Betaler dyrt for usikker framtid

Formaninger om en utrygg yrkesframtid stopper ikke David Andre Andersen (20). Han er fast bestemt på å realisere regissørdrømmen.

Filmstudent David Andre Andersen (20) er klar over at filmregissørutdannelsen på NISS ikke gir noen garantier for jobb. Han har slått seg til ro med at veien videre vil bli vanskelig. Foto: Jesper Nordahl Finsveen

– Jeg har alltid ønsket å fortelle historier. Film har bestandig fascinert meg, og jeg har lyst til å bruke filmmediet til å belyse temaer jeg er opptatt av, forteller David Andre Andersen (20).

På videregående bestemte han seg for å satse på en regissørkarriere. Han søkte seg inn på Norsk Institutt for Scene og studio (NISS), og går nå det andre året på regiutdannelsen.

Han har satt seg ett mål: å lage minst én spillefilm før han dør. 20-åringen er den første i hans familie som velger å satse på et utradisjonelt utdanningsløp.

– De fleste i familien min er utdannet innen helsesektoren. Men de støtter meg og valget mitt hundre prosent.

Når han snakker med jevnaldrende om utdanningen sin, får han utelukkende positiv og støttende respons.

– Men snakker jeg med folk over 30 år, merker jeg at de er litt mer skeptiske og bekymret for at jeg ikke skal klare å leve av dette.

KarriererådgiverGisle Hellsten mener man bør velge utdannelse med hjertet og hjernen. Pressefoto: Brian Olguin– Vanskelig å få drømmejobben

– Samfunnet trenger drømmere, de som tør å satse utradisjonelt. Knallhard jobbing er nødvendig for å få den utradisjonelle jobben. Jeg applauderer de som tør.

Det sier leder av karrieresenter ved Universitetet i Oslo (UiO), Gisle Hellsten. Han legger til at det er viktig for studenter som sikter seg inn mot såkalte "utrygge" yrker, å være klar over hvor vanskelig det kan være å få drømmejobben.

– Det er det dessverre ikke alle som gjør. Mange får seg en a-ha-opplevelse under studiene, sier Hellsten. Han legger til at det er en viktig årsak til frafall under høyere utdanning.

Økonomisk usikkerhet

Andersen er fullt klar over at han går en yrkesmessig usikker framtid i møte. Det er få norske regissører som klarer å slå gjennom, og de fleste stillingene er prosjektbaserte. Dessuten koster utdannelsen på NISS 70.000 kroner i året, det vil si 210.000 kroner for en treårig bachelorgrad. I tillegg kommer lån og stipend fra Lånekassen.

– Jeg kjenner på denne usikkerheten hver eneste dag. Det er klart jeg er redd for å svi av to hundre tusen kroner uten å få jobb. Men likevel har jeg troen på at jeg skal klare det.

Flere av medstudentene hans har imidlertid valgt å slutte på NISS. Han tror det skyldes frykten for å ikke være god nok, og ønsket om å finne seg en tryggere jobb.

EvaDahr.jpg– Det er fantastisk gøy å jobbe med film, men man må være forberedt på å leve i konstant usikkerhet og sørge for å ha et lavt personlig forbruk, forteller Eva Dahr om regissørjobben. Foto: Privat- Svært vanskelig å leve kun av regissørjobben

Regissør Eva Dahr har hatt regi på produksjoner som Himmelblå, Hotel Cæsar og Mars & Venus. Hun sier at unge, nyutdannede regissører må være innstilt på hard jobbing for å overleve.

– Det er fantastisk gøy å jobbe med film, men man må være forberedt på å leve i konstant usikkerhet og sørge for å ha et lavt personlig forbruk. Man vet aldri om man kommer til å tjene like mye den neste måneden.

Hun har selv tre barn, og forteller at et godt samarbeid med ektemannen har vært avgjørende for å få det til å gå rundt.

Utdannelsen tok hun på medielinjen ved Høgskulen i Volda, og hun sørget tidlig i karrieren for å skaffe seg bred erfaring. Hun jobbet blant annet som script og klippeassistent på andres produksjoner for å lære mest mulig om filmbransjen.

– Som frilanser er man avhengig av å ha flere ben å stå på. Jeg har laget en del oppdragsfilmer fra museer, bedrifter, Forsvaret og Flyktninghjelpen for å holde meg aktiv.

I tillegg har hun jobbet i reklamebyrå og som konsulent ved Norsk Filminstitutt. Hun tror det er svært vanskelig å leve kun av regissørjobben i Norge.

Vil kutte i filmstøtten

Foreslåtte kutt i statsbudsjettet gjør det desto vanskeligere å få innpass i bransjen.

NRK skriver at Høyre og FrP foreslår å kutte støtten til Filmfondet med ytterligere 32,5 millioner kroner i statsbudsjettet for 2014. Støtten vil da bli på 409 millioner kroner.

Leif Holst-Jensen, generalsekretær i Produsentforeningen, frykter at regjeringens kuttforslag vil svekke den norske filmindustrien betraktelig.

– Det blir vesentlig færre filmer og et svekket tilbud til publikum. Filmbransjen her i landet har hevdet seg godt de siste årene, og hevder seg på et godt europeisk nivå. Nå kan vi bli satt vesentlig tilbake, sier Holst-Jensen til NRK.

– Kuttet i statsbudsjettet øker ikke akkurat motivasjonen min til å lage film i Norge, kommenterer Andersen.

Akademisk toppidrett

Innen kunst- og humaniorafag, er det spesielt vanskelig å få drømmejobbene, mener karriererådgiver Hellsten. Han nevner spesielt forlagsbransjen som vanskelig å få innpass i. Ingenting er umulig, sier Hellsten, men advarer mot skylapper når man driver med det karriererådgiveren kaller "akademisk toppidrett".

– Én-til-én-jobbene, som jeg kaller det, er særlig vanskelig å få. Det er jobbene som har direkte tilknytning til hva man er utdannet i. Én-til-én-jobben i Andersens tilfelle, er filmregissør.

Hellsten har følgende råd til studenter som velger utradisjonelle yrkesveier:

– Sats, men orienter deg. Still deg selv spørsmålet: har du det som kreves? Hvis du mener at du har det, er det fremdeles ingen garantier for suksess. Da er det viktig å ha både en plan B og en plan C. En større grad av selvpromotering, nettverksbygging, kreativitet og forretningssans er viktige faktorer en må ha hvis man skal klare seg i utrygge yrker, råder han.

Wall of fame- Målet er å regissere spillefilmer. Gjør jeg det bra får jeg kanskje en plass på denne veggen, sier AndersenIngen plan B

Andersen har ingen reserveløsning dersom regikarrieren skulle bli vanskelig å realisere.

– Hva jeg gjør hvis ikke dette går? gjentar han, og fortsetter:

– Jeg vet ikke. Jeg er innstilt på å begynne på bunnen og hente kaffe de første årene. Så lenge jeg får ta del i en filmproduksjon, er jeg på rett vei.