Halalkylling får plass i frysedisken

Det bor over 200 000 muslimer i Norge, som utgjør rundt 4% av befolkningen. Dette er en stor forbrukergruppe, men de norske kjedene tilbyr ekstremt lite varer tilpasset deres kosthold.

Det har Norsk Kylling, som er eid av Rema 1000, gjort noe med.

De har begynt å produsere produkter som kyllingfilet og kyllinglår, som Rema 1000-butikkene kan velge å ta inn. Nå tilbyr rundt 50% av butikkene halalkylling.

God start

En av disse butikkene er Rema 1000 avd. Ryen, hvor Martin Eidsmo er nestkommanderende.

Butikken er rolig tirsdag formiddag, så han har tid til å slå av en prat. Eidsmo forteller at flesteparten av kundene deres kommer i ettermiddagsrushet, butikken er slettes ikke alltid så stille.

— Vi omsetter for 100 millioner kroner årlig og ligger i toppen for snitthandler i Norge. Men vi er ikke butikken med flest muslimske kunder.

Likevel har han valgt å ta inn halalkylling — og det for andre gang.

– Vi har hatt halalkylling tidligere i butikken. Da var det en hel kylling, fra en annen leverandør, som jeg selv valgte å ta inn, forteller han.

– Den nye halalkyllingen har nå kommet inn i sortimentet, og salget ser lovende ut, forteller Eidsmo.

Han forklarer at det er usikkert om halalkyllingen blir en fast vare eller kun er en kampanje.

Men hva er egentlig halalmat, og hvorfor er det så viktig for muslimer?

Blodet er skittent

Sheikh Mahmood Jalloul er imam ved Tauheed Moské. Han forklarer at halal er et arabisk ord som betyr "tillatt" eller "lovlig" i islam.

Begrepet brukes ofte i forbindelse med mat og drikke, men kan også gjelde økonomiske transaksjoner og atferd.

Når det gjelder mat, innebærer halal at maten er i samsvar med islamske lover, slik de er beskrevet i Koranen og hadith (profetens utsagn og handlinger).

Mat som er haram (forbudt) inkluderer blant annet svinekjøtt, alkohol, kjøtt fra dyr som ikke er slaktet etter islamske regler, blod og blodprodukter, samt kjøtt fra rovdyr.

Kyllingens velferd er viktig

Islamsk Råd Norge har sertifisert Norsk Kyllings slakteprosess så de kan kalle seg produsenter av halal.

Kommunikasjonssjef i Norsk Kylling, Hanne Marstrand, forteller til Journalen at halal-sertifiseringen ikke påvirker de strenge kravene Norsk Kylling har til dyrevelferd. I Norge må dyr bedøves før strupen kuttes.

I tillegg må det oppfylles hygienekrav når dyret blør ut.

— Kyllingene blir tatt imot som før, og går gjennom samme bedøvingsmetode før de slaktes.

De vil gjøre kylling med bedre dyrevelferd tilgjengelige for flere, og halalprodukter lettere tilgjengelig på spisesteder, i skoler og offentlige institusjoner.

Kostholdet er en forpliktelse

For muslimer er det å følge halal-reglene en religiøs forpliktelse. Islam har klare retningslinjer for hva som er tillatt å spise og hva som er forbudt.

Jalloul understreker at disse reglene er ment å fremme renhet, helse og etisk matproduksjon.

– Å konsumere halal-mat er en måte å vise lydighet til Allah og opprettholde en ren livsstil både fysisk og åndelig, forteller han.

Viktig for mangfold

I frysedisken viser Eidsmo den ene pakken halalkylling som ligger igjen. Salget går ganske greit.

Han mener at halalkylling er en stor fordel for butikker i områder med mange minoriteter, siden etterspørselen etter slike produkter er høy.

Han understreker at dagligvarekjedene må inkludere alle kundegrupper og ikke bare tilpasse seg den norsk-kristne majoriteten.

– Du vil jo ha med alle kundegrupper, og du vil ha med alle i Norge. Ikke bare norsk-kristne som skal handle i dette landet, det er alle andre også. Da må man inkludere alle andre og passe på at de finner varene de ønsker, sier han.

Anerkjenner mangfold

Jalloul ser positivt på at en stor kjede som Rema 1000 nå tilbyr halalprodukter, da det gjør det enklere for muslimer å få tilgang til mat som samsvarer med deres religiøse krav uten å måtte oppsøke spesialbutikker

Han påpeker at dette også viser en tilpasning til et mangfoldig samfunn og en økende etterspørsel etter halalprodukter.

Ifølge ham er dette et viktig skritt mot inkludering, der flere norske dagligvarekjeder anerkjenner mangfoldet blant sine kunder og imøtekommer deres behov.

En velkommen utvikling

Betül Çokluk (35) bor på Østensjø og er veldig glad for at halalmarkedet i Norge er i utvikling. Hun er muslim og spiser kun halal mat.

— Hvordan er det å handle halal?

— Det krever planlegging. Hvis man ønsker å kjøpe halal må det planlegges i god tid.

Çokluk synes derfor dette er veldig positivt og et steg i riktig retning for utviklingen av dagligvaretilbudene. 

Det er flere som deler Çokluks entusiasme.

Rema 1000 Veitvet annonserte i i Facebook-innlegg i februar at halalkyllingen endelig har ankommet butikkene, og kommentarfeltet gir tegn på at mange er glade for dette. Hjerter, tomler opp og klappende hender tyder på at mange støtter de nye varene. Det er likevel ikke alle som er like fornøyde.

Blandet respons

Nettavisen publiserte i januar 2025 en artikkel som stiller spørsmål ved hvorfor noen reagerer negativt på at den norske storkjeden velger å tilby halalprodukter.

De referer til kommentarfeltet i et Facebook-innlegg postet av NRK, hvor flere har svart med misnøye.

Kommentarene sier blant annet at tilbudet bidrar til snikislamisering av Norge og at Norge ikke bør tilpasse seg kostholdet til islam når islamske land ikke tilbyr mat som ikke er halal. 

Andre i kommentarfeltet mener imidlertid det er helt naturlig å tilby halalmat i et fritt marked som er styrt av tilbud og etterspørsel.

Mange er takknemlige

Likevel kan Marstrand fortelle at de har mottatt mye positiv respons.

— Mange har tatt kontakt og takket for at vi starter med halal, der de fremhever hvor viktig dette er for muslimer i Norge.

Hun sier også at mange kommer med spørsmål om hvor produktene kan kjøpes og ønsker om framtidige produkter.

Eidsmo håper andre dagligvarer vil følge på og begynne med halalvarer.

— Det er jo veldig positivt det vi holder på med. Det er bra for dagligvaren, og bra for kundene, smiler han.