoret Marienlyst i Oslo, og 15 distrikts- og lokalkontorer.
Kilde: Store Norske Leksikon
– Det er veldig synd at bransjen er slik som den er nå. Jeg har vært i den bransjen veldig lenge og det folk alltid snakker om er "Hvor lenge har du igjen?", "Hva skjer videre når?". Det er ikke bare de som er i midlertidige stillinger som snakker om det, det er også de faste. De blir slitene av et nytt fjes på jobb hver dag, lære seg nye navn og måtte se folk de har blitt glad i gå, sier Ås Harbo og mener all midlertidigheten fører til at det blir turbulent i alle ledd av mediebransjen.
Ås Harbo gikk fra en hverdag preget av usikkerhet og midlertidighet som journalist, til en fast stilling utenfor journalistbransjen i Innovasjon Norge.
Flere journalister velger å ta steget over i kommunikasjonsbransjen, noe lederen i Norsk Journalistlag Hege Iren Frantzen kan forstå.
– Undersøkelser vi har gjort blant de som forlater journalistikken, viser at det at det er vanskelig å få fast ansettelse er den vanligste årsaken. Spesielt blant de som har gått på midlertidige kontrakter eller frilanset i flere år, og som ønsker seg en mer stabil livssituasjon. De siste årene er det mange som har søkt seg over i andre yrker for å få til dette – og kommunikasjonsbransjen er naturligvis nærliggende i denne sammenheng, sier Frantzen og legger til at kommunikasjonsbransjen har vokst samtidig som at mediene har kuttet bemanningen.
Hva betyr det å være midlertidig ansatt?
Personalavdelingen i NRK beskriver stillingene slik:
"Faste ansatte er alle som har en ansettelseskontrakt med NRK. De som er registrert som vikar, er vikar for noen som er ute av arbeid for en periode. NRK følger Arbeidsmiljølovens bestemmelser ved midlertidige ansettelser, årsaken kan være prosjekter, sesongtopper eller andre behov for ekstra arbeidskraft en periode."
Ås Harbo mener det er tøft med et arbeidsmarked som er preget av mye midlertidighet, men ser også noen positive sider.
– Det som er positivt med de midlertidige kontraktene er at man kan jobbe når man er student, man kan fylle stillinger når folk skal i permisjon for eksempel. Man har muligheten til å hoppe fra prosjekt til prosjekt - som er kjempegøy, likevel mener 28-åringen at journalistikken taper på det i lengden da yrket blir mindre attraktivt.
Hyppig utskiftning
I perioden April 2016 til Mars 2019 ble 25 stykker fast ansatt i NRK, 181,5 har blitt ansatt som vikar og 85,1 er ansatt som midlertidig. Til sammenligning ansatte NRK 26 rådgivere i fast stilling, 2 rådgivervikarer og 1 midlertidig vikar i samme periode.
– Hvorfor er andelen midlertidige så høy i NRKs redaksjoner sammenlignet med andre deler av bedriften?
– Bruken av vikarer/midlertidige er høyere i NRKs redaksjoner enn i øvrige deler av NRK blant annet fordi mange redaksjoner har turnuser hvor alle funksjoner må fylles hver dag, mens i resten av NRK kan en del oppgaver utsettes i tid eller fjernes midlertidig. Derfor må redaksjonene oftere erstatte fast ansatte som ikke er på jobb, forklarer Lars Harald Alstadsæter, leder for forhandlinger og arbeidsgiveransvar i NRK.
Mange midlertidige kontrakter fører til en hyppig utskiftning av folk. Fra januar 2016 til april 2019 sluttet hele 981 personer i journalistgruppen (journalister og redaksjonelle ledere). Dette inkluderer faste ansatte, vikarer og midlertidige.
Ås Harbo har selv fått kjenne på hvordan det er å hoppe fra kontrakt til kontrakt. I løpet åtte år har hun jobbet i ni forskjellige redaksjoner.
– Først og fremst er dette en utfordring for den som er midlertidig. Det å gå fra den ene midlertidig-kontrakten til den andre er en stor påkjenning for den som står midt oppe i det – det kan ramme selvfølelsen og selvbildet tungt. Samtidig er det en dårlig løsning for redaksjonene, ettersom stadig nye journalister må læres opp og inkluderes i det sosiale miljøet i redaksjonen. Et godt arbeidsmiljø er blant annet kjennetegnet av stabilitet og lojalitet, og det får man ikke til når deler av redaksjonen kontinuerlig byttes ut, sier Frantzen.
Mindre attraktivt
– Nå går søkertall på journalistikk ned og det er mange som ikke klarer å få søkere til stillinger som er litt ironisk for man vet jo at det er mange som vil ha de jobbene egentlig. Det dårlige ryktet er det veldig mange utenfor journalistikken som vet om også, og det tror jeg ikke gangner noen, mener Ås Harbo.
Midlertidighet kan være med å påvirke hvor attraktivt et yrke er, blant annet fordi midlertidig ansatte kan slite med å få boliglån og har ofte dårligere pensjonsavtaler.
Ifølge tall fra en artikkel i nettavisen Khrono, har søkertallene på journalistutdanningen på OsloMet sunket kraftig de siste årene. For ni år siden var det 695 førstevalgssøkere, i 2017 var tallet 290. I 2018 var tallet sunket med yttligere ti prosent ned til 260. Det er ikke bare søkertallene som synker, man kan også se at poenggrensene har sunket betraktelig de siste ti årene.
På OsloMet var karakterkravet for ordinære søkere 10,7 poeng lavere i 2018 enn for ti år siden. For førstegangssøkere er gapet enda større med hele 12,8 poeng nedgang. På andre studiesteder er det også betydlig lavere inntakskrav nå enn tidligere.
NJ-lederen mener at søkertallene til journalistutdanningen er redusert som følge av tøffe tider i bransjen.
– Uansett lærer man et håndverk gjennom journalistutdanningen som er nyttig i en rekke yrker. Jeg vil anbefale ungdom å ta journalistutdanning dersom det er det de brenner for – det er alltid plass for brennende sjeler i journalistikken, selv om det kan være tøft å få fast jobb.
Økning i kommunikasjonsbransjen
Medlemstallene i NJ har sunket de siste årene, mens medlemstallene i Kommunikasjonsforeningen har vært stabile siden 2013. Veksten i kommunikasjonsyrket kom før den tid på grunn av den digitale utviklingen.
Daglig leder i Kommunikasjonsforeningen Therese Manus mener en vekst i et yrke først og fremst handler om behovet i kommunikasjonsbransjen, og at dette behovet er uavhengig av om det er mange ledige journalister på markedet.
– Det vi vet er at antall søkere til kommunikasjonsjobber i perioder har vært veldig høy, og der er det nok en sammenheng med nedbemanning i mediehus. Men det vil bare si at konkurransen om jobbene har vært større, forklarer Manus.
Tror du vi mister mange gode journalister på grunn av korte kontrakter og få faste ansettelser i journalistbransjen?
– Definitivt Ja. Svært mange dyktige journalister har forlatt bransjen de siste årene som følge av manglende ansettelser, nedbemanninger og kutt – og det er ingen tvil om at dette er et tap for journalistikken og redaksjonene, avslutter Frantzen.