Ny HiOA-utdanning: Skal lære bort ekstremisme
Til høsten blir Høgskolen i Oslo og Akershus den første skolen i Norge som tilbyr faget «Kunnskap om ekstremisme og radikalisering». Kursleder Lars Gule vil å rekruttere politifolk, helsepersonell og lærere til den nye utdanningen.
– Vårt mål er å gi studentene kompetanse om fenomenet ekstremisme. Med økt kunnskap vil de ha bedre forutsetninger for å forebygge og forhindre radikalisering, sier Lars Gule, som er førsteamanuensis på HiOA.
Kurset gjennomføres på deltid med tre samlinger i løpet av høsten 2015. Semesteret avsluttes med en eksamen som gir 15 studiepoeng. Kurset har så langt 46 søkere. Gule håper å rekruttere personer som jobber i førstelinjetjenesten.
– Det er politifolk, helsesøstre, barnevernet, sosialarbeidere og kriminalomsorgen som møter utfordringene i sitt arbeid. Vi ønsker en bredt sammensatt gruppe der vi også kan utveksle erfaringer, sier han.
Hovedtemaene for kurset er ekstremisme, konspirasjonsteorier, hatprat og relevant lovgivning.
Mer enn IS
PST, regjeringen og norske medier vier mye oppmerksomhet til islamistisk ekstremisme. Lars Gule understreker at problemet er langt større enn som så.
– Ekstremisme er så mye. Å tale imot verdens fremste forskere og mene at vaksiner gis til mennesker fordi myndighetene vil skade oss er ekstremt. Å mene at jødene styrer verden er ekstremt. Vårt kurs skal ikke ha et overfokus på islam, men på ekstremisme som fenomen, sier Gule.
– Ingen muslimer har noen gang begått et politisk motivert drap på norsk jord. Høyreekstreme har derimot begått over hundre drap, og en rekke voldshandlinger, sier han.
Gule vil bruke mye tid på å forelese om hvorfor konspirasjonsteorier kan avle vold.
– Konspirasjonsteoriene undergraver tilliten til regjeringen og myndighetene, noe som legaliserer vold. Breiviks angrep er et eksempel på det, sier han.
Underforsket tema
– Hva er det viktig at studentene dine gjør for å forebygge ekstremisme?
– Det skal vi spørre dem om. Jeg tror ikke det finnes én formel på hvordan man oppdager og forebygger dette. Derfor vil vi ha folk med ulik erfaring som kan dele sin kunnskap, sier Gule.
Han vil gi studentene en «verktøykasse» de kan bruke i sitt daglige virke.
– Vi skal lære dem språklig presisjon, vi skal hjelpe dem med å identifisere fenomenet og vi skal forsøke å lære hvordan man skiller mellom voldelig og ikke-voldelige ekstremisme. Studentene må også evne å konfrontere alle typer ekstremisme.
Gule forteller at det finnes svært lite data som forteller hvor mange ekstremister som finnes i Norge.
– Vi vet ikke hvor mange som sympatiserer med IS, eller hvor mange som mener at regjeringen er landsforrædere på grunn av innvandringspolitikken de fører. Dette er et underforsket tema, sier Gule.