Tilrettelagt realfagsutdanning i Afrika
Astrid Sinnes vil ha mer fokus på bærekraftig og tilrettelagt utdanning i land sør for Sahara.
Førsteamanuensis ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Astrid Sinnes, mener det er store kjønnsforskjeller i realfagsutdanningen, særlig i de fattigste landene.
Kjønnsnøytral utdanning best
Som doktorgradstudent dro Sinnes til det sørlige Afrika og deltok i to tiltak. Begge skulle prøve å gjøre naturfag mer appelerende til jenter. Det ene tiltaket var svært "kvinnevennlig" kun bestående av kvinnelige prosjektledere der all undervisning var tilrettelagt jenters behov. Det andre tiltaket var kjønnsnøytralt med fokus på kvalitet og individualitet.
– Det kjønnsnøytrale tiltaket viste seg å være det mest bærekraftige. Satt man fokus på den individuelle eleven og ikke bare kjønnet, ble resultatene også bedre, forteller Sinnes.
Onsdag arrangerte Høgskolen i Oslo og Akershus dagskonferanse for Forskning innen utdanning og utvikling. Et av temaene konferansen tok opp var jenter og utdanning i Afrika sør for Sahara. Ut fra et forskningsperspektiv, brukte førsteamanuensis ved NMBU, Astrid Sinnes, analyser fra sin doktorgrad til å understreke store kjønnsforskjeller innen enkelte utdanningsområder.
Mer relevant utdanning
Sinnes har gjennom flere år arbeidet med bistandsprosjekter for å gjøre realfagsutdanningen mer bærekraftig for fremtiden. Hun var prosjektleder for Project SUSTAIN som fungerte som et samarbeidsprosjekt mellom universiteter i Norge, Malawi, Sør-Afrika og Zambia. Prosjektets hovedfokus var å gjøre realfagsundervining mer relevant for dens kontekst. Et av målene som Sinnes har vært opptatt av, er å forberede afrikanske studenter på de kommende klimaendringene.
– Enten man innser det eller ikke kommer dramatiske klimaendringer til å være gjeldende i fremtiden. Disse endringene kommer til å ramme fattige kvinner hardest, hevdet førsteamanuensisen under konferansen i går.
Hun tror også kvinner vil kunne interessere seg for og delta mer i realfagsundervisning om den var bedre tilrettelagt for det miljøet de lever i.
– Det viktigste er at man er bevisst på det kjønnsperspektivet som er gjeldende, forklarer Sinnes.
SUSTAIN oppnådde positive resultater i følge Sinnes, og forteller at myndighetene i de afrikanske samarbeidslandene har lovt å følge opp initiativet.
Fokus på kritisk tenkning
Etter mye bistandsarbeid i den sørlige delen av Afrika har Sinnes det hun mener er oppskriften på suksess. For å forberede elevene på en fremtid med store klimaforandringer er det noen punkter skolene må fokusere mye på. Blant disse ramser Sinnes opp tverrfaglighet, å gjøre tanke til handling og kontekstuell kunnskap.
– Det holder ikke lenger med teoretisk kunnskap. Skolene må etterstrebe kreativitet, innovasjon og kritisk tenkning. Spesielt kritisk tenkning, det er helt essesielt, sier Sinnes.
Hun fortsetter med at svært få afrikanere stiller seg kritiske til vesten. Flere dyktige professorer hun har møtt så det som umulig å tvile på informasjon sendt fra USA og Europa. På konferansen fortalte Sinnes at hun hadde spurt en afrikansk professor om hvorfor han gjenga alt han leste fra vestlige dokumenter.
Mener du det samme som de skriver her bare fordi det kommer fra vesten, spurte jeg. Han trakk på skuldrene og fortsatte å skrive.
FNs tusenårserklæring
Likestilling i utdanning er særlig relevant nå som vi nærmer oss år 2015. Ved FNs Tusenårserklæring fra 2000 vedtok utvalget at alle medlemslandene var forpliktet til å jobbe mot å eliminere kjønnsforskjeller i alle utdanningsnivåer. Dette innen 2015. Astrid Sinnes forteller til Journalen at målet om eliminering av kjønnsforskjeller ikke er nådd.
– Det er fortsatt en lang vei å gå, sier hun.
Naturfag, matematikk og teknologi er de utdanningsområdene med størst kjønnsforskjeller i de fattigste landene i verden.
– Flere jenter er i skole i dag enn tidligere, noe som er positivt. Det viktigste nå er å forbedre kvaliteten på utdanningen og utvikle den i en bærekraftig retning, mener Sinnes.