Krigen mot narkotika gjør at volden sprer seg
Nye kriminelle mønstre og endrede rusvaner i USA, gjør at journalister blir drept på stadig nye steder i Mexico.
Den militære innsatsen fra den meksikanske regjeringen har ført til fragmenteringer i narkokartellene. Nå søker de ikke lenger å bare kontrollere narkorutene til USA, hvor etterspørsel etter og pris på kokain har flatet ut.
– Resultatet er at de kriminelle er blitt engasjert i veldig mange nye aktiviteter, som for eksempel pengeutpresning av lokale virksomheter, menneskehandel og handel med nye narkotiske stoffer, særlig metamfetamin, sier Benedicte Bull, leder for Norsk nettverk for Latin-Amerika-forskning.
Volden forflytter seg
Tradisjonelt sett har nordområdene i Mexico vært de mest konfliktfylte. Nå har imidlertid voldsmønsteret endret seg. I overgangen mellom april og mai 2012, ble fire journalister funnet drept i Veracruz, som tidligere har vært regnet som en trygg delstat.
– I motsetning til kokain, som blir fraktet fra Colombia, produseres metamfetaminen i Mexico, sier Bull.
Det betyr at kriminaliteten og volden beveger seg til nye nøkkelområder, som egner seg bedre for slike typer aktiviteter, for eksempel der ting produseres eller fraktes ut og inn av landet.
Den meksikanske ambassadøren i København, Martha Bárcena Coqui, mener forklaringen på at volden sprer seg også har regionale forklaringer.
– Når narkotikakartellene i Colombia ble svekket, fikk kartellene i Mexico mer makt. De begynte å sloss seg i mellom, for å kontrollere rutene til USA. Men så begynte de å skjønne at det også er et marked i Mexico. Dermed kjemper de nå også om å kontrollere områder hvor de kan selge produktene sine, sier Coqui.
Journalistene blir en trussel
I takt med at de kriminelle aktivitetene forflytter seg, blir journalistene drept på nye steder i landet.
– Det blir veldig viktig for disse kriminelle gruppene å kontrollere mydighetsapparatet, samt hva som blir skrevet og sagt om dem i media, sier Bull.
Bull forteller om eksempler hvor internasjonale medier dekker drap i Mexico, mens de lokal avisene der hvor volden har funnet sted, unnlater å skrive noe om hendelsen.
– Dette innebærer jo en sterk kontroll av ytringsfriheten, men samtidig synes jeg det er veldig imponerende hva journalistene faktisk skriver om i Mexico, med en utrolig stor risiko for sitt eget liv. Drapene skjer jo mest sannsynlig når man ikke har bedrevet selvsensur, sier Bull.
Høy grad av korrupsjon
Benedicte Bull forklarer at det nesten alltid er organiserte kriminelle som står bak drapene på journalister. Samtidig mener hun det er viktig å huske på at disse gruppene er helt avhengige av kontakter inn i myndighetene for å kunne opprettholde sin virksomhet.
– Det betyr ikke at det går opp på regjeringsnivå, eller at det er delstatsguvernøren som står bak, men det kan være andre grupperinger innad i myndighetsapparatet som spiller en dobbeltrolle.
Bull forklarer at dette skaper forvirring rundt hvem som egentlig har skyld i drapene.
– Hele dette komplekset gjør at man kan skjule politisk vold som narkovold, men faktisk kan det også være omvendt, sier Bull.
Den meksikanske ambassadøren i København, Martha Bárcena Coqui, bekrefter at de organiserte kriminelle har enorme økonomiske ressurser. Hun innrømmer at det ikke har vært lett å bekjempe korrupsjonen.
– Det vært saker hvor myndighetene har vært involvert i organisert kriminalitet. Men man må også huske på at det er vanskelig å bevise slike koblinger, sier Coqui.
Ambassadøren forteller om en rekke initiativer for å stanse korrupsjonen.
– Hovedtiltaket har vært å styrke reguleringen av hvitvasking av penger. Vi jobber også med å ha en mer grundig sjekk av politimenn og spesialenheter i rekrutteringen.
Humanitær katastrofe
Siden president Felipe Calderón erklærte krig mot narkokartellene i 2006, har over 50.000 liv gått tapt. Det er nå mange som mener at den militære strategien har bidratt til økt vold.
– Man må jo si at denne strategien har vært feilslått, når så mange menneskeliv er gått tapt. Det er en humanitær katastrofe, uansett om regjeringen hevder at 90 prosent av disse er organiserte kriminelle. Dette er jo gjerne bare guttunger som er blitt dratt med for å selge dop på gata, så det er langt mer komplekst enn som så, sier Bull.
Frem mot valget i sommer tror Bull likevel at regjeringen vil forsøke å bevise at strategien har vært vellykket.
– Mange hevder for eksempel at de lenge har sirklet inn narkobaronen Chapo Guzman, og at de nå vet hvor han er.
Chapo Guzman er leder for det beryktede Sinaloa-kartellet, og regnes for å være den mektigste og mest innflytelsesrike narkolederen i Latin-Amerika, siden Pablo Escobar ble skutt i 1993.
– Men nå tror man at de venter med å ta ham til rett før valget, som en slags fjær i hatten, sier Bull.
Ambassdør Coqui mener det er viktig å huske at war on drugs ikke var Calderóns konsept.
– Det er en amerikansk terminologi. Men i Mexico handler det mer om en krig mot all organisert kriminalitet. Det er bra at vi ser at dette er et sentralt tema i valgkampen. Vi viser at vi er et demokrati, selv i en vanskelig tid, sier Coqui.
Presidentvalg til sommeren
– Alt tyder på at partiet PRI kommer til å gå av med seieren, men alt kan jo skje i et valg, sier Bull.
PRI styrte Mexico i sammenhengene 71 år, frem til år 2000. Siden da har partiet PAN sittet i regjering. Bull tror likevel det kan bety mye dersom president Calderón kan vise til statistikker hvor økonomien peker den rette veien.
– Men meksikanere er nok ganske kyniske, det skal mye til før de tror på det. De er vant til å bli kontrollert, de er vant til at de får vite halve sannheter om veldig mye, sier Bull.
PRIs kandidat sier han vil beholde deler av de militære styrkene som er satt inn mot narkokriminaliteten, men endre strategien og styrke politiet. Uansett kommer PRI til å være desperate etter å få ned drapsstatistikkene, mener Bull.
– Om ikke annet for sin egen politiske vinnings skyld, sier Bull.