Studenter kan risikere uøkonomisk fødsel

Ingvild Jøranli (28) tror mange velger bort å bli gravide mot slutten av studietiden, fordi de rett og slett ikke har råd.

Ingvild Jøranli blei gravid under studiene og fødte etter at hun var ferdig med mastergraden sin i samfunnsgeografi. Dermed hadde hun i utgangspunktet verken krav på foreldrestipend fra Lånekassen, eller foreldrepenger fra NAV. Lånekassen krever nemlig at du er i et studieløp når du føder, for at de skal utbetale foreldrestipend. NAV på sin side krever at man skal ha vært i jobb 6 av de 10 siste månedene for å gi foreldrepenger. Dermed havner nyutdannede foreldre midt i mellom to støtteordninger.

Falsk student

Løsningen for Jøranli ble å melde seg opp på et fag hun visste hun ikke kom til å ta, for så å søke permisjon fra det samme faget.

Solbjørg Sørensen i Lånekassen bekrefter at det lønner seg å melde seg opp til et fag som man kun har tenkt å ta permisjon fra.

–  Vi oppfordrer ikke til dette, men informerer om hvordan reglene er, så får man gjøre det man vil, sier hun.

Økonomisk felle

Konsekvensen for de som ikke har satt seg ordentlig inn i regelverket og dens smutthull, kan være fatale. Har man vært fulltidsstudent uten å jobbe ved siden av, har man kun krav på barnebidrag og en engangsstønad fra NAV på 35263 kr.

Mammabloggene på nettet er fulle av bekymringsmeldinger fra gravide studenter. Mange er ikke klare over at de mister eller får redusert støtte hvis de føder på feil tidspunkt.

–  Foreldrepenger skal erstatte tapt inntekt ved fødsel. Ordningen tar ikke hensyn til hvorfor man ikke har vært i jobb, forklarer seniorrådgiver i Nav, Ellen M. Bøvre.

– Foreldrepenger fra Nav skal erstatte tapt inntekt ved fødsel, opplyser seniorrådgiver i Nav. Foto: Journalen Arkiv

Fra ressursperson til sosialklient

For nyutdannede som føder før de har fått sin første jobb kan dermed sosialstønad bli eneste utvei. Ingvild Jøranli tror at mange studenter vil kvie seg for å be om sosialhjelp.

–  Vi, nyutdannede studenter er jo ressurser i samfunnet. Det er ikke riktig at vi skal ende opp som sosialklienter fordi vi føder på feil tidspunkt. Selv ville jeg nok prøvd alle andre utveier før jeg søkte om sosialstønad, sier hun.

Komplisert regelverk

Jøranli mener regelverket rundt støtteordningene til foreldre er for komplisert. Siden mannen hennes også er nyutdannet student, uten opptjent rett til foreldrepenger, har hun og mannen brukt masse tid på å finne ut av hvordan de kunne løse situasjonen økonomisk. Ingvild var i den heldige situasjonen at hun hadde lite obligatorisk undervisning på studiet sitt og kunne dermed tilpasse studier og jobb, slik at hun også fikk krav på noe foreldrepenger.

–  Da jeg fant ut at jeg var gravid, begynte jeg å jobbe mye ved siden av studiene for å opptjene retten til foreldrepenger fra NAV. Det gikk jo utover studiene, så klart, men det var den eneste løsningen, sier hun.

Rett tid

Selv føler Ingvild Jøranli at tidspunktet rett etter endt studieløp er en perfekt tid å få barn på.

–  Jeg er i passe alder og trenger verken avbryte jobb eller studier for å ta permisjon. Og nå er jeg jo supermotivert for å gå ut i jobb, smiler hun.

Men tidspunktet er svært dårlig med tanke på de økonomiske støtteordningene.

–  Skulle jeg vært smart økonomisk burde jeg også ventet til jeg til jeg var over 30, sier Jøranli.

Eldre mødre

Førstegangsfødende i Norge blir stadig eldre. Jøranli tror mange utsetter å få barn til de er i fast jobb, nettopp på grunn av de dårlige økonomiske ordningene.

– Jenter tar lengre utdannelse nå enn før. Jeg tror det er en av grunnene til at alderen på førstegangsfødende går opp. Hvis politikerne ønsker å snu denne trenden, blir de nødt til å gjøre noe med de økonomiske rammene for studentforeldre, avslutter den nybakte moren Ingvild Jøranli.