Studenter sliter mer enn røkla
Dersom en legger sammen studier og annet arbeid jobber studenter mer enn den gjennomsnittlige nordmannen.
- Det blir fort opp i en 50 timer i uka, forteller Michael Ross om det å kombinere studier og svømmeleksjoner. Biologistudenten står midt oppi dampen på Frogner bad og er i gang med en av ukas fem jobbøkter. Etter å ha satt i gang ti raske intervaller, etterfulgt av noen faglige spørsmål fra ungene i bassenget, har tjuefemåringen tid til å svare på noen raske spørsmål.
- Jobben er veldig givende og det er moro å hjelpe ungene til å bli bedre svømmere, men ofte har det blitt mye på en gang. Jeg skulle gjerne ha gitt mer, både som arbeider og som student, sier Ross.
Har møtt kritikk
Tall fra henholdsvis Nokut om heltidsstudenter og SSB om yrkesaktive, der sistnevnte inkluderer deltidsansatte, viser at studenter sliter mer enn folk flest. Ifølge statistikken bruker gruppa i gjennomsnitt rundt 36 timer i uka på studier og betalt arbeid.
Tallene kommer i kjølvannet av flere medieoppslag, der blant annet kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har etterlyst strengere krav til elevene. I tillegg har studentene møtt kritikk fra akademisk hold.
- Det er for tabloid å si at elevene er late, men det er ikke kultur for hardt arbeid. Altfor sjelden møter man intellektuelt sultne studenter, uttalte professor Bernt Hagtvet til Aftenposten i forrige uke.
- Mer nyanse
Leder for Norsk Studentorganisasjon, Ola Magnussen Rydje, mener at tallene viser et mer nyansert bilde av studenthverdagen.
- De aller fleste må jobbe ved siden av studiene. For studenter er studiestøtte først og fremst en sekundærinntekt, sier Rydje og frykter at økonomi kan bli avgjørende for akademiske prestasjoner.
Store forskjeller
Her viser han til at seks av ti studenter ikke får støtte hjemmefra, og at de fleste av disse må jobbe mye ved siden av studielånet.
- Å få støtte hjemmefra kan frigi mer tid til å studere og med store økonomiske forskjeller er det ikke like muligheter for alle, fortsetter studentlederen som heller ikke utelukker at det finnes late elever.
- Noen jobber for lite og det er nok større forskjeller på studenter nå enn før, men jeg tror ikke at vi har blitt noe særlig verre i løpet av de siste årene, mener Rydje.