Støyklage rotet bort

– Det er altfor mye støy her. Etter jobb er jeg sliten og har behov for å være alene i stillhet, sier kafémedarbeider Kristin Fosshaug.

Støyproblemet ble tatt opp gjennom arbeidsmiljøutvalget (AMU) i 2009. Høsten 2010 skrev bedriftshelsetjenesten en rapport, som ble videresendt til daværende administrerende direktør for spisestedene.

Tidligere ble da Annas spiseri driftet av OAS (Oslo og Akershus studentsamskipnad), men siden januar i år har OAS vært en del av SiO (Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus).

Det var daværende direktør for spisestedene, Guri Skansen, som hadde ansvaret for å følge opp støyproblemet.

Nytt for ledelsen

Ny administrerende direktør i Studentkaféene AS, Alain Cléramboult, tok over stillingen etter fusjonen tidligere i år. Han sier at støysaken aldri ble overlevert ham.

– Jeg har ikke hørt noe om denne saken. Om de ansatte og studentene plages av akustikken der, må vi selvsagt få gjort noe, sier Cléramboult.

Fosshaug fortviler:

– Akustikere ble leid inn og de rapporterte at det må gjøres noe med akustikken her, men nå ser det ut til at saken har forsvunnet i byråkratiet. Da jeg spurte, fikk jeg høre at “det ligger hos høgskolen”. Det må ha stoppet opp der.

Seksjonssjef i avdeling for eiendom ved HiOA, Sven Olav Hagen, sier han ikke har fått noen rapport fra samskipnaden.

– Nei, vi har ikke hørt noe om dette. Om utbedringer skal gjøres, må vi få beskjed, sier han.

Plagsomt

Nina Alsborn og venninnene spiser ofte i Annas spiseri, men synes det er slitsomt å oppholde seg der lenge.

– Støynivået er for høyt til at det går an å være her lenge av gangen, forteller Alsborn.

Venninnene sier at de har forsøkt å jobbe med skolearbeid i kantina, men at det var umulig å være konsentrert i all støyen.

– Jeg kan nesten ikke høre meg selv tenke. De som jobber her burde hatt hørselvern, sier de.

Et kjent problem

Annas spiseri ble pusset opp sommeren 2008. Selv om akustikere da var involvert i prosjektet, ble det ikke gjort noe med akustikkproblemet.

- Den billigste og beste løsningen er å installere en takhimling med akustikkplater. Men siden høgskolen ønsker å bevare det originale taket, kan en ikke det, sier Tore Moen.

Gjennom Brekke & Strand Akustikk AS har han vært involvert i prosjekter på skolen tidligere. Moen forteller at kantineakustikken har vært et tema i mange år:

- Problemet i den kantina er hvelvingene i taket, som reflekterer lyd veldig godt. I tillegg er det nesten ingen absorberende flater i rommet, så all lyd blir kastet tilbake. Resultatet er cocktailparty-effekten: At alle snakker stadig høyere for å overdøve de andre i rommet.

Fagansvarlig for akustikk i Statsbygg, Tor Halmrast, kjenner også til problemene i kantina.

- Jeg var ikke selv direkte involvert i oppussingen av de gamle Frydenlundbygningnene, men jeg minnes spøker om at akustikken i Annas spiseri ga en feststemning tilsvarende to glass champagne på Theatercaféen, som også er kjent for klangfull akustikk, sier han.

Lover bedring

Kafédirektør Cléramboult sier at nå som Journalen har gjort ham oppmerksom på problemet, vil han følge opp saken.

– De ansatte skal trives på jobb. Jeg skal sørge for at det blir gjort noe med problemet, sier han.

Seksjonssjefen ved eiendomsavdelingen, Sven Olav Hagen, sier det ikke skal gå lang tid fra SiO gir beskjed, til utbedringene er gjort.

– Hvis vi får saken, skal det løse seg fort, sier han

Vanskelig for de med dårlig hørsel

Nærmere 90 prosent av alle med nedsatt hørsel opplever kantiner som ekstra vanskelige å oppholde seg i. Dette viser en rapport utarbeidet av Norsk institutt for by- og regionsforskning.

Norgens døveforbund sier at Annas spiseri vil være et vanskelig rom for dem som hører dårlig:

– Vi anbefaler at det ikke skal være mer enn 55 decibel (dB) bakgrunnsstøy i rom der man skal kunne snakke sammen.

Journalen tok med en lydtrykksmåler til kantina i lunsjen. Vi målte et gjennomsnittlig støynivå på 77dB(Aeq).

Brekke & Strand mener det er for høyt:

– Det er vanskelig å få et optimalt støynivå i kantiner, men 77dB opplever du som mer enn dobbelt så høyt som en vanlig samtale, så det er høyt.