Flere jenter velger datateknologi

17 jenter er kanskje ikke så mange med tanke på at det går 65 gutter på samme studiet. Sammenliknet med tallene fra 2008 er det allikevel en stor fremgang.

Cecilie Marie Kirkaune valgte kunst og design på videregående fordi hun ikke følte det var helt jentete å gå teknologiske fag. Hun fant etter hvert ut at hun ikke skulle la seg påvirke av det.

– Jeg kjenner flere gutter som har begynt på sykepleien, så da skulle det ikke være noe i veien for at jeg kunne begynne på datateknologi, sier Kirkaune smilende.

Mer interessant for jenter

Studiet anvendt datateknologi har flere samfunnsrelaterte fag som engelsk kommunikasjon og data i samfunnet. Kirkaune mener derfor at linjen er mer interessant for jenter enn for eksempel dataingeniørutdanningen.

– De som går dataingeniør får en mer teoretisk tilnærming til dataverdenen, mens vi får et mer oversiktlig bilde, sier Kirkaune.

Dataingeniørutdanningen har ikke hatt noen særlig fremgang i antall kvinnelige søkere. Kirkaune mener dette er fordi ingeniørutdanningen handler om dataen i seg selv. Jenter er mer opptatt av hvordan data kan være et viktig verktøy i samfunnet.

– Data har blitt en naturlig del av hverdagen vår, og er ikke lenger for de spesielt interesserte. Da er det også naturlig at vi får flere datainteresserte jenter enn før, sier Kirkaune.

– Tilfeldige variasjoner

Dekan Per Øystein Staff ved ingeniørutdanningen på HiO tror ikke det høye tallet viser noen ny trend.

– Den årlige endringen i antall jenter er tilfeldige variasjoner, tror jeg. Vi har sett det over mange år.

Staff understreker at HiO ikke har gjennomført noen spesielle tiltak i år for å rekruttere flere jenter til ingeniørutdanningen. Den høye andelen av jenter må derfor begrunnes på en annen måte. Staff mener det er tilfeldigheter, men avviser ikke at det også kan være en økt datainteresse blant jenter. I så fall vil vi kunne se økte søkertall til datalinjen også neste år.

Stor fremgang på NTNU

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU) har også hatt flere jenter som søker seg til datatekniske fag. Nina Kotte er leder for prosjektet Jenter og data ved NTNU. Hun forteller at de i år har hatt enn oppgang på 275 prosent siden i fjor. Kotte tror dette gjenspeiler en større datainteresse blant jenter, men viser også til tiltak som NTNU har gjennomført.

– I mars arrangerte vi en gratis IT-camp for jenter mellom 16 og 19 år, og vi fikk svært stor pågang, sier hun.

Tiltak med liten effekt

 Rundt om i landet sliter fortsatt mange høgskoler og universiteter med å rekruttere jenter til IT-studier. Arvid Siqveland  er dekan ved teknologiavdelingen ved Høgskolen i Buskerud. Han har akkurat vært i et møte om jenter og teknologi når Journalen tar kontakt med ham.

– Hos oss er det omtrent på stedet hvil. Vi har gjennomført mange tiltak opp gjennom årene, men med liten effekt.

For fire år siden tilbød Høgskolen i Buskerud et stipend på 10 000 kr til alle jenter på teknologiutdanningen. De fikk ikke bare positive reaksjoner på dette.

– Vi ble anmeldt til likestillingsombudet for å diskriminere guttene, men vi vant saken, sier Siqveland. Han forteller at de allikevel ikke fikk flere kvinnelige søkere til tross for stipendet.

Høgskolen i Buskerud har også hatt en ordning der jenter i industrien har vært mentorer for jenter på teknologi, men heller ikke dette tiltaket hadde noen vesentlig effekt.

– Vi har en stor utfordring i årene som kommer, slår Siqveland fast.