Internett og sosiale medier har skylden En av seks er bekymret for nettsikkerheten
Det viser en fersk undersøkelse fra Teknologirådet og Datatilsynet.
Hele 16 prosent av den norske befolkningen har unnlatt å gjøre nettsøk fordi de har vært usikre på hvordan søke-opplysningene kan bli brukt senere. Det forteller rapporten Personvern 2014 – Tilstand og trender (PDF) som i dag ble lagt frem i forbindelse med den internasjonale personverndagen som markeres i dag.
Formålet med denne merkedagen er å gi opplysning til befolkningen om hvilken privat informasjon som blir samlet, og hva det brukes til. Dagen brukes også til å rette søkelys på rettighetene alle borgere har. Dette skriver Aftenposten.
Større oppmerksomhet rundt personvern
Etter Snowden-avsløringene som ble kjent i juni 2013, har personvern og datasikkerhet blitt mye omtalt i media.
Edward Snowden, som utførte oppdrag for etterretningsorganisasjonen National Security Agency (NSA), avslørte en rekke sider av NSAs overvåkningsvirksomhet til utvalgte medier i sommer.
De hemmeligstemplede dokumentene han delte med journalister, gjør at USA har siktet han for spionasje. De krever ham utlevert fra Russland, der han nå oppholder seg i asyl.
Rapporten bruker Snowden-avsløringene fra juli i fjor som bakteppe, og spør seg: Hvor opptatte av personvernet er nordmenn? Er norske nettbrukere bekymret for overvåkning når de ferdes i det digitale universet?
Rapporten kunne slå fast at 9 prosent av de spurte har unnlatt å informere om kritikkverdige forhold, fordi de har vært usikre på hva opplysningene senere kan brukes til.
Unnlater å foreta søk.16 prosent av de spurte unnlater nettsøk på grunn nettusikkerheten. Skjermdump: Personvern 2014 – Tilstand og trender Bekymret for nedkjølingseffekten
I rapporten står det om nordmenns nedkjøling. Dette begrepet beskriver usikkerheten som noen opplever når de legger igjen personlige opplysninger på et nettsted, som for eksempel i en nettbutikk. Begrepet kalles «chilling effect» på engelsk.
I rapporten uttrykkes det en bekymring for ytringsfriheten, dersom denne nedkjølingen fortsetter å eskalere.
«Vi kan for eksempel unngå å låne en bestemt bok på biblioteket eller å ringe psykologen, i frykt for hvordan disse opplysningene eventuelt kan bli brukt senere», heter det i rapporten.
– Jeg må si jeg er overrasket over tallene på nedkjøling. Vi kan se de første tegnene her til at folk har begynt å legge bånd på seg med tanke på hva de gjør, sier Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon til Aftenposten.
Hør hva ansatte og studenter ved Høgskolen i Oslo tenker om personvern: