Styrket beredskap på HiOA

Tor Gustav Hoveland ble ansatt som leder for sikkerhet og beredskap på HiOA i mars. Han har 30 års erfaring fra politiet, hvor han de siste 5 årene jobbet som lærer ved politihøgskolen, ifølge hioa.no. Han forteller at fokuset som har vært på sikkerhet og beredskap de to siste årene er et helt annet enn tidligere.

– Etter 22. juli 2011 "våknet" hele Norge og vi tenker sikkerhet og beredskap på en helt annen måte enn tidligere. I 2011 ba Kunnskapsdepartementet høgskolesektoren om å lage beredskapsplaner. Dette har vi gjort og det er noe vi også trener på. Selv om man ikke kan forberede seg på absolutt alle scenarier som kan skje, mener vi at vi er beredt til å møte alle uønskede scenarier. Vi håper jo selvfølgelig at slik ikke vil skje oss, forteller han til journalen.

Hovland sier det er vanskelig å si noe om sannsynligheten for at slike ting skal skje, men at det er politiet som har den viktigste rollen i de eventuelle, mest alvorlige episodene.

– Vi har beredskapsplaner her på skolen. Når det gjelder de mest alvorlige episodene er det politiet som leder arbeidet og høgskolen får en mer aktiv rolle etter at politiet er ferdige med arbeidet sitt.

For eksempel trekker han frem at psykososial omsorg vil være et viktig område i etterkant av en alvorlig krisesituasjon, noe Høgskolen har en konkret plan på. De to siste årene har det på HiOA blitt satt et stort søkelys på dette området og alt som omhandler sikkerhet og beredskap.

– Det ble jobbet med dette tidligere også, men ikke like intensivt med beredskapsplanene, som de to siste årene.Jeg har vært ansatt her siden mars 2014 noe som er en del av satsningen til høgskolen. Vi bruker mye ressurser på å trene og holde oss oppdaterte. 

Utdanningsdektoratet har laget en veileder

Utdanningsdirektoratet har også kommet med sine midler for å forebygge vold og trusler i den norske skole. I etterkant av skoleskytingen som fant sted i Finland i 2008 laget de et skriv som heter "veileder for skolens møte med trussler og vold". I dette skrivet tar de for seg konkrete punkter for god forebygging, beredskap og håndtering av en slik reell situasjon.

Forebygging er avgjørende

Politiførstebetjent Øyvind Haslestad jobber ved avdeling for forebyggende på Grønland Politistasjon. Han legger vekt på at det forebyggende arbeidet er viktig for å unngå slike krisesituasjoner. Personer som begår slik terror er ofte sinte på skolen, sinte på samfunnet, blir mobbet, sinte på vennene sine osv. eller de kan være påvirket av en voldsverden som spill og voldsmiljøer, forteller han.

– Jo tidligere man avdekker ting, jo bedre er sjansene for at det skal gå bra. Foreldrene er svært viktige. Noen ganger oppdager også skolene at ting ikke er som de skal og da kan de sammen med foreldre og barnevernet prøve å gjøre det bedre. Noen ganger går det så langt at politiet blir inkludert eller treffer personer på gaten som har havnet utenfor. Vi skriver mange bekymringsmeldinger.

Førstepolitibetjenten sier at det er mange som gjør mye bra på flere arenaer, i Norge, for å inkludere. Han trekker frem skolesystemet, fritidsaktiviteter og idretter.

– Det norske skolesystemet er inkluderende. De er opptatt av at alle skal ha det bra og at alle skal være med. Uten å generalisere er det norske skolesystemet ganske annerledes enn for eksempel i Finland og USA. I USA er også tilgangen til våpen mye større enn her.