Blodgivning er ikke for alle
Dagens regelverk for blodgivning setter alle menn som har sex med menn (msm) i samme bås. Helsedirektoratet har ikke kapasitet til å gjøre individuelle vurderinger.
Helsemyndighetene i Storbritannia vedtok i desember å endre kriteriene for blodgivning. Personer som har hatt én sexpartner i løpet av de siste tre månedene, og som ikke har hatt analsex, får nå lov til å gi blod uavhengig av kjønn og legning.
Britiske msm måtte tidligere i sexkarantene for å få lov til å gi blod. Nå skal endringen føre til individuelle vurderinger istedenfor vurderinger på gruppenivå.
Høyre deler den samme tanken. På landsmøtet i mai stemte partiet for at de vil endre kriteriene for blodgivning. Det skal være livsstil og ikke legning som bestemmer om en kan gi blod.
– Det er ikke noen medisinsk begrunnelse for den særregelen som gjelder for menn som har sex med menn, sier Helge Ytterøy L'orange, leder i Åpne Høyre, til NTB.
Det var Åpne Høyre som kom med forslaget om denne formuleringen under landsmøtet.
Siden 80-tallet har msm i Norge vært utestengt fra å gi blod. I 2017 fikk de muligheten til å gi blod tolv måneder etter siste samleie med en annen mann. Alle msm vurderes på lik linje, slik at det ikke har noe å si hva slags sex du har, hvor mange partnere du har hatt, eller om du har fast partner.
Heteroseksuelle må vente seks måneder etter partnerbytte for å kunne gi blod.
Du må fylle ut et spørreskjema hver gang du gir blod. Spørsmålene på skjemaet kartlegger din smitterisiko. Flere av spørsmålene handler om seksuell atferd og de du har sex med.
Journalen har undersøkt om det er en medisinsk begrunnelse til at msm må ha lengre karantene enn andre.
Høyere forekomst av sykdommer
Msm-gruppen i Norge får ikke gi blod på lik linje med andre fordi de i gjennomsnitt har høyere forekomst av seksuelt overførbare sykdommer, som kan smittes via blod. Dette gjelder spesielt hiv, syfilis, gonoré og hepatitt A, B og C.
Hiv er sykdommen man er mest redd for i blodgiversammenheng.
Sykdommene har ulike vindusperioder. En vindusperiode er tiden fra da man antar å ha blitt smittet til en test kan gi et sikkert svar. Hiv har en vindusperiode på tolv uker. Blant de nevnte sykdommene har hepatitt B den lengste vindusperioden på seks måneder.
– Vi har landet på ett år i Norge, fordi man får god tid til å oppdage en mulig infeksjon. Hiv er en sykdom du ikke blir syk av med en gang. Du kan gå rundt og være smittet lenge uten å vite det, sier Lise Sofie Nissen-Meyer som er seksjonsoverlege ved blodbanken i Oslo.
En sexkarantene på tolv måneder skal gi en sikkerhetsmargin, slik at man kan oppdage eventuelle ukjente, seksuelt overførbare smittestoff som kan ha dukket opp innen den tiden.
Ingen er like
Nissen-Meyer forteller at ikke alle msm har samme smitterisiko.
– Det har de selvfølgelig ikke. Men det er veldig vanskelig for oss å gjøre individuelle vurderinger. FHI og Helsedirektoratet har sagt at vi skal gjøre en gruppevurdering, fordi de statistisk sett har økt risiko for å bli hiv-smittet. Men det er klart forskjell på alle msm.
Seniorrådgiver i FHI Øivind Jul Nilsen erkjenner at det finnes mange msm som kunne ha vært like trygge blodgivere som heteroseksuelle menn. Likevel vurderer FHI at msm er mer utsatt for seksuelt overførbare sykdommer enn heteroseksuelle. Både innenfor og utenfor det faste parforholdet.
– Det er mange msm som lever i monogame parforhold. Men det er også mange flere msm som lever i såkalte åpne forhold, hvor det er mye større aksept for å ha sex med andre i tillegg til sin faste partner. Det betyr ikke at ikke heteroseksuelle menn ikke kan være utro, men det er ikke så utbredt. Om de har sex utenfor det faste parforholdet vil det som regel ikke være så høy risiko for seksuell smitte, sier Nilsen.
