Misfornøyd med HiOAs regelbrudd

– De prøver å sluntre unna. Å tilby eksamen på begge målformer er ekstra jobb, men lovpålagt, sier student og nynorskbruker Borghild Frøysa (22).

Hun har nylig sendt en klage til HiOA på at hun ikke fikk utdelt eksamensoppgaven på nynorsk. De siste årene har hun gjentatte ganger gjort det samme.

Språkrådet er kritisk

Hun får støtte av Språkrådet, som nylig kritiserte HiOA i et brev til skolen.

– Det er bekymringsfullt at en del universiteter og høyskoler ikke tar studentenes språklige rettigheter på alvor, skriver Språkrådets seksjonssjef Kristin Solbjør i en e-post til Journalen.

Universitas forteller at Norsk Målungdom har fått inn klager fra alle de største lærestedene og har måttet opprette en egen klageportal.

Regelbrudd

Å ikke tilby eksamen på nynorsk er et regelbrudd.

I følge Kulturdepartementets Forskrift om målform i eksamensoppgåver er studiestedene forpliktet til å tilby eksamen på begge målformer.

HiOA beklager

Studiedirektør ved HiOA Marianne Brattland beklager.

– Det har blitt gjort noen dumme og leie glipper, og det er jeg den første til å beklage, sier Brattland. – Alle våre studenter skal kunne velge målform på eksamen. Dette følger vi selvsagt opp.

På spørsmål om hvordan det kunne skje gang på gang med Frøysa, svarer Brattland at HiOA har tatt opp problemet med det fakultetet og de faglærerne det gjelder. Brattland presiserer at alle studenter som krysser det av i StudentWeb, skal få eksamen på nynorsk.
– Men jeg kan beklage at dette ikke har vært tilfelle for den aktuelle studenten, sier Brattland om regelbruddene.

Kan være tidsbesparende

Det finnes ingen sanksjon eller straff for de som ikke følger Kunnskapsdepartementets forskrift. Torgeir Mortensen i Universitas påpeker i en kommentar i studentavisa at lærestedene tvert i mot kan spare tid og penger på bryte den. Studiedirektør Brattland tilbakeviser at HiOA ser på dette som en gevinst.

– Vi har ikke ønsket å bryte loven. For å sette det i perspektiv: 99 prosent av våre studenter får eksamen på begge målformer. Og vi følger opp slik at det ikke skal skje feil.

Noregs Mållag misfornøyd

Leder i Noregs Mållag Marit Aakre Tennø er kritisk til at lærestedene kan bryte reglene uten konsekvenser.

– Det er problematisk at de bevisst kan motarbeide nynorskbrukernes rettigheter, sier Aakre Tennø.

Noregs Mållag har ikke diskutert om de selv kan ta noen konkrete grep, men Aakre Tennø synes bøter kan være en god idé. Hun ble selv aktiv i målbevegelsen fordi hun  opplevde at NTNU ikke brydde seg om nynorskbrukernes rettigheter.

Vil innføre smilefjes

Universitas foreslår at Språkrådet bør sette karakterer eller smilefjes på lærestedene etter hvordan de følger nynorskbrukernes rettigheter. Det trekker Aakre Tennø frem som en spesielt god idé.

– Det er en interessant tanke, det må svi litt. Språkrådet er statens politi i språksaker og skal ha den makten. Saker som dette er et tegn på at noen læresteder ikke har behov for å ta språket rundt seg alvorlig nok, sier Aakre Tennø.

Språkrådet tar grep

Språkrådet viser ikke den samme begeistringen for Universitas' forslag.

– Det burde ikke være behov for et system med smilefjes for at institusjonene skal følge lovverket. Dette handler om respekt for regelverket og respekt for studentene, mener Solbjør i Språkrådet.

Språkrådet følger imidlertid opp regelbruddene gjennom klagesaksbehandling og ved å tilby kurs for lærestedene som bryter reglementet.

– I tilfeller der institusjoner bryter regelverket gjentatte ganger, kan vi også ta opp saken med Kunnskapsdepartementet, forteller Solbjør.