En av tre sluttet

I 2009 hadde 635 personer journalistikk ved Høgskolen i Oslo som førstevalg. 73 fikk plass og møtte opp til første skoledag. I dag er det under 50 igjen.

Et problem

Studieleder for journalistlinjen, Anne Fogt, tror det kan være mange grunner til at studenter dropper ut.  
– Mange av de som starter er ikke sikre på om de vil bli journalister. Det er også mange som ikke helt vet hva utdanningen går ut på. Det forekommer at elever med gode karakterer velger journalistlinjen fordi de har muligheten til å komme inn. Mange oppdager at de ikke passer til yrket. Noen synes utdanningen er for praktisk, og noen synes den er for teoretisk, forteller hun.

– Vi skal ikke overfokusere på tallene, fordi vi ligger godt an i forhold til det gjennomsnittlige frafallet på bachelorutdanningen. Man pleier å regne det som vanlig at mellom en tredjedel og halvparten faller av i løpet av en bachelorutdanning. Men det er helt klart et problem, for vi vil helst at alle de 70 plassene skal være i bruk.

Fogt mener at utdannede journalister verdsettes høyere nå enn tidligere, og at det er en klar fordel å ha utdanningen.

Passer ikke for alle

Silje C. Andersen (20), Johanne Hoffart (21) og Line Orfjell (20) er noen av de mange som byttet linje etter et år på journalistikk. De mener undervisningsnivået er høyt, men at mange blir overrasket over hvordan det er å jobbe som nyhetsjournalist.

– Jeg tror det er mange grunner til at folk velger å slutte på journalistutdanningen. Opplegget er gjennomført, med mange eksterne forelesere og god variasjon. Men av ulike grunner er det ikke alle som passer til utdanningen, mener Andersen.
 

– Det er en praktisk utdanning. Det er lite akademisk, og man får ikke så mye tid til overs til å lese. I tillegg er stressnivået høyt, og det kan til tider være mye mas og jaging etter nyheter. Det er ikke alle som passer til det.
 

– Man blir kastet ut i journalistikken med en gang. Jeg tror mange er litt uforberedt, og innser at yrket ikke er helt slik de trodde, sier Orfjell.

Annerledes enn forventet

– Jeg tror at mange opplever studiet som annerledes enn de forventet. Man vil skrive dype artikler og redde verden. Men så er første året med nyhetsjournalistikk ganske stressende. Man innser at det er slik man må jobbe i minst ti år før man får en bedre jobb, og at det å være nyhetsjournalist ikke er det man har lyst til, sier Andersen. Hun savnet den akademiske delen, og tar nå kinesisk på Universitetet i Oslo.

– Journalistikk var ikke noe for meg. Men jeg angrer ikke på at jeg tok et år med det, for det var veldig lærerikt. Hoffart sluttet fordi hun synes det ble for praktisk, og har valgt å begynne på utviklingsstudier.

Orfjell likte at det var praktisk, men synes det ble for mye stress.
– Jeg synes det var stressende å hele tiden skulle finne en sak. Nyhetsjaget passet meg ikke i det hele tatt. Jeg hadde lyst til å bli journalist helt siden jeg var liten, så det var skuffende. Nå har jeg begynt på tekstforfatterstudiet på Westerdals, og jeg tror det passer meg bedre.

– Studiet er supert for dem det passer for, mener Hoffart. – Det er egentlig bra at det er høye krav, for da siler man ut de som ikke passer til journalistyrket.

Journalistlinjen er en av de mest populære utdanningene ved Høgskolen i Oslo, og hadde i år et inntakssnitt på 60.4 studiepoeng på ordinærkvoten.