HiO strammer budsjettet

Driftskostnadene på neste års budsjett ved HiO kuttes med 20 til 30 millioner. Konsekvenser kan bli kutt i veiledning, gruppearbeid med tilsyn av lærer, mulig kutt av studentassistenter og flere studenter per lærer.

Det sier høgskoledirektør Åsulv Frøysnes som kaller situasjonen alvorlig:

– Vi blir kanskje også nødt til å holde igjen en del tilsettinger på ledige stillinger. Ikke permanent, men kanskje utsette ansettelser et semester eller to. Dette er selvfølgelig svært bekymringsfullt, men det er slik de økonomiske rammene for sektoren har blitt.

Hardt rammet

Førskolelærerstudentene er hardt rammet av Høgskolens stramme økonomi. De sliter allerede med store klasser, små klasserom og få lærere. Med ytterligere kutt må de belage seg på enda færre kroner per student.

– Skal det virkelig bli verre? Nå er vi over 120 stykker i et klasserom beregnet på 90, og det er altfor trangt, sier Simen Øien, tillitsvalgt for førskolelærerutdanningen ved HiO.

– Folk sitter allerede i trappene, det er dårlig luft og krig om plassene. Det sier seg selv at slik blir det dårlig læringsmiljø av, sier Christian Granberg, student på andre året ved førskolelærerutdanningen.

Bakgrunnen for de overfylte klassene er at HiO tar inn flere studenter enn det er plass til og satser på frafall. De to siste årene er det få som har ønsket å slutte og HiO har ikke hatt nok penger til å ansette flere lærere.

– De tar inn studenter slik at det er 40 stykker per klasse og regner med et frafall på 10. Det er en klasse i år hvor bare to har sluttet, og da er vi åtte stykker for mange. Klart det er langt fra ideelt. Det burde vært mindre klasser, sier Atle Lindtjørn, også student på andre året.

Bakgrunn i hvileskjæret

Bakgrunnen for de store klassene, og at det må kuttes ytterligere 20-30 millioner i budsjettet, er det såkalte ”hvileskjæret” som Djupedal innførte i 2007. Til sammen ble det kuttet 276 millioner til universiteter og høgskoler. HiO fikk kuttet 14 millioner, og var av den oppfatning at de ville få tilbakeført dette i 2008. Det skjedde ikke.

– I 2008 fikk vi igjen 7 millioner, og i 2009 fikk vi bare 3,5 millioner. Det vil si at vi bare har fått tilbake en fjerdedel av det vi har ”mistet”. I tillegg har det vært en økning på innbetalinger til Statens Pensjonskasse på 1,9 prosent som fører til høyere lønnsutgifter, forklarer Frøysnes.

I tillegg har Høgskolen fått innvilget nye studieplasser. Disse er finansierte, men Frøysnes minner om at de nye studentene må tas imot med de gamle pengene, og at resultatet blir mindre penger per student.

– Når alt dette legges sammen så er det klart for oss at vi må foreta innstramninger, men dette skylles først og fremst politikk, ikke vår økonomiske styring.

Etterlyser studentengasjement

Frøysnes mener at myndighetene kutter i sektoren fordi de vet at institusjonene alltid klarer seg.

– Vi er en velstyrt sektor som har god økonomisk styring, er ryddige, saklige og som ikke driver med politisk utpressing, sier han, og kommer med en oppfordring.

– Det er rart at ikke studentene kommer mer på banen. I siste omgang er det dem kuttene går ut over, og vi skulle gjerne ha sett et enda større studentengasjement i forbindelse med driftskostnadene, og ikke bare på studiefinansiering og studentboliger, sier Frøysnes.

Frustrerende

– Det er ikke så mye vi konkret kan gjøre bortsett fra å prøve å finne de beste løsningene og sørge for at dette rammer i minst mulig grad, sier Vegard Jæger, studentrepresentant i Høgskolestyret. Han og studentrepresentant Anna Wergeland taler studentenes sak i høgskolestyret, men minner om at dette er en politisk sak som må kjempes frem gjennom studentorganisasjonene.

– Det er klart kuttet er frustrerende, sier Wergeland. Studentparlamentet ved HiO kjemper i år for å presse de nasjonale studentorganisasjonene til å bevilge mer penger til Høgskolen

– Dette er ikke er en like sexy sak som studenter uten bolig, men den er minst like viktig, legger hun til.

– I siste instans er det jo utdanningen vi er her for, avslutter Jæger.