Flere lærerstudenter til HiO
I år takket 4050 søkere ja til plassen på lærerstudiene i Norge. Det er en økning på 906 studenter siden 2008. Nå ønsker Høyskolen i Oslo(HiO) 60 nye studieplasser til lærerutdanningen.
- Vi har fått en reel økning i søkningen til lærerstudiene, sier Knut Patrick Hanevik, dekan ved lærerutdanningen på HIO.
Ønsker 60 nye plasser
Nytt av året er at studentene velger mellom to studieløp: En utdanning for 1.-7. trinn og en for 5.-10. trinn. Studentene trenger ikke lenger å mestre alle grunnskolefagene, men skal til gjengjeld få grundigere kompetanse i de fagene de velger.
Nå ønsker Hanevik 60 nye studieplasser til grunnskoleutdanningen 5.-10. trinn i 2011.
- Vi har satt oss et mål om å ha til sammen 200 studieplasser neste høst. HiO har landets største lærerutdanning. Hanevik mener et høyere antall studenter vil sikre at alle grunnskolefagene blir representert på Høyskolen. Han forsikrer at det vil følge med flere studielærere dersom de 60 studieplassene kommer på plass.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland lovet 375 nye studieplasser til neste år ved landets tre største lærerskoler i Trondheim, Bergen og Oslo.
Statlig rekrutteringskampanje
Knut Patrick Hanevik mener Kunnskapsdepartementets rekrutteringskampanje kan forklare hvorfor flere studenter trekkes til lærerutdanningen.
Målet med kampanjen er å øke statusen og antallet søkere til lærerutdanningene.
Mange nok allerede
Trude Wang Tørvik (20) og Mia Skjefstadmoen (19) er førsteklassinger på lærerutdanningen 5.–10. trinn.
- Vi synes jo at vi er mange studenter på utdanningen nå. Det bør ikke være om å gjøre å stappe flest mulig studenter inn i et klasserom, mener Trude.
- Selvfølgelig er det bra at flere av de som søker kommer inn, men de praktiske sidene er jeg skeptisk til, sier Mia.
- Da blir det 90 elever i hver klasse. Hvis det skjer må de i hvert fall gjøre noe med klasserommene og undervisningsmåtene.
- Hva synes dere om den nye delingen der man enten velger 1.-7. eller 5.-10.trinn?
- Tanken bak endringen er veldig bra. Den nye utdanningen gir oss dybdekompetanse i noen fag, men vi mister den bredden studentene hadde ved den tidligere ordningen, sier Trude.
- På små skoler kan dette bli et problem. Det er ikke sikkert småskolene har ressurser til å bare bruke meg i de fagene jeg har spesialkompetanse i. Da kan jeg ende opp med å måtte undervise i fag jeg ikke kan godt nok.