Stigmatiserende
– Homoseksualitet var forbudt i Norge frem til 1972. Jeg ble avkriminalisert på min 20-årsdag.
I dag er Geir Hagland 69 år gammel. Over fire tiår har gått siden homofili ble avkriminalisert i Norge. Han var den første åpne homofile mannen i Nord-Norge. Fra 1979 til 1982 var han leder for organisasjonen DNF-48 som jobbet for homofiles rettigheter. Den er i dag kjent som foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (FRI).
– Det forhindrer en lang rekke mennesker som kunne gitt blod, og det er viktig å ha nok blod i blodbanken, sier han.
Hagland reagerer på at karantenetiden er så lang for msm.
– Selv i en alder av 69 år, er tolv måneders seksuell avholdenhet problematisk. At man skal kreve avhold bare fordi man vanligvis har sex med menn, og utelukke dem som blodgivere er diskriminering.
FRI mener at dagens regler for blodgivning er stigmatiserende. «FRI mener at det skal være seksuell atferd og ikke seksuell identitet som skal være styrende for om du får donert blod» skriver organisasjonen i programmet sitt.
– Helsedirektoratet argumenterer med at msm har mer risikofylt sex på gruppenivå. FRI mener at å generalisere ned på individnivå er stigmatiserende og fører til færre blodgivere, skriver Inge Alexander Gjestvang, leder i FRI, til Journalen.
Risikofylt atferd
Folkehelseinstituttet (FHI) regner med at menn som har sex med menn er 100 ganger mer utsatt for hiv enn heteroseksuelle mennesker. For gonoré er tallet 50 ganger, og syfilis 120 ganger.
– Det finnes ikke noe annet som forklarer forskjellen enn seksuell atferd. De har flere partnere, mer risikosex, og de er også biologisk blitt mer utsatt gjennom analsex, som har en høyere transmisjonsrate enn blant annet heterosex, forteller Øivind Jul Nilsen.
Det er lettere å bli smittet av kjønnssykdommer gjennom analsex enn vaginalsex. Dette er fordi overflatene i tarmen er skjøre, slik at det lettere kan oppstå sår som fører til at infeksjoner går rett inn i blodet.
Nilsen legger til at msm-gruppen har en tendens til å ha mange ulike sexpartnere.
– Jeg snakker selvfølgelig ikke om hele gruppen, men det er ikke sjeldent at msm kan ha inntil 30 nye partnere i måneden. Det vil si i gjennomsnitt én hver dag.
Må ta alle «horebukkene»
Geir Hagland mener at det er urettferdig at msm er den eneste gruppen som må vente tolv måneder, når de ikke er de eneste som har mange sexpartnere.
– Folk tester seg når de har mye sex med mange forskjellige partnere. Dette er kjent allmennkunnskap. Skal man ta horebukkene, må man ta alle horebukkene, for ingen skal fortelle meg at det ikke finnes heteroseksuell sex med mange forskjellige partnere, sier han.
Da Norge gikk inn for å endre kravene for msm-blodgivere i 2016, sa helseminister Bent Høie at det var seksuell praksis og risiko, ikke legning, som var årsaken bak regelen.
– Helt vanvittig, sier Geir om Høies utsagn.
Synkende smittetrend
Per desember ble det meldt 50 nye hivtilfeller blant msm i Norge, det laveste på ti år. Samme måned i 2019 var tallet 61. Tallene kan ha blitt påvirket av redusert innreise og utreise som følge av koronapandemien.
I følge rapporten om hivsituasjonen i Norge fra FHI har antall meldte hivtilfeller blant msm gått ned de siste årene. Den største nedgangen kommer fra norskfødte msm.
Homopesten
På 80-tallet var situasjonen annerledes. 19.januar 1983 ble det første tilfellet av hiv registrert på Rikshospitalet. Det var en homofil mann som hadde blitt rammet av sykdommen. Hiv ble omtalt som homopesten.
Det var også ulovlig å være homofil frem til 1972. Da ble paragraf 213 opphevet. Det var en paragraf som straffet menn for homoseksuelle handlinger. Man risikerte å få fengselsstraff på inntil ett år.
