Ny offensiv mot regjeringens miljøpolitikk
Miljøorganisasjoner krever nå et framtidsombud for å stanse det de mener er grunnlovstridig miljøpolitikk.
Jusprofessor Beate Sjåfjell er en av de som nå mener at oljeboring i nordområdene strider mot grunnlovens miljøparagraf §112, bl.a. i en ytring på nrk.no og i Dagens Næringsliv. Hun sier til Journalen at hvis staten nå tildeler lisenser etter 23. konsesjonsrunde, vil dette kunne angripes på grunnlag av §112.
– Vi har et sterkt naturvitenskapelig faktagrunnlag for å vite hva vi må gjøre for å kunne ha et håp om å unngå irreversible farlige klimaendringer. På det grunnlaget kan vi si at å sette i gang med ny storstilt oljeutvinning i de sårbare nordområdene, er så opplagt i strid med det som må gjøres for å nå togradersmålet at det er i strid med grunnlovens §112, sier Sjåfjell.
Beate B. Ekeberg er fagdirektør ved Klima- og Miljødepartementets Hav- og forurensningsavdeling. Hun påpeker at grunnloven §112 gir et betydelig rom for skjønn, og er uenig i at oljeutvinningen i nord nødvendigvis er grunnlovsstridig.
– Når man skal vurdere tiltak opp mot Grunnloven §112, må også tiltak som trekker i motsatt retning regnes med. Dette er jo ikke snakk om enveisløsninger på klima- og miljøfeltet. I sum viser de mange klima- og miljøtiltakene regjeringen har vedtatt at den bygger sin politikk på forvalteransvaret og føre-var-prinsippet i tråd med grunnloven § 112, sier Ekeberg.
Framtidsombud
Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon Spire jobber sammen med mange andre miljøorganisasjoner for å opprette et framtidsombud som skal beskytte fremtidige generasjoners grunnlovsfestede rett til et levelig klima og miljø.
– Ombudet er ment å følge opp de lovene som allerede eksisterer, som for eksempel grunnloven. Det er allerede mer enn nok ting som skal regulere måten vi forvalter kloden på som ikke følges opp i dag. Vi har sett at lover i seg selv ikke er nok, så vi trenger en instans som følger opp når lovene ikke følges, sier leder Mari Gjengedal.
Klima- og miljødepartementet sier til Journalen at de setter stor pris på Spires og andre sivilsamfunns-organisasjoners arbeid og engasjement for klima og miljø og fremtidige generasjoner, men at de ikke har tatt stilling til forslaget om et framtidsombud.
– Det er i og for seg interessant, men et eventuelt behov må ses i lys av de føringer som følger av Grunnloven §112, regjeringens politikk som i tråd med denne bestemmelsen bygger på forvalteransvaret og føre-var prinsippet og allerede eksisterende organer som er satt til å kontrollere forvaltningen, herunder Sivilombudsmannen og Barneombudet, sier Beate Ekeberg i departementet.
Se leder i Spire Mari Gjengedal fortelle om framtidsombudet:
Sterke motkrefter
Spires leder mener det krever store endringer på samfunnsmessig og individuelt plan hvis vi virkelig skal få gjort noe med klimaet.
– Mennesker må endre måten de lever på. Det vet alle politikerne, men det er såpass drastisk at det tør de ikke, siden de ikke vil miste makten sin. Man har istedet prøvd å kjøpe seg fri med kvoter og lignende virkemidler. Men nå er det ganske mange flere aktører som snakker realistisk om å endre konkrete ting. Det er der den politikervirkeligheten kræsjer med resten. Spesielt den regjeringen som sitter nå begynner å få problemer med å klare å legitimere den politikken de fører, sier Gjengedal.
– Statoil drives som et privat selskap, selv om hovedeieren er den norske stat, og dette er jo problematisk i seg selv. Staten kunne tatt mye tydeligere styring, men det er en tendens i norsk statlig eierskapspolitikk at man ikke skal blande seg mye i daglig drift. Det er en høy terskel for å gripe inn i Statoils virksomhet, forteller koordinator for Spires klimautvalg Are Skau.
Han mener fraværet av ingripen hemmer håndhevelsen av juridiske bestemmelser.
– En ting er at man er redd for makta og ikke tør å gjøre drastiske tiltak fordi de kan være upopulære, men det andre er den generelle tendensen i all politikk, at store økonomiske hensyn som regel går foran. Så lenge det er sterke økonomiske krefter med i bildet som man i tillegg heller ikke ønsker å ta særlig kontroll over, så blir det vanskelig å innføre både god klimapolitikk og annen god politikk som går på tvers av økonomiske hensyn, sier han.
– Søksmål kan bli nødvendig
Er det større sannsynlighet for at loven blir fulgt med et framtidsombud enn i dag?
– Det kommer helt an på hvordan et slikt framtidsombud blir utformet, hva slags kompetanse det ombudet vil ha, hva de kan fatte vedtak om eller komme med uttalelser om og hva slags konsekvenser det eventuelt skal ha hvis man ikke følger de anbefalingene eller vedtakene som formulert fra framtidsombudet. Hvis vi tenker på barneombudet, har det nok også hatt en del betydning for hvilken innflytelse barneombudet har hatt i den offentlige debatt, hvilken person som har hatt den rollen, forteller hun.
– Vi har allerede det rettslige grunnlaget, kunnskapen, og det folkelige engasjementet for å gå videre. Likevel er det fortsatt et gap mellom de beslutninger som tas på øverste hold, og denne kunnskapen, de rettsreglene og det engasjementet. Hva som er den beste måten å få bygd en bro over dette gapet på vet jeg ikke, men jeg er generelt positiv til at forskjellige organisasjoner jobber med dette på den måten som de mener er best.
Er det straff som må til for at staten overholder de lovene som er satt, eller holder det med massemobilisering?
– Det gjenstår å se. Det er mye positivt som skjer når det gjelder mobilisering, men det er sterke krefter som vil holde igjen, som vil ha mest mulig profitt ut av de fossile ressursene mens de fortsatt kan.
Sjåfjell tror ikke situasjonen kommer til å være uavklart i all framtid.
– Da grunnlovsbestemmelsen ble skjerpet i mai i fjor ble det klargjort en gang for alle at staten har en plikt. Nå har saken to valg, enten skjer det nok pga all mobiliseringen, og det viser seg at vi har modige politikere som tør å ta de grepene som skal til, ellers så kommer det til å bli søksmål fra flere organisasjoner som går sammen om dette, sier hun.