HiO-studenter doper seg før eksamen

– Før var det ingen som snakket om det, men nå tror jeg det har blitt vanligere. Jeg kjenner flere på skolen som gjør det samme, forteller «Petter» (22), student ved Høgskolen i Oslo (HiO). Han ønsker ikke å stå frem med fullt navn.

Det er altså ikke bare idrettsutøvere som bruker dopingmidler for å forbedre fysiske prestasjoner, også studenter doper seg. Forskjellen er at studentene gjør det for å øke hjernekapasiteten.

Hjernedop er en fellesbetegnelse på noen sentralstimulerende stoffer som gjør at du tenker kjappere, husker bedre og kan prestere på høyt nivå uten å bli sliten. Dette er medisiner som opprinnelig er tiltenkt pasienter med alzheimer, ADHD, og andre lidelser som har sitt utgangspunkt i kjemiske ubalanser i hjernen. Legemidlene kjøpes på svartemarkedet eller bestilles via diverse nettbutikker og importeres ulovlig til Norge.

Paradoks effekt

– Jeg merket at jeg gjorde det bedre på prøver og eksamener etter at jeg begynte å bruke det, sier «Petter».

Han ble introdusert for legemiddelet Ritalin på slutten av videregående gjennom en skolekompis. Legemiddelet brukes i behandling av personer med ADHD. Ritalin demper symptomene, og gjør at personer med diagnosen kan konsentrere seg bedre.

– Etter at jeg har tatt et par piller, kjenner jeg at hjertet banker litt raskere, men det er ikke noe verre enn det. Jeg får ikke noe rus ut av det, men det gjør at jeg jobber mye raskere og presterer bedre på eksamener, forteller «Petter».

– Jeg blir mer våken og energisk, sier han.

For friske mennesker har Ritalin nemlig en paradoks effekt. Mens det virker beroligende på personer med ADHD, får det den motsatte effekten på friske personer; tankene vil strømme fritt og bli mer kaotiske.

– Jeg tar det under stressende perioder før eksamen og lignende. Da får jeg gjort mye mer, sier han.

Advarer sterkt

Studenter som tar de ulovlig importerte medikamentene risikerer omfattende bivirkninger.

– I verste fall kan medisinene føre til søvnvansker, aggresjon, depresjon og selvmordstanker, og man kan falle inn i en psykose, forteller Steinar Madsen, avdelingsoverlege ved Statens Legemiddelverk.

Han vil på det sterkeste advare mot å bruke prestasjonsfremmende legemidler.

– Alle slike legemidler påvirker hjernen. Bruk av disse medikamentene over lengre tid, kan få uante konsekvenser, forklarer han.

På moten

I USA har debatten omkring hjernedoping rast lenge. Magasinet Nature publiserte i januar en undersøkelse som viste at sju prosent av amerikanske studenter ved høyere utdanninger har brukt hjernedoping én eller flere ganger. I Norge er det ikke gjort vitenskapelige undersøkelser på hvor utbredt fenomenet er. Det er vanskelig å få oversikt over bruken når mesteparten av medisinene importeres ulovlig.

– Vi har hatt spørreundersøkelser som har vist at hjernedoping har vært på moten i noen studentmiljøer, men vi har nok dessverre ingen konkrete tall på det, sier Madsen.

– Hvis dette skulle bli utbredt, tror du det vil bli aktuelt å dopteste elever før eksamen?

– Det blir vanligere å dopteste i flere sammenhenger. Om dette er en gunstig utvikling kan man jo diskutere, men om det viser seg at det blir er utbredt problem, kan doptesting være et godt mottiltak.

Krevende eksamener

Høyskoledirektør ved HiO, Åsulv Frøysnes, er skeptisk til doptesting av studenter.

– Vi burde satse på etikk og holdningsdannelse. Jeg tror heller at det er bedre å utvikle andre eksamensformer som tilrettelegges for hver elev, slik at flere blir fortrolig med eksamen, sier Frøysnes.

Betenkt: Åsulv Frøysnes er ikke kjent med begrepet hjernedoping. Foto: Lisa-Mari Moen Jünge.