Dette bør du vite om vinterdepresjon

For noen er overgangen fra sommer til høst og vinter en ekstra stor påkjenning. Undersøkelser viser at mellom 5 og 10 prosent nordmenn opplever vinterdepresjon, i større eller mindre grad.

Mange av oss er trøttere i mørketiden, men hvor går egentlig skillet mellom vinterdepresjon og litt trøtt eller nedstemt?

Ifølge søvnforsker Bjørn Bjorvatn ved Universitetet i Bergen, dreier dette skillet seg om symptombyrden. For å kalle det vinterdepresjon må pasienten innfri kravene for depressiv lidelse.  

– Typiske symptomer på vinterdepresjon er mangel på energi og tiltak, tretthet og økt søvnbehov, nedsatt sosial aktivitet og en generell følelse av utilpasshet og depressive tanker. Mange kan også oppleve økt matlyst, vektøkning, og en spesiell trang etter søtsaker.

Bjorvatn forklarer videre at symptomene melder seg hos de fleste på høsten eller tidlig vinter når dagslyset reduseres, og forsvinner av seg selv i løpet av mars og april.

Kunnskap om symptomer hjelper 

Tove Gundersen er generalsekretær i Rådet for psykisk helse, og sier til Journalen at de får mange henvendelser fra folk som gruer seg til mørket og vinteren.   

Gundersen sier at mange sliter litt i mørketiden, men ikke nødvendigvis er behandlingstrengende. Rundt 90 prosent av den voksne befolkningen rapporterer om forskjell i humør, søvn og våkenhet om vinteren hvis de sammenligner med sommeren. 

– For å få diagnosen vinterdepresjon må plagene være så store at hele livsførselen endres. Plagene må være så dominerende at livet blir uutholdelig og meningsløst.

Derfor mener hun at kunnskap om symptomer er grunnleggende.

– Det å kjenne igjen symptomer og be om hjelp kan bidra til økt livskvalitet og for noen være livreddende. 

Lysbehandling

Har du vinterdepresjon kan du selv ta noen grep for å lette på symptomene. Ettersom vinterdepresjon først og fremst skyldes mangel på dagslys, er lysbehandling effektivt for å bedre søvnbalansen og humøret.

Lysbehandling går ut på at man sitter foran en lampe som stråler ut kunstig dagslys, i minimum 30 minutter daglig.

– Det virker raskt, og noen pasienter merker bedring allerede etter første dag. I mange undersøkelser er behandlingen avsluttet etter en eller to uker, uten tilbakefall, sier Bjorvatn.

Behandlingen har vist å være mest effektiv om morgenen, men andre tidspunkter kan også gi positive resultater. Derfor er det viktig å kartlegge søvnmønsteret til pasienten, og legge opp behandlingen deretter.

Disse rådene bør du følge

Bjorvatn legger til at en ukes Syden-tur vil være utmerket. Har man ikke penger til å reise sørover, finnes det imidlertid andre råd man kan følge. Gundersen anbefaler følgende tiltak:

1. Delta på kurs i depresjonsmestring. Det finnes i alle fylker og de fleste kommuner i Norge.

2. Legge en plan med fastlege eller annet helsepersonell hvis du har depresjoner som kommer og går.

3. Fysisk aktivitet, gjerne sammen med andre. Trening som medisin er effektfullt for mange.

4. Holde på gode rutiner med søvn og mat.

5. Oppsøke samtaleterapi og sosial støtte.

6. Være ute i sol og dagslys. Her ligger noe av utfordringen, da det kun finnes lys i korte perioder om vinteren, og for noen er den helt borte. 

7. Medisiner kan, som et tillegg, være effektivt. 

– Det er viktig å ikke gi opp håpet, og huske at det meste går over og faller på plass. Noen ganger er det mulig å forutse og stoppe tilbakefall av depresjon, avslutter Gundersen.