I et 80-talls Norge, der samleie endelig hadde blitt noe en kan nyte, skapte disse utsagnene panikk. MMI-undersøkelser fra midten av 80-tallet viser at nordmenn var mest redde for aids. Trusselen om smitte førte til endring i seksualvaner. VG refererte en undersøkelse der seks av ti hadde sluttet å være utro mot partner eller ektefelle, i frykt for smitte.
Viruset viste seg å være langt mindre smittsomt enn man trodde. I starten anslo Helsedepartementet at 100 000 nordmenn kom til å bli smittet, og Dagbladet spådde 500 000. Frem til 2017 har totalt 6277 mennesker blitt diagnostisert med hiv i Norge.
Geir Hagland var 21 år gammel da Norge fikk sitt første hivtilfelle. Tilfeldig, anonym sex var vanlig, frem til de forsvant.
FRI mener at dagens regler henger igjen i noe av historien fra 80-tallet.
– Det er historisk sett en tung arv vår bevegelse har som assosiert med aidsepidemien, som på den tiden ble stemplet som “homopesten”. Å bli satt i bås i samme åndedrag som hiv bare på grunnlag av gruppetilhørighet, uavhengig av egen seksuelle adferd, er stigmatiserende, forteller Inge Gjestvang.
Nesten ni av ti smitter ikke videre
UNAIDS har satt en global målsetting for å stanse hivepidemien. Det er et FN-organ som jobber med hiv og aids i hele verden. Dette ble kalt 90-90-90 målet.
Målet går ut på at 90 prosent av alle som lever med hiv skal være diagnostisert. 90 prosent av de diagnostiserte skal stå på behandling, og 90 prosent der igjen skal være virussupprimert, som betyr at de ikke smitter videre.
Sammenlagt skal nesten tre av fire hivsmittede være virussupprimert innen 2020.
Tidsskrift for den norske legeforeningen publiserte i desember en artikkel som viser at Norge har nådd dette målet. Nesten ni av ti personer som lever med hiv i Norge er virussupprimert, som betyr at målet for 2020 har blitt nådd.
Åpner opp for få blodgivere
Inge Gjestvang tror ikke at en karantene på tolv måneder har ført til flere msm-blodgivere.
– Å kun ta mot folk som har levd uten sex i ett år er kanskje ikke den største utvidelsen av mulige blodgivere. Selv om det nok fører til noen, sier FRI-lederen.
Øivind Jul Nilsen mener det er få som er villig til å gi fra seg sexlivet sitt mot å gi blod. Likevel kan regelen åpne opp for nye blodgivere.
– Det er en dårlig deal. Men det kunne være aktuelt for noen menn, som tidligere i ungdommen i en utprøvende fase hadde sex med en annen mann, for å så finne ut at han tross alt er heteroseksuell. Da er det ikke noe grunn til å ekskludere personen for resten av livet.
– Utgjør tolv måneder karantene noe forskjell i forhold til permanent utelukkelse?
– Nei, i praksis ikke.
At flere land reduserer karantenetiden til tre, fire eller seks måneder etter siste seksuelle kontakt fører ikke egentlig ikke til likestilling mellom msm og heteroseksuelle, mener han.
– Heteroseksuelle kan jo gå rett fra «ektesengen» til blodbanken. Ingen som må gi avkall på seksuallivet for å kunne gi blod vil være fornøyd.
Trenger faste blodgivere
For å sikre blodtilførselen er det viktig å rekruttere faste blodgivere som kan gi blod to ganger i året. Det er ikke ideelt med uregelmessige blodgivere som tilfeldigvis har vært uten risiko i noen måneder.
– Å ha sex med menn regelmessig, eller litt på og av, er ikke forenlig med å være blodgiver. Det er en fordel at når man først er blodgiver, at man gir stabilt og jevnt, sier Ingeborg Hagerup-Jenssen, seniorrådgiver i Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet har ingen planer om å endre den gruppebaserte vurderingen av blodgivere. Det er utfordrende og kostbart å legge om det nåværende systemet, og man må gjøre prioriteringer av ressurser i helsetjenesten, forklarer Hagerup-Jenssen.
– Du må spørre alle blodgivere om de har hatt sex, hvem de har hatt sex med og hvordan de har hatt sex. Man kan tenke seg at en vanlig blodgiver ikke synes det er så gøy å svare på så mange detaljer hver gang. Kanskje mister man faste blodgivere, hvis man går for en veldig inngående vurdering.